JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Karbonfangst og lagring

Hva er karbonfangst? Her er det du bør vite

I 2050 skal Norge ha null utslipp av klimagasser. CO₂-fangst og lagring er avgjørende for å nå dette målet.
VÅR GUIDE: Kjartan Spjeldnes er prosessoperatør ved Teknologisenteret på Mongstad. Han og kollegene sørger for at det blir riktig blanding når det testes ut hvilke kjemikalier som er best til å fange CO₂ fra røykgassen.

VÅR GUIDE: Kjartan Spjeldnes er prosessoperatør ved Teknologisenteret på Mongstad. Han og kollegene sørger for at det blir riktig blanding når det testes ut hvilke kjemikalier som er best til å fange CO₂ fra røykgassen.

Håvard Sæbø

31.01.2020
12:10
04.02.2020 14:45

torgny@lomedia.no

Vi er på Mongstad i Nordhordland. Her ligger oljeraffineriet som har gitt Norge milliarder av kroner, og bidratt til at millioner av tonn CO₂ har blitt sluppet løs i atmosfæren. Dette er Norges største utslippspunkt for CO₂.

På Teknologisenteret Mongstad jobber de på spreng med å løse problemet med CO₂ i atmosfæren.

CO₂ er den drivhusgassen som bidrar mest til at atmosfæren gradvis blir varmere. På Teknologisenteret forsker de på hvordan de kan skille ut CO₂ for å fange den. Da blir det mulig å pumpe CO₂-en tilbake til reservoarene under Nordsjøen. Pumpe den tilbake der den kom fra.

På fagspråket kalles hele prosessen CCS, en engelsk forkortelse for Carbon Capture and Storage. På norsk kalles det karbonfangst og lagring.

Saken fortsetter under bildet.

Håvard Sæbø

40 prosent kutt

EU har vedtatt å redusere klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030. Om 30 år, i 2050, skal EU ha null utslipp av klimagasser. Dette målet har Norge sluttet seg til. Karbonfangst er avgjørende for å nå dette målet.

Elektriske biler har blitt symbolet på det grønne skiftet. Men karbonfangst dreier seg i liten grad om utslipp fra transport. Det er de store utslippene fra industrien som skal fanges. En firedel av verdens CO₂-utslipp kommer fra industrien.

En av de viktigste ingrediensene i betong er sement. Sementproduksjon står for fem prosent av CO₂-utslippene. Hvis en klarer å fange og lagre CO₂ bare fra sementproduksjonen, vil det være et viktig bidrag til å redusere klimautslippene. Norcems sementfabrikk i Brevik er et av to pilotprosjekt for karbonfangst i Norge.

Visste du at trær kan erstatte olje og gass? Her lager de gull av grønne skoger

Nærhet til utslippene

Grunnen til at Teknologisenteret er plassert på Mongstad er nærheten til industrien. Fra raffineriet får senteret røykgass som inneholder 13 prosent CO₂. På Mongstad ligger også et gasskraftverk. Utslippene fra gassverket er renere. Den inneholder mellom tre og fem prosent CO₂.

Kjartan Spjeldnes viser oss rundt på anlegget. Han har fagbrev som prosessoperatør, og har jobbet på teknologisenteret siden det ble åpnet i 2012. Mens de bygde Mongstad på 80-tallet kjørte han hjullaster og var medlem av Fellesforbundet. Nå er jobben hans å ta prøver på forskjellige steder i prosessen, og sammen med kollegene å styre prosessen. Han er fortsatt fagorganisert, nå i LO-forbundet Industri Energi.

Spjeldnes peker på et 20-toms rør som krysser veien.

– Her kommer røykgassen fra raffineriet inn.

Så peker han på et mindre rør.

– Her kommer avgassen fra gasskraftverket, sier han.

Deretter peker han på et 65 meter høyt tårn. Det er her selve CO₂-fangsten foregår.

Saken fortsetter under bildet.

TESTANLEGGENE: Her foregår uttesting av CO₂-fangst. Til venstre for veien, ligger raffineriet på Mongstad som er Norges største utslippspunkt for CO₂. Til høyre for veien   er testanlegget. Nærmest er anlegget for CO₂ fangst ved hjelp av ammoniakk. Det høye tårnet er der uttesting av amin for å fange CO₂. Skjult bak aminanlegget kommer det tredje testområdet som er under utbygging. Der skal det legges til rette for mobile renseanlegg.

