Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Første gang Arbeidstilsynet finner alvorlige mangler på en sag eller et stillas, som setter liv og helse i fare, kan det koste 50.000 kroner i såkalt overtredelsesgebyr. For hvert nye brudd på loven, dobles beløpet.

Derfor har mange firma funnet ut at det både blir billigere og bedre å kjøpe ny sag og ordentlig stillas, istedenfor å betale gjentatte bøter til statskassa.

Fant feil hos halvparten

Det er fremdeles mange brudd på HMS og søppelhåndtering, men det generelle innrykket er at det er bedring på fjellet, sier organisasjonsarbeider i Fellesforbundet i Vestfold og Telemark, Rune Tønnesen.

Sammen med regionalt verneombud Geir Kaasa og organisasjonsarbeider Trine Almenning besøkte han i høst flere byggeplasser i fjellheimen. Av ti byggeplasser fikk halvparten godkjent, mens resten fikk beskjed om å stanse arbeidet til sikringen var på plass.

(Saken fortsetter under bildene)

MANGLER STILLAS: På dette taket er det ikke trygt å jobbe. Halvparten av de kontrollerte byggeplassene fikk beskjed om å stanse arbeidet til forholdene var rettet opp i.

Rune Tønnesen

DÅRLIG SIKRING: Arbeid på tak, uten annen sikring enn bordet i nedkanten av taket som skal holde torva på plass. Når underlaget er en glatt sarnafilduk, skal det ikke mye til før man mister fotfestet.

Rune Tønnesen

Flere kontroller

På grunn av pandemien har Arbeidstilsynet endret på sin uteaktivitet. Men tilsynsleder Bjørn Tore Hansen sier Arbeidstilsynet har intensivert kontrollen med hyttebyggerne på fjellet de siste par årene.

– Vi er fornøyde med at det ser ut som at inspeksjonene har gitt resultater, uten at vi direkte kan dokumentere sammenhengen. Hyppigere bruk av overtredelsesgebyr har sikkert hjulpet, samtidig som det ryktes blant aktørene at sjansen for å bli kontrollert er større enn før, sier Hansen til Magasinet for fagorganiserte.

Mye lest: Arbeidstilsynet sladder fortsatt lønna i saker der det er mistanke om sosial dumping

Dårlig sikring går igjen

Utenlandske arbeidere er i stort flertall i hyttegrendene, men det fins også helnorske aktører. Brudd som medførte krav om umiddelbar stans i arbeidet ble oppdaget i begge leirer. Det er særlig dårlig sikring på arbeid i høyden som går igjen, sier regionalt verneombud Kaasa.

– Det mangler ofte stillas, enten på hele hytta eller bare på gavlveggene. Vi så noen som arbeidet på taket med vindskiene, uten annen sikring enn bordet i nedkanten av taket som skal holde torva på plass. Når underlaget er en glatt sarnafilduk, skal det ikke mye til før man mister fotfestet, sier Kaasa.

Kritikk mot regjeringas satsning mot a-krim: – Retorikken står ikke i stil med realitetene. De er harde i ord, men silkemyke mot de kriminelle

Karantenebrudd

Utenlandske aktører jobber sammen med norske elektrikere og rørleggere, og da er det viktig at karantenereglene overholdes – noe som ikke alltid er tilfellet.

Første dag i fjellheimen traff Tønnesen og Kaasa en gruppe på sju litauere. De jobbet ikke, og forklarte det med at de kom til landet for to dager siden, og var i karantene.

– De hadde nok ikke regnet med at vi skulle komme på nytt besøk allerede dagen etter. Da var de i full sving med bygningsarbeid. Vi tipset politiet, som lovte å sende en patrulje, sier Tønnesen.

Samme erfaring forteller Bjørn Tore Hansen i Arbeidstilsynet om. Latviere sa at de har vært her en måned, men når politiet kontrollerer, viser det seg at de har reist rett fra flyplassen og på jobb.

Fått med deg denne? Politiet må stå utenfor når tilsynene er på a-krimkontroll

Lange dager

Vanligvis jobber utenlandske bygningsarbeidere seks uker i Norge, og har to uker fri i hjemlandet. Med karantene på 10 dager i begge ender, sier det seg selv at det blir vanskelig å jobbe som før.

Mange blir værende lenge, og jobber lange dager.

– Noen vi snakket med, sa at de jobbet minst ti timer om dagen, seks dager i uka. Lønna var akkurat på minstelønna, men om de får denne, kan vi ikke vite sikkert. Overtid får de i hvert fall ikke, sier Tønnesen.