Krasjlanding for reiselivet, eller ny luft under vingene? Dette mener ansatte som lever av flytrafikken

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Harald Henmo

harald@lomedia.no

SOLA: Få ting har samlet nordmenn enklere og raskere enn flyene som trafikkerer både store og små flyplasser i hele landet. En av de travleste ligger på Sola utenfor Stavanger.

Så gjorde korona-pandemien at vi sluttet å reise. Flyplassene var folketomme over natta. Det samme var arbeidsplassene til tusenvis av arbeidsfolk i ulike bransjer.

Samfunnet åpner nå opp igjen, men blir det helt som før? Vi har snakket med Fellesforbundet-medlemmene som er avhengig av flytrafikken på Stavanger Lufthavn.

Redd alt går til «hekkan»

Taxinæringa ble rammet knallhardt av koronakrisa. Store deler av kundegrunnlaget forsvant bokstavelig talt over natta da Norge stengte den 13. mars 2020.

– Nå begynner jeg å bli bekymret for at bransjen skal gå til hekkan.

I september ble de siste restriksjonene lempet i Norge, uten at taxisjåføren Hans Kristian Dalaker som opprinnelig er fra Randaberg utenfor Stavanger ser noen større grunn til å se veldig lyst på framtida.

PESSIMIST: – Det finnes ikke en taxisjåfør som ikke er på utkikk etter noe annet å gjøre, tror Hans Kristian Dalaker. Koronakrisa og frislippet av antall løyver har ødelagt bransjen, mener han. 

Roy Ervin Solstad

– Vi vet ingenting om hvordan framtida blir. Den dereguleringen som den forrige regjeringa innførte ødelegger yrket vårt. Det er veldig trist, sier Dalaker.

Årelang effekt

At Hurdalsplattformen til Støre-regjeringen sier at den taxireformen skal reverseres, tror han ikke vil få effekt før om mange år.

– De nye drosjereglene gjør at det blir flere biler på flyplassen. Spesielt i helgene er det mange frislippsbiler på flyplassen og på holdeplassene. Vi ser ikke så mye til dem ellers. Selv om koronakrisa vil gå over, så vil ikke effekten av dereguleringa forsvinne på mange år. De kan jo ikke bare hive vekk alle de som har fått løyver. Regjeringen kan ikke si til dem at de ikke kan kjøre, påpeker han.

Likevel håper han det vil bli litt bedre dersom også de med nye løyver må knytte seg til drosjesentraler og ha taksameter i bilene. Det vil likevel bli tøff kamp om kundene.

TAXISJÅFØR: Hans Kristian Dalaker.

Roy Ervin Solstad

I 2019 var det registrert snaut 600 ordinære drosjeløyver i hele Rogaland. Ifølge Dalaker har det kommet drøyt 360 nye, etter at det ble slutt på at fylkeskommunen kunne begrense antall løyver.

– De fleste av disse er nok i Stavanger, tror Dalaker.

Mindre flyplasskjøring

Det gjør det ikke bedre for drosjesjåførenes mulighet for inntjening at det er blitt langt mindre kjøring til og fra flyplassen på Sola.

– En vanlig drosjesjåfør hadde nok 20–30 prosent av inntekten sin fra kjøring til og fra flyplassen, men det er blitt mange færre som flyr. Vi hadde nylig en vervekampanje ute på flyplassen, og da var det kanskje bare 20 prosent av det antallet taxier som pleide å være på Sola før koronakrisa. Selv om det er kommet en liten stigning etter at Norge åpnet, er vi langt unna der vi var før koronakrisa, understreker han.

Smittetransport

Selv har han klart seg sånn noenlunde gjennom koronakrisa, siden han kjører taxibuss. Det har gjort at han har hatt mye kontraktskjøring både til og fra skoler og sykehus. I tillegg kjørte han mulig koronasmittede folk til og fra sykehus i fjor sommer.

