JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidslivskriminalitet:

A-krimsenterne krever lovendring for å kunne gjøre en bedre jobb mot skurkene i arbeidslivet

Dårlig informasjonsflyt mellom etatene gjør det lettere for kriminelle i arbeidslivet.
Olav Norheim, leder for a-krimsenteret i Oslo, mener at dårlig informasjonsflyt mellom etatene, hindrer kampen mot kriminalitet i arbeidslivet.

Olav Norheim, leder for a-krimsenteret i Oslo, mener at dårlig informasjonsflyt mellom etatene, hindrer kampen mot kriminalitet i arbeidslivet.

Dag Magnus Nilsen

torgny@lomedia.no

Årsrapporten for 2019 fra a-krimsenterne viser at problemet med informasjonsflyt mellom etatene fortsatt ikke er løst. Helt siden oppstarten av a-krimsenterne for fem år siden, har manglende informasjonsflyt vært påpekt som et problem.

Les også: Minst 600 personer knyttet til kriminelle nettverk i arbeidslivet

Generalklausul

Leder for a-krimsenteret i Oslo, Olav Norheim, mener at begrensningene i informasjonsflyten mellom etatene i a-krimsenteret gjør at arbeidet blir mindre effektivt enn det kunne ha vært.

p

– Hvis en hadde innført en generalklausul der det var videre hjemmel for å dele, lagre og sammenstille informasjon mellom etatene i a-krimsamarbeidet ville det hjulpet, sier Norheim til FriFagbevegelse.

– I dag hemmes a-krimsamarbeidet av særbestemmelser om informasjonsdeling i den enkelte etat, i stedet for at vi hadde hatt en felles bestemmelse, sier a-krimlederen.

Byråkratisk sukk

Arbeidstilsynet, Nav, Politiet og Skatteetaten har siden 2015 samarbeidet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet gjennom a-krimsenterne. Nå er det til sammen sju sentre. Sentrene er et viktig verktøy i regjeringas arbeid mot a-krim.

I årsrapporten som alle fire etatene står bak, høres et byråkratisk sukk når de skriver: «En sentral utfordring som a-krimsentrene har løftet fram, er knyttet til reglene om taushetsplikt og behandlingsgrunnlag i det tverretatlige a-krimsamarbeidet.»

Fortsatt mangler Skatteetaten for eksempel hjemler slik at de kan dele skatteinformasjon med en kollega fra Arbeidstilsynet. Den manglende åpenheten innad i senteret er også et hinder for å kunne utvikle egnede IKT-systemer slik at sentrene kan «utnytte merverdien ved å arbeide tverretatlig».

Problemet økt

I forsiktige ordelag skriver etatene at de har pekt på «behovet for å igangsette en utredning», men dette arbeidet har tydeligvis ikke startet.

Problemet med kunnskapsdeling har økt. I meldingen skriver etatene «at det er et godt samarbeid mellom etatene i a-krimsenterne, selv om reglene om taushetsplikt utfordrer samarbeidet om kunnskapsbygging i større grad (vår utheving) enn tidligere».

To endringer

Det har skjedd to endringer i lovverket som skulle hjelpe på informasjonsflyten. Fra 1. oktober fikk Skatteetaten og Tolletaten større adgang til å dele informasjon etter at både skatteforvaltningsloven og tolloven ble endret. Etatene slår fast at det er Navs strenge taushetsplikt som i mange tilfeller begrenser muligheten for å del informasjon.

Den andre endringen som er vedtatt er i personopplysningsloven. Stortinget vedtok i 2015 å be «regjeringa utrede muligheten for å gi Skatteetaten bedre mulighet til å dele informasjon, […] for å bekjempe svart virksomhet».

Til tross for en omfattende prosess har ikke denne endring fått noen praktisk betydning.

Satt i gang arbeidet

I januar i fjor la regjeringen fram sin strategi mot arbeidslivskriminalitet.

Dette var den tredje strategien, og inneholdt også en oppsummering av hva som hadde skjedd med tidligere strategier. Her oppsummerte regjeringen at punktet om økt informasjonsdeling mellom etatene «var under gjennomføring».

p

I strategien som er et år gammel skriver regjeringen: «Arbeids- og sosialdepartementet har blant annet foreløpig vurdert at Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten har en for snever adgang til informasjonsdeling, og departementet er i gang med et arbeid for å sikre at etatene har tilstrekkelige hjemler».

Lær av Sverige

Regjeringen skrev også at informasjonsdeling er avgjørende for et effektivt samarbeid mellom etatene og bevilget 20 millioner til dette tiltaket.

– Det er mindre effektivt å flikke på lovene. Hvorfor kan ikke vi bare kopiere den svenske loven som fjerner taushetsplikten mellom etatene når det behøves, sier Inger Coll.

Coll er høyskolelektor på Politihøyskolen og leder av Norsk Øko-Forum, en tverrfaglig interesseorganisasjon med formål om å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er en slik hjemmel Olav Norheim i a-krimsenteret i Oslo etterlyser.

p

Hun viser til den svenske loven «Lag om uppgiftsskyldighet vid samverkan mot viss organiserad brottslighet» Her heter det: «Inom ramen för samverkan enligt denna lag ska en myndighet trots sekretess lämna uppgift till en annan myndighet om det behövs för den mottagande myndighetens deltagande i samverkan».

Fokus på korona

Oversatt blir det «at i arbeidet mot organisert kriminalitet skal en etat tross egne taushetsbestemmelser, gi opplysninger til en annen etat hvis det er behov for at denne etaten skal kunne delta i samarbeidet.»

Når vi ber Arbeids- og sosialdepartementet om en kommentar til spørsmål om informasjonsdeling i a-krimsamarbeidet får vi til svar at «Statsråden har nå sitt fokus på å håndtere koronakrisen. Vi må komme tilbake til dette viktige spørsmålet senere».

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse

Flere saker

Annonse