Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I fjor klarte a-krimsenterne å identifisere 67 kriminelle nettverk som utgjorde en trussel mot arbeidslivet. Til sammen var opp mot 600 personer knyttet til disse nettverkene.

Skatteetaten har ifølge den felles årsrapporten etterberegnet skatt for 100 millioner kroner rettet mot disse aktørene.

Det har også vært en kraftig økning i inndragning av verdier. I fjor sørget a-krimsenterne for at verdier for 22 millioner kroner ble inndratt fra de kriminelle. I 2018 ble det bare inndratt 1,2 millioner kroner.

Les også: Han jakter byggebanditter i Rogaland

Sentrale trusselaktører

Det er nå etablert sju a-krimsentere i Norge: I Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg og Bodø er det etablert slike sentre der ulike kontrollmyndigheter samarbeider for å stoppe arbeidslivskriminalitet.

Ved alle senterne er politiet, Skatteetaten, Nav og Arbeidstilsynet til stede, og det er disse fire etatene som sammen har utarbeidet en årsrapport for 2019 der de oppsummerer arbeidet mot a-krim.

I årsrapporten bruker senterne begrepet «sentrale trusselaktører». Det er disse 67 aktørene som mye av arbeidet rettes mot. Hvis arbeidet som a-krimsenterne utfører skal ha ønsket effekt, må resultatet være at disse verste aktørene blir fratatt verdier og rettigheter.

Rapport: Kriminelle tjener stort på å utnytte utenlandsk arbeidskraft

Ingen quick-fix

Men a-krimsenterne forespeiler ingen quick-fix på problemet. Arbeidet med å frata verdier og få de verste kriminelle straffedømt kan ta fra to til fem år fra arbeidet starter til de kriminelle rammes. Det er strenge beviskrav og mange muligheter for å klage og anke før verdiene blir inndratt.

Når a-krimsenterne til sammen har summert opp 67 sentrale trusselaktører, betyr ikke det at tallet ikke kan være høyere. De enkelte kontrolletatene har egne nettverk som de jobber med som kommer i tillegg til de a-krimsenterne jobber med.

p

Store forskjeller

Det er store forskjeller mellom a-krimsenterne. Det minste senteret er i Kristiansand og har 14 medarbeidere, mens det største senteret ligger i Oslo og har 35 ansatte. Det er ingen som er ansatt i a-krimsenterne.

Medarbeiderne er ansatt i for eksempel Skatteetaten, men har arbeidsoppgavene knyttet til senteret. Det gir en del problemer på grunn av at ulike taushetsbestemmelser gir ulik informasjon til medarbeiderne selv om de jobber med samme sak.

Mange saker ender hos politiet og det er også et formål at kriminelle skal dømmes. I de fleste a-krimsenterne har da arbeidsmetoden vært at når saken er ferdig fra senteret sendes saken over til politiet – som da i prinsippet skal starte en ny etterforskning. Dette skal eventuelt føre til at det blir tatt ut tiltale.

Det har derfor vært mange klager på at politiet ikke har fulgt opp saker som a-krimsenteret har jobbet med. Men fra 2019 har a-krimsenteret i Oslo fått en egen påtalejurist som arbeider tett med a-krimsenteret.

Landbruk i Vestfold

I Bergen er det et tett samarbeid med Vest politidistrikt. Siden leder for a-krimsenteret i Bergen kommer fra politiet, gjør det samarbeidet lettere.

A-krimsenteret i Stavanger mener at samarbeidet med politiet og påtalemyndigheten burde vært bedre.

De ulike a-krimsenterne arbeider på litt forskjellige måter og med forskjellige bransjer. A-krimsenteret i Tønsberg konsentrerte seg om to bransjer, renhold og bygg. De avdekket også alvorlige brudd på lønns- og arbeidsvilkår i landbruket.

Senteret i Bodø har arbeidet mye situasjonen i fiskeindustrien hvor det forekommer grov utnyttelse av utenlandsk arbeidskraft. Uten at det er nevnt i rapporten har senteret vært med på å avsløre ulovlig bruk av arbeidskraft på Andøya.

Fiskebruk i nord

I rapporten omtales et eksempel på en aktør som leier ut arbeidskraft til fiskebruk i Norge. Utleien er kamuflert som entreprise. Systemet er profesjonelt organisert gjennom et nettverk med bakmenn i utlandet, og det foregår hyppig utskifting av utenlandske selskaper som leverer arbeidskraften.