– Vi strippet ned bilene fullstendig. Steriliserte dem, og tok ut alle setene med unntak av de to bakerste. Der satt de som muligens var smittet, mens vi satt helt foran med fullt smittevernutstyr på oss. Vi måtte være i beredskap hele tiden, og fikk timebetalt. Det var nok mindre enn vi ville kjørt inn per time før koronakrisen, men langt bedre enn det vi klarte å kjøre inn under krisen, påpeker han.

Ser etter noe annet

Hvordan det blir framover er han veldig usikker på.

– Vi håper ikke nettmøter blir den nye normalen. Vi håper at folk begynner å reise igjen. Alle som kjører taxi håper på det, poengterer han.

Veldig optimistisk er han imidlertid ikke.

– Jeg har alltid sett på meg selv som en evig optimist, og har aldri angret på at jeg byttet bort yrket som kokk med taxisjåfør i 2008. Nå er jeg bekymret for at bransjen skal gå til hekkan. Det skyldes både dereguleringa og koronakrisa, sier han, og innrømmer at han ikke vet om han kommer til å fortsette som taxisjåfør.

– Jeg trives med det jeg gjør, og håper jeg kan kjøre taxi til jeg er pensjonist, men jeg tror alle sjåfører ser etter noe annet å gjøre, avslutter Hans Kristian Dalaker.

Aktuelt: Regjeringen vil vurdere framtiden til Moss Lufthavn Rygge

Stuer Espen tror alt blir bra – til slutt

Det er stille mellom slagene for stuerne på Stavanger Lufthavn. Kun en og annen koffert kommer rullende på bagasjerampa der stuerne fyller opp vognene som skal ut til flyene.

– Det er ofte ikke mye så bagasje på flyene som går til og fra de andre store byene i Norge på ukedagene. Det er mer i helgene, sier Espen Hjorth Horseng.

32-åringen fra Sandnes har jobbet som stuer på flyplassen Sola utenfor Stavanger i 6,5 år, og tok fagbrev som logistikkoperatør for tre år siden.

MYE Å HOLDE STYR PÅ: I februar 2020 ble Espen Hjorth Horseng valgt til klubbleder for Fellesforbundets medlemmer. Måneden etterpå ble han de ansattes viktigste stemme når ni av ti ble permittert da koronakrisen var et faktum. 

Håvard Sæbø

Denne formiddagen er det stille på jobb, men det er ingenting mot hvor stille det var under koronakrisen.

– Da Norge stengte ned i mars i fjor, merket vi det umiddelbart, forteller Hjorth Horseng.

Fra å være rundt 150 ansatte fordelt på administrasjon, ramp og trafikk i Aviator Stavanger, ble ni av ti permittert. Han selv ville nok vært blant de permitterte, hadde det ikke vært for at han ble klubbleder for ramp-avdelingen i februar 2020.

– Jeg ble tillitsvalgt en måned før det smalt, sier han.

Som fersk klubbleder fikk han tidenes krise midt i fanget, og måtte sørge for at alt gikk riktig for seg når det gjaldt permitteringer og oppsigelser.

– Vi hadde et godt samarbeid med ledelsen under den prosessen, og både de tillitsvalgte og den lokale ledelsen jobbet godt sammen for å finne de beste løsningene for alle, påpeker han.

Noen få ble dessverre oppsagt, mens andre ble deloppsagt.

– De som ble deloppsagt fikk tilbud om deltidsstillinger, forklarer han.

De permitterte fikk også tilbud om å jobbe som vikarer under ferier og sykdom under koronakrisen.

– Mange av de permitterte kikket nok etter andre ting å gjøre, og noen har også sluttet, sier Horseng.

Hva gjør stueren på flyplassen? Det er tungt å være sjauer. Men ikke så tungt som man kanskje skulle tro

Vil ta lang tid

Etter at Norge åpnet opp igjen, kom alle stuerne tilbake i jobb, men like mye å gjøre som før er det ikke.

– Folk flyr mindre, men vi merket at folk var mer ute og reiste i høstferien, sier han.

