Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Det er 50.000 langtransportsjåfører på norske veier, men til sammen har de bare 56 døgnhvileplasser på deling. Tafatte politikere får skylda av Fellesforbundet.

I sitt alternative budsjett har Høyre nå foreslått 50 millioner kroner til etablering av nye døgnhvileplasser.

Liv Kari Eskeland, som sitter i transportkomiteen på Stortinget for Høyre, anslår at det kan bli til mellom 16 og 33 nye døgnhvileplasser.

– Uten at jeg kan gå god for tallene, så mente en entreprenør vi snakket med at det ville koste mellom 1,5 og 3 millioner kroner per døgnhvileplass. Dette er likevel svært usikre anslag, og vil variere mye fra plass til plass, sier Eskeland.

Bakgrunn: Trøtte lastebilsjåfører mangler hvileplasser – tafatte politikere får skylda

Overrasket over regjeringen

Da Høyre overtok regjeringsmakten i 2013, var det kun 15 døgnhvileplasser der tungbilsjåførene kunne ta sine pålagte hvilepauser.

I 2021 – etter åtte år med borgerlige regjeringer, var det ifølge Liv Rakel Øvstedal i Statens vegvesen 55 døgnhvileplasser.

Da overtok Arbeiderpartiet og Senterpartiet regjeringsmakten, og antallet døgnhvileplasser sank til 51 i 2022 før det nå er oppe i 56 plasser, altså en økning på kun én døgnhvileplass på to år.

– Jeg er litt overrasket over at dagens regjering ikke har fulgt opp, siden dette handler om at de som har veien som arbeidssted skal ha en anstendig arbeidsplass. Vi setter strenge krav til at sjåførene skal ta pauser. Da må vi legge til rette for at det skal være mulig, påpeker hun.

Krisemangel på sjåfører

Eskeland mener utbygging av døgnhvileplasser vil være spesielt viktig for kvinner.

– Med de sanitære forholdene som tilbys, ikke minst for kvinner, så vil halvparten av befolkningen vegre seg for å ta en jobb som tungbilsjåfør. Det er ikke bra når vi vet at det er krisemangel på sjåfører, understreker Eskeland.

Nå håper hun at forhandlingsutvalget mellom regjeringen og SV som er Ap og Sp sin foretrukne budsjettpartner, vil finne penger til å få etablert flere døgnhvileplasser allerede i 2024.

– Jeg håper de kommer på bedre tanker og ser at Høyres forslag er veldig godt. Egentlig er jo dette bare småpenger for å legge til rette for en hel næring, sier Liv Kari Eskeland fra Høyre.

Fire nye i 2024

Det er planlagt bygging av fire nye døgnhvileplasser i 2024, skriver statssekretær Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet i en e-post til Magasinet for fagorganiserte.

To langs riksvei 9 gjennom Setesdalen i Agder, en langs E6 ved Berkåk i Trøndelag og en ved den sørgående rasteplassen på E6 ved Andelva ved Eidsvoll Verk i Viken.

– Det er et kontinuerlig arbeid å følge opp de eksisterende døgnhvileplassene, opprettholde antall plasser og utvide med flere gode døgnhvileplasser, påpeker han.

Kalsås innrømmer at det har blitt åpnet færre døgnhvileplasser enn i perioden før.

– Det har sammenheng med at det blir mer tid- og ressurskrevende å opprette flere døgnhvileplasser etter hvert som de mest trafikkerte delene av veinettet er dekket, forklarer han.

INGEN FLERE NORDPÅ: I 2024 er det planlagt å etablere to nye døgnhvileplasser på Sørlandet, en i Trøndelag og en rett nord for Gardermoen. Det er like mange som det er fra Hamarøy i Nordland og nordover.

Roy Ervin Solstad

Ifølge statssekretæren ble det i 2020 utarbeidet en mer overordnet rasteplass-strategi der målet er å rydde opp i de mange ulike rasteplassene som finnes og etablere færre og bedre rasteplasser langs riksveinettet, som i større grad skal legge til rette for yrkessjåfører.

– Strategien skiller mellom hovedrasteplasser og øvrige rasteplasser. For hovedrasteplasser er hovedregelen at de skal være tilgjengelig for alle typer kjøretøy, ha døgnkontinuerlig helårsdrift med toalett, utemøbler og avfallshåndtering, forteller han.

Kalsås avslører også at regjeringen vil komme med ytterligere tiltak til våren.

– Vi ønsker å fortsette arbeidet med å etablere nye døgnhvileplasser. Den videre satsingen på døgnhvileplasser er noe som vurderes i arbeidet med ny Nasjonal transportplan, som legges fram våren 2024, avslutter statssekretær Tom Kalsås.

Fersk og utålmodig

Å få det inn i NTP, synes Tom Einar Karlsen, som sitter i transportkomiteen for Arbeiderpartiet, er helt naturlig.

Så sent som i høst var han organisasjonsarbeider i Fellesforbundet. Han kjenner derfor godt til forbundets synspunkter, og tar det nærmest som en forpliktelse å jobbe for flere døgnhvileplasser.

VIL HA FORTGANG: - Jeg skal ikke felle noen dom over arbeidet som har vært gjort etter en måned på Stortinget, men jeg er utålmodig etter å få på plass flere plasser, sier Tom Einar Karlsen fra Arbeiderpartiet.

Jonas Fagereng Jacobsen

– Jeg skal ikke felle noen dom over arbeidet som har vært gjort etter en måned på Stortinget, men jeg er utålmodig etter å få på plass flere plasser. Dette handler om arbeidsvilkårene for de som jobber langs veien. Det er viktig ikke bare for meg, men for Arbeiderpartiet som har hatt fokus på tungbilnæringa de siste årene, blant annet gjennom handlingsplanen mot sosial dumping som kom i 2022, påpeker han.

– Det skal settes i gang etablering av fire nye døgnhvileplasser i 2024, men ingen i Nord-Norge. Hva synes du om det?

– Vi ser at det er langt mellom fasilitetene ute i distriktene. Det er dessverre ikke noe annerledes innen transportbransjen. Derfor er jeg utålmodig etter å komme i gang. Dette handler jo også om gode sanitære forhold for kvinner, og med så stor etterspørsel etter sjåfører, må vi tilrettelegge slik at de ikke velger bort sjåføryrket av den grunn, sier Tom Einar Karlsen.

Når det gjelder forslaget til Høyre, så sier Karlsen det ikke er behandlet i komiteen ennå.