A-krimsenteret avdekket at utenlandske arbeidere ved fiskebrukene ble utnyttet. De fikk dårlig betalt og hadde lange arbeidsdager. Kontrollen viste at systemet har strukturer og pengeoverføringer til land som kan indikere hvitvasking. Norske myndigheter etablerte et samarbeid med myndighetene i landet der bemanningsbyråene holder til. Ifølge årsrapporten vil flere fiskebruk slutte å benytte dette bemanningsbyrået.

p

Bingohaller i Oslo

A-krimsenteret i Oslo hadde i 2019 spesiell oppmerksomhet på bransjene transport, bilpleie og spillbransjen. I rapporten blir det nevnt et samarbeid med Lotteritilsynet, uten at det blir sagt at dette er i Oslo.

A-krimsenteret hadde mottatt bekymring mot en aktør som drev flere bingohaller. Person som drev bingohallene var kjent fra andre bransjer. Ved en kontroll mot flere bingohaller ble det avdekket bevis for brudd på mange lover og regler, inkludert lovene som Lotteritilsynet skal håndheve. Ved kontrollene ble det også funnet narkotika på stedene.

Det er fire etater som står bak rapporten, men i arbeidet mot a-krim er det en rekke andre offentlige etater involvert. Ved a-krimsenteret i Tønsberg er det fire ansatte fra skatteoppkreveren en del av a-krimsenteret. Det er de lokale forholdene som bestemmer. I forbindelse med aksjonene i fiskeindustrien har Fiskeridirektoratet, Kystvakta, el-tilsynet og branntilsynet bistått.

Serveringsbransjen i Kristiansand

I Kristiansand har det blitt opprettet et eget samarbeidsforum for serveringsbransjen der skatteoppkreveren, Tolletaten, Mattilsynet, brannvesenet, bevillingsmyndigheten, miljørettet helsevern og plan- og bygningsmyndighetene deltar. Dette forumet jobber med å bekjempe de mest useriøse i serveringsbransjen.

Det blir også oppsummert at a-krimsenterne har et godt samarbeid med Statens Vegvesen både med veivesenets egne Krimseksjon, men også med Statens Vegvesen lokalt. I 2019 har det vært samarbeid både overfor bilverksteder, bilpleie og virksomheter som driver med dekkskifte samt samarbeid overfor transportbransjen.

Etterlyser mer samarbeid

Hedmark og Oppland, Østfold, Møre og Romsdal og Troms og Finnmark har ikke egne sentere. Opposisjonen på Stortinget har gjentatte ganger kritisert regjeringa for ikke å sørge for at det er et a-krimsenter i alle fylker. Selv etter regionreformen er det tre fylker uten.

Selv om det ikke er formelle sentere, viser rapporten at det er mer eller mindre formelle samarbeidsforum mot a-krim også i de fylkene som ikke har sentere. I Troms og Finnmark er det opprettet samarbeidsgrupper mellom etatene i Harstad, Finnsnes, Tromsø, Alta, Hammerfest og Sør-Varanger. I Østfold var det også etablert et tverretatlig samarbeid, men de er ikke fornøyde. «Det er imidlertid behov for å etablere et mer forpliktende samarbeid og hvor etatene i større grad planlegger felles innsats i et mer langsiktig perspektiv. Det er også behov for å utvikle samarbeidet om kunnskapsbygging», heter det i årsrapporten.

Viktig for regjeringen

– Etatenes samarbeid mot arbeidslivskriminalitet er en viktig del av oppfølgingen av regjeringens strategi. Regjeringen har jobbet for at politiet skal prioritere innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Rapporten viser at deres medvirkning er blitt styrket, sier statssekretær Vegard Einan i en e-post til FriFagbevegelse.

I samsvar med regjeringens strategi rettes etatenes felles innsats mot å stanse de kriminelle aktørene, bistå utenlandske arbeidstakere og begrense markedet mest mulig for dem som tjener penger på arbeidslivskriminalitet.

Effektiv innsats

– Vi ser at innsatsen har effekt. Etatenes tilbakemeldinger tyder på at omfanget av a-krim ikke har økt de siste årene. Men det er fortsatt store utfordringer i enkelte deler av arbeidslivet, og det er derfor behov for å videreføre og forsterke det arbeidet som gjøres, sier Einan.

Regjeringen vil gå gjennom utfordringene i samarbeid med partene i arbeidslivet og legge fram en revidert strategi mot arbeidslivskriminalitet neste år.