TESTANLEGGENE: Her foregår uttesting av CO₂-fangst. Til venstre for veien, ligger raffineriet på Mongstad som er Norges største utslippspunkt for CO₂. Til høyre for veien er testanlegget. Nærmest er anlegget for CO₂ fangst ved hjelp av ammoniakk. Det høye tårnet er der uttesting av amin for å fange CO₂. Skjult bak aminanlegget kommer det tredje testområdet som er under utbygging. Der skal det legges til rette for mobile renseanlegg.

Håvard Sæbø

Avansert kjemi

Karbonfangst er kjemi. Utslippene fra ulik industriproduksjon inneholder forskjellige mengder av forskjellige stoffer. Den viktigste metoden de tester ut på Mongstad er bruk av aminer. Aminer er en gruppe kjemiske stoffer som inneholder nitrogen og er svakt basiske (i motsetning til syre).

Teknologisenteret på Mongstad er et slags laboratorium. Kunder kommer med sine prosjekter. Industrien har forskjellige utslipp. Ved å blande røykgassen fra raffineriet med røykgassen fra gassverket, prøver en å finne en avgass som ligner mest mulig på de utslippene som skal renses.

En del av Spjeldnes’ jobb er å sørge for at røykblandingen er korrekt når den sendes inn i tårnet for rensing.

Røykgassen fra fabrikken må først kjøles ned til rundt 30 grader. Så slippes røykgassen inn i bunn av tårnet, samtidig pøses den rette typen aminer inn på fra toppen. CO₂-en i røykgassen kleber seg til aminene. I bunnen av tårnet blir aminene samlet opp og pumpet over i et annet anlegg. Her blir blandingen kokt, og CO₂-en frigjøres fra aminene. Rein CO₂ kan fanges opp, mens aminene forhåpentligvis kan brukes på ny.

Økonomisk lønnsomt

– Å fange CO₂ er ikke vanskelig. Det har industrien gjort i nesten 100 år, sier prosessingeniør Ismail Shah ved Teknologisenteret.

– Det som er vanskelig er å gjøre det økonomisk lønnsomt. Det er en energikrevende prosess.

Teknologisenteret på Mongstad kostet seks milliarder kroner da det sto ferdig i 2012. Naturlig nok kan ikke enhver fabrikk med CO₂-utslipp ha et anlegg med en slik prislapp. En viktig grunn til at anlegget ble så dyrt er at dette er et fleksibelt anlegg. Hvis en skal bygge et CO₂-renseanlegg på en fabrikk, vil det bli tilpasset utslippene på den spesielle fabrikken.

Saken fortsetter under bildet.

RENSEPROSESSEN: Rensing med aminer er den mest modne prosessen. Men det kommer andre prosesser også. En kan tenke seg en membran eller et filter hvor CO₂-en fester seg til membranen, eller det kan være snakk om en kombinasjon av flere prosesser, sier prosessingeniør Ismail Shah ved teknologisenteret på Mongstad.

RENSEPROSESSEN: Rensing med aminer er den mest modne prosessen. Men det kommer andre prosesser også. En kan tenke seg en membran eller et filter hvor CO₂-en fester seg til membranen, eller det kan være snakk om en kombinasjon av flere prosesser, sier prosessingeniør Ismail Shah ved teknologisenteret på Mongstad.

Håvard Sæbø

I tillegg til prisen for anlegget, er det forbruket av aminer og energi som avgjør hvor mye CO₂. Hvis aminene kan gjenbrukes i lang tid, er det god økonomi.

Aminanlegget er mest brukt på Mongstad, men det er to anlegg. Det andre anlegget bruker ammoniakk i stedet for amin, og på det anlegget er det bare gjennomført et forsøk.

Akkurat nå anlegges en tredje forsøksstasjon. Her skal det være mulig for kunder å komme med sine egne mobile enheter, koble dem opp, få den riktige blandingen av røykgass og teste ut hvilken prosess som er best.

– Er det amin som ligger best an til å bli prosessen som er foretrukket?

– Ja, men det er andre prosesser også, en kan også tenke seg en membran eller et filter hvor CO₂-en fester seg til membranen, eller det kan være snakk om en kombinasjon av flere prosesser, svarer Shah.