Inne på bagasjesorteringen der bagasjen kommer på båndet fra der passasjerene sjekker inn bagasjen sin, er det bare en som jobber når Magasinet kommer på besøk. Når det er ekstra hektisk kan de være både to og tre stuere der.

– På fulle fly til Las Palmas kan det være opp mot 200 kofferter, sier han.

Håvard Sæbø

Tall fra 2017 viser at drøyt en av tre passasjerer på Stavanger Lufthavn reiser til eller fra utlandet, så det er liten tvil om at utenlandstrafikken er viktig for stuerne.

– Det er mer bagasje på de internasjonale rutene, bekrefter Horseng.

Stuerne er delt opp i ulike lag der man innenfor hvert lag fordeler oppgavene som må gjøres når et fly kommer eller skal gå. Noen sorterer bagasje, noen er ute på flyet, mens andre kjører flytrapper og gater, eller vinker flyene inn på plass. Når flyet forlater terminalen er det stuerne som kjører bilene som dytter flyene ut.

Under koronakrisen var de så få på jobb, og det var så få fly hver dag, at arbeidsflyten ble helt annerledes.

– Vanligvis roterer vi på de oppgavene, men nå måtte alle gjøre alt. Vi fulgte bagasjen innenfra og ut, eller ute fra flyet og inn, sier han.

Nå er de tilbake med rotasjon på oppgavene, men hverdagen er langt fra som før.

– Vi er ikke tilbake til normalen ennå, og vi har ikke så mange fly som før pandemien. Jeg vil tro at vi kommer tilbake til der vi var før koronaen, men ikke før om mange år, sier Espen Hjorth Horseng.

Tomt og trist på cateringen

Vanligvis er det fulle lagre og full rulle på flycateringen. Det er det ikke nå. Men konserntillitsvalgt i SSP Inger Kristin Byberg og de andre har tro på bedre tider – etter hvert.

– Avinor sier vel at ting skal tilbake til normalen i 2024, sier Byberg.

PÅ VEI TILBAKE: Nå er det godt besøk i kiosken der konserntillitsvalgt Inger Kristin Byberg jobber. Men da flytrafikken var som lavest, var det stille og øde. 

Tormod Ytrehus

SSP står for Select Service Partner, og de pakker og leverer både det som skal serveres og det som skal selges på flyene. I tillegg driver de noen av serveringsstedene på terminalen, og kiosken i ankomsthallen, som Byberg for tiden jobber i.

Og har gjort under hele koronatiden, noe som har vært ganske spesielt.

– Da koronaen kom, ble jo alt stengt her, bortsett fra kiosken. Vi var to ansatte som jobbet der, og det var triste dager, forteller hun.

– Jeg hadde vondt i magen da jeg dro dit på morgenen, til en helt død flyplass, der vi i praksis brukte arbeidsdagen på å vaske og desinfisere.

Lite taxfree

Bortsett fra de to i kiosken, ble alle i SSP som jobbet inne på terminalen permittert da koronaen kom. Nå er det litt mer aktivitet, med blant annet noen serveringssteder åpent på utenriks, i hvert fall enkelte dager. (Innenriksserveringen drives av et annet selskap. Alle kontraktene er jevnlig på anbud.)

Og det er blitt lov å servere mat på flyet, noe det jo lenge ikke var, selv da flyene begynte å gå mer jevnlig. Så litt catering-virksomhet er det. Men det er langt mindre enn vanlig, særlig fordi det er så få utenriks- og charterfly. På dem spises og drikkes det både annerledes og mer enn på korte innenriksruter. Og ikke minst så selges det taxfree, som også pakkes og leveres av SSP.

FLYCATERING-ANSATT: Inger Kristin Byberg.

Tormod Ytrehus

Byberg viser Magasinet rundt i lokalene, der det er kaldt og godt under halvfullt. Har skal det helst være en sydende aktivitet.

