Håkon Angell i LOs juridiske avdeling misliker at ESA ikke lar Høyesteretts avgjørelse i verftssaken ligge.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
Høyesterett kan bli satt til side
Utenlandske arbeidere ved norske verft har så gode lønnsvilkår, at det kan være i strid med EØS-avtalen. Brussel vurderer omkamp.
frode@lomedia.no
Mange trodde siste ord var sagt 5. mars 2013. Da avviste Høyesterett påstandene fra NHO og åtte norske verft om at lønnsvilkårene for utstasjonerte arbeidere ved norske verft må senkes på grunn av EØS-avtalen.
Les også: Full seier til LO og Fellesforbundet (05.03.2013)
Men NHO ga seg ikke. Før jul i fjor sendte NHO en klage til ESA, som overvåker EØS-avtalen, med påstand om at Høyesteretts avgjørelse er i strid med EØS-avtalen. Saken har vakt interesse i ESA, og overvåkerne sendte i januar brev til arbeids- og sosialdepartementet med flere spørsmål om hvordan det er mulig at Høyesteretts avgjørelse kan være i tråd med EØS-avtalen.
Den statlige oppnevnte Tariffnemnda har midlertidig gjort deler av tariffavtalen til et lovfestet gulv i verftsbransjen. Dette har falt arbeidsgiverne tungt for brystet, og disse vilkårene var stridens kjerne i Høyesterett.
Uenighet om norske vilkår
ESA peker på at Høyesterett har gjort andre vurderinger av norsk arbeidsliv, enn de vurderingene som tidligere har blitt gjort av Efta-domstolen. Efta-domstolen er satt til å tolke EØS-avtalen. Denne domstolen har valgt å prioritere konkurranse i arbeidsmarkedet, mens Høyesterett la mer vekt på beskyttelse av arbeidstakerne.
Høyesterett uttalte at utenlandske verftsarbeidere skal ha dekt reise, kost og losji, jobbe like korte uker som norske arbeidere, samt få tillegg for overnatting utenfor hjemmet. NHO mener dette er i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv. Dette direktivet setter grenser for hvor bra minstelønn nasjonale myndigheter kan kreve at arbeidsgiverne gir utenlandske arbeidere.
Undring i LO
Jubelen sto i taket på Youngstorget da Høyesterett ga full støtte til statens og LOs syn i verftssaken i mars i fjor.
LO-advokat Håkon Angell stiller seg undrende til at ESA ikke har avsluttet saken, som alene ble bragt inn som ledd i en omkamp om verftssaken.
– Når Høyesterett enstemmig har funnet at det ligger tunge samfunnshensyn til grunn for denne avgjørelsen, bør ESA være svært forsiktig med å gå videre med saken.
En ny rettssak i Finland om lønnsforhold for polske arbeidere ved et kjernekraftverk vil kunne ha betydning for hvordan ESA ser på den norske verftssaken. Den finske saken er nå til vurdering i EU-domstolen, og det kan være at ESA vil se på denne avgjørelsen. ESA har ikke åpnet sak mot Norge, men så langt bare stilt spørsmål.
Saken ikke avsluttet
Arbeids- og sosialdepartementet svarte ESA i mars, og støtter i sitt brev Høyesteretts avgjørelse. ESA ber departementet gjøre sin vurdering av Høyesteretts konklusjoner. Men departementet går ikke inn i en diskusjon om enkeltpunkter. Departementet hevder at retten har gjort en avgjørelse i tråd med EØS-regelverket og peker på at saken ble grundig vurdert. Saken var i Høyesterett i fire dager, noe som er uvanlig lenge, partene hadde sju advokater til stede, og det forelå flere tusen sider med grunnlagsdokumenter.
Etter Norges svar til ESA i mars, har det ikke vært nye initiativ i saken. Men den er heller ikke avsluttet.
Informasjonssjef Andreas Kjeldsberg Pihl hos overvåkerne i ESA opplyser at de ikke har lagt saken død.
Det betyr at ESA ennå ikke har vært villig til å gi Høyesterett siste ord i denne saken.
Angell frykter ikke «finsk smitte»
LO-advokat Håkon Angell forteller at den finske rettsaken om polakkene som jobber på et kjernekraftverk ikke er direkte parallell til den norske verftssaken, men at det er enkelte likhetspunkter.
Ett av spørsmålene i denne saken er om den finske staten gjennom allmenngjøring indirekte kan kreve at polske arbeidere som bygger et kjernekraftverk i Finland skal ha dekt reise, kost og losji.
Han mener et tap for Finland ikke betyr at Høyesterett i Norge har tatt feil.
Saken ligger nå hos EU-domstolen som skal gi en uttalelse, og så går den til endelig avgjørelse i en finsk rettsinstans.
– Siden ESA ikke har lukket den norske verftssaken, er det nærliggende å tro at de venter på avgjørelse i den finske saken. Denne blir imidlertid bedømt ut fra en finsk kontekst. Norsk Høyesterett tok hensyn til norske forhold, påpeker Angell.
Verftssaken
Åtte norske verft gikk sammen med Norsk Industri og NHO til sak mot staten etter at Tariffnemnda allmenngjorde deler av tariffavtalen på norske skipsverft.
Tariffnemnda bestemte at arbeidsgiverne må betale reise, kost og losji for alle tilreisende, i tråd med tariffavtalen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri (Industrioverenskomsten).
Staten vant i Tingretten, Lagmannsretten og Høyesterett.
Verftssaken har vært en av de mest politisk betente EØS-sakene for norsk fagbevegelse.
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.
Jan-Erik Østlie
Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge
HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.
Kai Hovden
Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden
LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.
Brian Cliff Olguin
Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker
Privat
Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt
HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.
Colourbox.com. Innfelt: fafo.no
13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene
Det nytter ikke for Sylvi Listhaug å tråkke olje- og gasspedalen i bånn, mener Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie.
Jan-Erik Østlie
– Sylvi Listhaug sender norsk industri rett i fjellveggen, mener Magnus Marsdal
Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)
Ola Tømmerås
LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.
Helge Rønning Birkelund
240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle
IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.
Morten Hansen
Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt
På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.
Helge Rønning Birkelund
Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt
Kommentar
Visst ligger det både populisme, politisk teft og reaktive impulser bak Senterpartiets vekst, skriver Jo Moen Bredeveien.
Jan-Erik Østlie
«Den tradisjonen Sp skriver seg inn i, har pleid å gi voldsomt kraft i vår politiske historie»
Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.
Anita Arntzen
Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie
Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han
PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.
Katharina Dale Håkonsen
Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse
Debatt
Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.
Jan-Erik Østlie
«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen
Håvard Sæbø
Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne
Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken
Erlend Angelo