400.000 tonn CO₂

Rett sør for Oslo ligger, et av Oslos avfallsforbrenningsanlegg. Store deler av søpla i Oslo går til Klemetsrudanlegget som forsyner Oslos befolkning med fjernvarme. Det er Fortum Oslo varme som driver energigjenvinningsanlegget. Årlig slipper forbrenningsanlegget ut 400.000 tonn CO₂. Her er et av to prosjekter på fullskala CO₂-rensing i Norge planlagt. I fjor sto det et mobilt anlegg for fangst av CO₂ her. Forsøkene før jul var lovende. De fanget opp mot 99 prosent av CO₂-en. Fortum oppgir at denne løsningen kan bli brukt på 17 avfallsanlegg i Norge, og 450 i hele Europa.

I Brevik ligger Norcems sementfabrikk. Fabrikken slipper ut like mye CO₂ som forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Norcem har et mål om nullutslipp av CO₂ fra betongproduksjonen innen 2030.

I november leverte Fortum Oslo Varme og Norcem hver sin søknad til regjeringen om å få støtte til å bygge et renseanlegg for CO₂ i Oslo og Brevik slik at det blir permanent rensing.

I løpet av året, eller tidlig neste år, vil regjeringen gi grønt lys for et av anleggene, begge – eller ingen.

Når CO₂-en er samlet, blir gassen komprimert. Da blir den flytende, og kan transporteres på samme måte som naturgass.

Saken fortsetter under bildet.

Kenneth Lauveng

CO₂-lagring siden 1996

I fjor høst hadde flyteriggen West Hercules et uvanlig oppdrag. For første gang skulle de borre en brønn under Nordsjøen og håpet de ikke skulle finne olje. Målet med boreoperasjonen var å finne et reservoar for framtidig CO₂-lagring.

Prosjektet kalles Northern Lights. Det er et samarbeidsprosjekt mellom oljeselskapene Equinor, Total og Shell. På 307 meters havdyp vest for Kollsnes i Øygarden kommune ved Bergen, har riggen brukt 79 dager på å bore seg ned 3000 meter under havbunnen for å finne et egnet lager.

CO₂-lagring er ikke noe nytt for Equinor. Både ved Sleipner-feltet i Nordsjøen og Snøhvit-feltet utenfor Hammerfest blir CO₂ skilt ut og pumpet tilbake i reservoaret. Siden 1996 har det hvert år blitt pumpet 1 million tonn CO₂ tilbake i reservoaret på Sleipner-feltet. Formålet kunne ha vært å opprettholde trykket slik at det blir mulig å produsere mer olje og gass, men på Sleipner og Snøhvit er det for å minske CO₂-utslippet, slik at de slipper å betale CO₂-kvoter.

Tett reservoar

Olje- og gass finnes i porøse bergarter, for eksempel sandstein. Oljen og gassen finnes i porene. Reservoarene er forseglet med det geologene kaller en takbergart. Hvis ikke reservoaret er tett, ville oljen og gassen forsvunnet for millioner av år siden. Det er slike reservoarer som skal brukes som CO₂-lagre. CO₂-en skal tilbake der den kom fra.

På sett og vis er det oljeindustrien i retur. I stedet for å pumpe opp olje og gass, pumper en ned CO₂. Mye av teknologien er den samme. Rørledninger kobles til en brønnramme som står på toppen av produksjonsbrønn, arbeidet i brønnen styres på tilsvarende måte som når olje og gass produseres.

I stedet for at oljeeksport kan den nye store næringa bli CO₂-import.

Grønt eller rødt lys

– Hva er det som hindrer at karbonfangst og lagring blir vanlig?

– Det er fordi det er gratis å slippe ut CO₂, svarer Shah.

Vi kommer ut av testsenteret. En ny bil venter ved bommen, venter på grønt lys. I Norcem og Fortum Varme Oslo venter de på at regjeringa skal gi grønt lys, grønt lys til det første fullskala CO₂-renseanlegget i verden.

Saken fortsetter under bildene.

Kenneth Lauveng

Lønnsom CO₂-fangst

– FNs klimapanel har kommet med tre hovedmetoder for å redusere klimautslipp på. Det er energiøkonomisering altså sparing, økt bruk av fornybar energi og det er karbonfangst og lagring, sier Trude Sundset som er direktør i Gassnova.

Gassnova er Statens virksomhet for å drive hele prosjektet med karbonfangst og lagring (CCS). Det er Gassnova som driver teknologisenteret på Mongstad.

– Det viktigste hinderet for å få til CCS er at prisen for utslipp er for lav. Det har vært nesten gratis å slippe ut CO₂, men nå er kvoteprisen på vei opp. I dag er EUs kvotepris over 20 euro per tonn. Hvis en skal nå målene i Parisavtalen må denne prisen ytterligere opp, sier Gassnova-direktøren til Magasinet.

