JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Høyesterett kan bli satt til side

Utenlandske arbeidere ved norske verft har så gode lønnsvilkår, at det kan være i strid med EØS-avtalen. Brussel vurderer omkamp.
Håkon Angell i LOs juridiske avdeling misliker at ESA ikke lar Høyesteretts avgjørelse i verftssaken ligge.

Håkon Angell i LOs juridiske avdeling misliker at ESA ikke lar Høyesteretts avgjørelse i verftssaken ligge.

Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte

frode@lomedia.no

Mange trodde siste ord var sagt 5. mars 2013. Da avviste Høyesterett påstandene fra NHO og åtte norske verft om at lønnsvilkårene for utstasjonerte arbeidere ved norske verft må senkes på grunn av EØS-avtalen.

Les også: Full seier til LO og Fellesforbundet (05.03.2013)

Men NHO ga seg ikke. Før jul i fjor sendte NHO en klage til ESA, som overvåker EØS-avtalen, med påstand om at Høyesteretts avgjørelse er i strid med EØS-avtalen. Saken har vakt interesse i ESA, og overvåkerne sendte i januar brev til arbeids- og sosialdepartementet med flere spørsmål om hvordan det er mulig at Høyesteretts avgjørelse kan være i tråd med EØS-avtalen.

Den statlige oppnevnte Tariffnemnda har midlertidig gjort deler av tariffavtalen til et lovfestet gulv i verftsbransjen. Dette har falt arbeidsgiverne tungt for brystet, og disse vilkårene var stridens kjerne i Høyesterett.

Uenighet om norske vilkår

ESA peker på at Høyesterett har gjort andre vurderinger av norsk arbeidsliv, enn de vurderingene som tidligere har blitt gjort av Efta-domstolen. Efta-domstolen er satt til å tolke EØS-avtalen. Denne domstolen har valgt å prioritere konkurranse i arbeidsmarkedet, mens Høyesterett la mer vekt på beskyttelse av arbeidstakerne.

Høyesterett uttalte at utenlandske verftsarbeidere skal ha dekt reise, kost og losji, jobbe like korte uker som norske arbeidere, samt få tillegg for overnatting utenfor hjemmet. NHO mener dette er i strid med EUs utstasjoneringsdirektiv. Dette direktivet setter grenser for hvor bra minstelønn nasjonale myndigheter kan kreve at arbeidsgiverne gir utenlandske arbeidere.

Undring i LO

Jubelen sto i taket på Youngstorget da Høyesterett ga full støtte til statens og LOs syn i verftssaken i mars i fjor.

LO-advokat Håkon Angell stiller seg undrende til at ESA ikke har avsluttet saken, som alene ble bragt inn som ledd i en omkamp om verftssaken.

– Når Høyesterett enstemmig har funnet at det ligger tunge samfunnshensyn til grunn for denne avgjørelsen, bør ESA være svært forsiktig med å gå videre med saken.

En ny rettssak i Finland om lønnsforhold for polske arbeidere ved et kjernekraftverk vil kunne ha betydning for hvordan ESA ser på den norske verftssaken. Den finske saken er nå til vurdering i EU-domstolen, og det kan være at ESA vil se på denne avgjørelsen. ESA har ikke åpnet sak mot Norge, men så langt bare stilt spørsmål.

Saken ikke avsluttet

Arbeids- og sosialdepartementet svarte ESA i mars, og støtter i sitt brev Høyesteretts avgjørelse. ESA ber departementet gjøre sin vurdering av Høyesteretts konklusjoner. Men departementet går ikke inn i en diskusjon om enkeltpunkter. Departementet hevder at retten har gjort en avgjørelse i tråd med EØS-regelverket og peker på at saken ble grundig vurdert. Saken var i Høyesterett i fire dager, noe som er uvanlig lenge, partene hadde sju advokater til stede, og det forelå flere tusen sider med grunnlagsdokumenter.

Etter Norges svar til ESA i mars, har det ikke vært nye initiativ i saken. Men den er heller ikke avsluttet.

Informasjonssjef Andreas Kjeldsberg Pihl hos overvåkerne i ESA opplyser at de ikke har lagt saken død.

Det betyr at ESA ennå ikke har vært villig til å gi Høyesterett siste ord i denne saken.

Angell frykter ikke «finsk smitte»

LO-advokat Håkon Angell forteller at den finske rettsaken om polakkene som jobber på et kjernekraftverk ikke er direkte parallell til den norske verftssaken, men at det er enkelte likhetspunkter.

Ett av spørsmålene i denne saken er om den finske staten gjennom allmenngjøring indirekte kan kreve at polske arbeidere som bygger et kjernekraftverk i Finland skal ha dekt reise, kost og losji.

Han mener et tap for Finland ikke betyr at Høyesterett i Norge har tatt feil.

Saken ligger nå hos EU-domstolen som skal gi en uttalelse, og så går den til endelig avgjørelse i en finsk rettsinstans.

– Siden ESA ikke har lukket den norske verftssaken, er det nærliggende å tro at de venter på avgjørelse i den finske saken. Denne blir imidlertid bedømt ut fra en finsk kontekst. Norsk Høyesterett tok hensyn til norske forhold, påpeker Angell.

Verftssaken

Åtte norske verft gikk sammen med Norsk Industri og NHO til sak mot staten etter at Tariffnemnda allmenngjorde deler av tariffavtalen på norske skipsverft.

Tariffnemnda bestemte at arbeidsgiverne må betale reise, kost og losji for alle tilreisende, i tråd med tariffavtalen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri (Industrioverenskomsten).

Staten vant i Tingretten, Lagmannsretten og Høyesterett.

Verftssaken har vært en av de mest politisk betente EØS-sakene for norsk fagbevegelse.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Verftssaken

Åtte norske verft gikk sammen med Norsk Industri og NHO til sak mot staten etter at Tariffnemnda allmenngjorde deler av tariffavtalen på norske skipsverft.

Tariffnemnda bestemte at arbeidsgiverne må betale reise, kost og losji for alle tilreisende, i tråd med tariffavtalen mellom Fellesforbundet og Norsk Industri (Industrioverenskomsten).

Staten vant i Tingretten, Lagmannsretten og Høyesterett.

Verftssaken har vært en av de mest politisk betente EØS-sakene for norsk fagbevegelse.