JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivskriminalitet:

Fagbevegelsen kritiske til regjeringas satsing mot arbeidslivskriminalitet: – Silkemyke mot de kriminelle

For fjerde gang legger Solberg-regjeringen fram sin strategi mot arbeidslivskriminalitet
Bilbransjen er en av bransjene regjeringens a-krimstartegi tar sikt på å rydde opp i. Her fra en kontroll på et bilverksted der en av de ansatte bodde på dakklageret.

Bilbransjen er en av bransjene regjeringens a-krimstartegi tar sikt på å rydde opp i. Her fra en kontroll på et bilverksted der en av de ansatte bodde på dakklageret.

A-krimsenteret i Oslo

torgny@lomedia.no

Hvert annet år siden 2015 har det kommet en ny plan for hvordan det offentlige skal bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det viktigste nye i årets strategi er kampen mot lønnstyveri og de andre forslagene arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen har varslet vil komme.

I tillegg til forslagene fra arbeidsdepartementet trekkes to andre temaer fram. Det ene er en godkjenningsordning for bilbransjen. Det andre er at regjeringa skal gjøre seriøsitetsinformasjon lettere tilgjengelig. Godkjenningsordningen for bilbransjen har vært varslet en stund.

Hvordan innkjøpere og vanlige forbrukere skal kunne sjekke om en virksomhet er seriøs eller ikke har vært et arbeid som har pågått i mange år. I dag er det bare offentlige innkjøpere og noen får store entreprenører som har tilgang til slike opplysninger.

Et organisert arbeidsliv

Det er Brønnøysundregistrene gjennom Altinn som har ansvaret for å utvikle en slik løsning, men den kommer ikke på plass i år.

Et annet viktig tema som regjeringen trekker fram som ikke har stått i tidligere strategier er å arbeide for å fremme et organisert arbeidsliv.

De skriver at «Det er enighet om at det kreves et kontinuerlig arbeid for å fremme et organisert arbeidsliv og styrke organisasjonsgradene i arbeidslivet.» Mange vil oppfatte at det står i motsetning til presiseringen i regjeringsplattformen: «Samtidig anerkjenner regjeringen at mange arbeidstakere velger å være uorganisert»

Reaksjon: A-krimveteran mener politisjefene har visst om at politiet har drevet ulovlig i mange år

100 millioner mot a-krim

– I norsk arbeidsliv skal det ikkje vere rom for kriminelle aktørar som øydelegg for dei seriøse i arbeidslivet. Sidan 2015 har vi styrka kampen mot arbeidslivskriminalitet med over 100 millionar kroner, og vi har store ambisjonar om å styrke denne kampen vidare. Vi ser at det stadig er behov for nye og forbetra virkemiddel for å slå ned på kriminelle, som til dømes no i pandemien.

Derfor lanserer vi i dag ein revidert a-krimstrategi, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.

Arbeidsministeren sier i den samme pressemeldingen at vi må ta ondskapen ved rota. Til tross for at regjeringa øke innsatsen mot de kriminelle, er tilbakemeldingene fra etatene at de kriminelle tilpasser seg og at det derfor blir mer krevende å avdekke arbeidslivskriminalitet.

– Vi har derfor valt å fornye strategien for å treffe betre på metodane for å slå ned på dei kriminelle, sier Røe Isaksen.

Mye lest: A-krimsenterne krever lovendring for å kunne gjøre en bedre jobb mot skurkene i arbeidslivet

Silkemyke mot kriminelle

– Retorikken står ikke i stil med realitetene. De er harde i ord, men silkemyke mot de kriminelle. De har knapt fått tiltalt og dømt noen kriminelle for arbeidslivskriminalitet de siste årene, sier LO-sekretær Trude Tinnlund i en kommentar til regjeringas nye strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Tinnlund mener at jo mindre regjeringa gjør, dess større ord bruker dem. I strategien er det tatt med tiltak som er satt i gang for lenge siden. Det er også med saker som ikke regjeringa har gjort noe med, men som er et resultat av partssamarbeidet, som Fair Play og Uropatruljen. Det viser seg også i omfanget på strategien som har økt i omfang fra 31 til 43 tiltak.

Politiet uten hjemler

– Akrim-samarbeidet har vært preget av rot og mangelfull oversikt. Ikke minst vises det ved saken som ble kjent i helga om at politiet ikke har hjemler til å være med de andre kontrolletatene på kontroll. Dette har vært en kjent problemstilling i sju og et halvt år, og regjeringa har ikke gjort noe med det.

Tinnlund tror at grunnen til at regjeringa har tatt med en tekst om det organiserte arbeidslivet, er på bakgrunn av det arbeidet som foregår i en arbeidsgruppe satt ned Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd.

Tinnlund får også støtte fra leder i NTL, Kjersti Barsok i sin kritikk av regjeringen. NTL har medlemmer i alle kontrolletatene som er involvert i a-krimsamarbeidet.

• Les mer: Politiet må stå utenfor når tilsynene er på a-krimkontroll

Bedre informasjonsdeling

– Regjeringa har svært lite troverdighet i sin såkalte «satsing» mot arbeidslivskriminalitet. Torbjørn Røe Isaksen sier de skal fakke skurkene, men regjeringen har ikke sørget for regelverk for nødvendige lovhjemler eller tilstrekkelig med ressurser til etatene. I tillegg har etatene som samarbeider lenge etterlyst muligheter for å dele informasjon for å kunne jobbe effektivt, skriver hun i en epost til FriFagbevegelse.

NTL krever at regjeringen snarest rydder opp og sender forslag til Stortinget som vil utvide politiets hjelmer i A-krimsamarbeidet.

– Det er totalt uakseptabelt at våre medlemmer i kontrolletatene er avhengig av å ringe Politiet som må stå utenfor porten og vente når det utføres kontroller.

Annonse

Flere saker

Annonse