Klimakvoter

Det var under klimatoppmøtet i Kyoto i 1997 at det ble etablert et internasjonalt marked for utslippstillatelser av klimagasser, såkalte klimakvoter. EU etablerte sitt system med klimakvoter i 2005. Antallet slike kvoter blir redusert hvert år. Det gjør at prisen på kvotene går opp. Håpet er at det etter hvert vil bli billigere å investere i CCS, enn å slippe ut CO₂.

– Vi lager infrastrukturen som skal gjøre det økonomisk å fange og lagre CO₂, sier Sundset.

Det første fullskala CCS-prosjektet i Norge har planlagt å bruke anlegget på Kollsnes vest for Bergen. Her føres gassen blant annet fra Troll-feltet i land. I framtida kan anlegget på Kollsnes bli omlastingsterminal for CO₂ som skal pumpes ned under Nordsjøen.

Mye arbeid til industrien

– Dette er industriutvikling. Vi kan sikre arbeidsplasser og utvikle nye. Vi kan bruke den kunnskapen vi har i dag om geologi og undervannsteknologi for å bli hele Europas CO₂-lager, sier Sundset.

– Norge har ledertrøya når det gjelder CO₂-lagring. Det kan bli mye arbeid i denne industrien, sier en optimistisk Gassnova-direktør.

Spesielt i Tyskland har det vært mye skepsis til CCS. Skeptikerne har ment at dette har vært et påskudd for å slippe å fase ut kullindustrien.

– Dette er i ferd med å snu, og Tyskland har enorme CO₂-utslipp fra industrien. Utslipp som bør renses, avslutter Sundset.

Hva gjør vi for å berge kloden?

Møt klimaengasjerte arbeidsfolk i åtte ulike bransjer:
Mekaniker Remi (27) har laga verdens første oppladbare gravemaskin
Visste du at trær kan erstatte olje og gass? Her lager de gull av grønne skoger
Chris og kollegaene bygger nytt kontorbygg med gamle materialer
Her kjører avisbudene elektrisk: – Vi har varme i håndtak og frontrute, men jeg frøs på føttene
På dette trykkeriet forurenser de minst mulig: – Det gjør noe med selvfølelsen
Hotellkokk Anja gleder seg over at kjøkkenet bytter farlige kjemikalier med ozonvann
Roger og Per-Kristian lager slam av fiskeavfall. Det er gull verd for bønder og busser
Ingen industriarbeidere skal føle klimaskam, mener Jørn Eggum: – Vær stolt over arbeidsplassen din
Derfor skriver vi om klimaløserne i arbeidslivet

Ordliste

Aminer er en gruppe kjemiske stoffer som inneholder nitrogen og er svakt basiske. Det finnes flere hundre ulike aminer. Hvilke aminer som egner seg best til CO₂-fangst er et av de viktigste temaene for Teknologi-senteret på Mongstad.

Brønnramme kalles også boreramme eller bunnramme og er en kraftig ramme av sammensveisede stålrør. Rammen brukes på havbunnen for å holde på plass og beskytte brønnhoder og ventiltrær.

CCS er det samme som karbonfangst og lagring. CCS er den engelske forkortelsen. På engelsk er det Carbon Capture and Storage.

CO₂ er en gass som også kalles karbondioksid. Den er uten farge og lukt, og er et viktig produkt fra alt levende liv. Det som gjør CO₂ til en klimagass, er at menneskene gjennom å forbrenne olje- og gass, hvor CO₂-en har vært bundet i millioner av år, frigjør CO₂. Dermed øker andelen CO₂ i atmosfæren.

Det grønne skiftet er en betegnelse på endringene i politikk, samfunnsliv og produksjon som må til for at en skal føre en mer miljøvennlig politikk. Det finnes ingen presis definisjon på det grønne skiftet.

Karbonfangst er navnet på prosessen som skiller CO₂ fra annen forurensning i for eksempel røyk.

Klimagass er en gass som er med på å hindre utstråling fra jorda til verdensrommet. Det fører til at temperaturen på jorda øker. CO₂ er den viktigste klimagassen. En annen klimagass er metan. Klimagasser kalles også for drivhusgasser.

Reservoar er egentlig et fransk ord som betyr reserve. Et olje- eller gassreservoar er det stedet oljen eller gassen er før den blir pumpet opp.

Sandstein er en porøs bergart som en finner i reservoarer for olje og gass, men som også egner seg for lagring av CO₂.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
31.01.2020
12:10
04.02.2020 14:45