Det er det ikke. Og de få vi treffer underveis bruker alle samme ord på stemningen: «Trist».

Optimister

Men det kan endre seg. Byberg insisterer på at hun og de andre ser optimistisk på framtiden.

– Jeg tror nordmenn er ganske så sultne på å reise igjen, sier hun.

– Men det går jo tregt med vaksineringen mange andre steder i verden, så det er uklart når det er mulig å reise til utlandet som før.

Det er disse utenlandsreisene som er viktigst for SSP, på grunn av måltidene både før og under reisen, og taxfree-salg om bord. Men de har også serveringen på innenriksfly, som riktignok gjerne er mer beskjeden, og Byberg er overbevist om at folk fort vil bli lei av å jobbe på hjemmekontor og bare se kolleger på skjermen – de som ikke er det allerede.

– Jeg tror folk vil reise på konferanser og møter, sier hun.

– Vi ønsker oss tilbake sånn som det var.

Reddet av koronakarantene

Quality Airport Hotel er et av flere hoteller rundt flyplassen på Sola som innkvarterte folk i koronakarantene, noe som gjorde at man hadde godt belegg.

Men så mye arbeid hadde man likevel ikke.

– De som var i karantene måtte jo holde seg på rommet, forteller Silja Helgesen, som er hovedtillitsvalgt på hotellet.

– Der fikk de maten servert på døra. Og renholdet måtte de også stå for selv.

TILBAKE TIL NORMALEN: Hovedtillitsvalgt SIlja Helgesen er glad for at hotellet kunne holde åpent med gjester i karantene, men arbeidsdagen var veldig annerledes enn den var før koronaen - og igjen er nå.

Tormod Ytrehus

Det var bare når noen skulle flytte ut og andre inn, at hotellets eget renholdspersonale ryddet og vasket rommene. Dermed hadde man noen folk på jobb, men ikke så mange.

– I min avdeling, serveringen, var alle bortsett fra tre permittert, forteller Helgesen.

– Jeg unner ingen å være tillitsvalgt under en sånn krise. Det har vært veldig mange permitteringsmøter og veldig mye bekymring.

Ingen smittede

I tillegg til bekymringen for jobben og framtiden, måtte de ansatte som var på jobb bekymre seg for smitte.

– Vi har heldigvis ikke hatt noen smittede blant staben, selv om vi hadde flere tusen i karantene her, sier Helgesen.

– De av gjestene som det viste seg var smittet, som testet positivt, ble flyttet til et annet hotell.

– Og vi var veldig opptatt av å følge reglene: holde avstand, vaske alt, gå med munnbind … Det er så ubehagelig å gå med munnbind hele dagen. Det er så varmt!

SERVITØR PÅ KONFERANSEHOTELL: Silja Helgesen.

Tormod Ytrehus

Så kom den gradvise gjenåpningen utover våren og sommeren, med streker på gulvet for hvor man kunne stå og gå, ingen buffet så alle må få en egen anrettet tallerken, spriting og vasking og mye ekstraarbeid for færre gjester enn vanlig.

Men nå – nå begynner ting å fungere mer normalt, sier Helgesen. Og det ser lyst ut framover.

Mye julebord

– Vi har så mange bestillinger til julebord at vi må hente inn ekstra folk, sier hun.

Og konferansesesongen er i full gang. Når Magasinet besøker Quality er det blant annet en stor regionkonferanse for LO.

– I høst har det vært omtrent som det var før pandemien med kurs- og konferansevirksomhet, sier Helgesen.

– Og vi har gode bookinger på konferanser framover. Folk har jo holdt seg inne så lenge, så nå tenker mange at nå vil de ut og treffe hverandre, sier hun.

Og det gjelder også de ansatte på hotellet, som har gått i mange måneder uten å se hverandre.

– Det er deilig å være tilbake, sier Silja Helgesen.

Flybussjåføren frykter ikke for jobben

Høsten på Nord-Jæren kan være både våt og forblåst, men den tredje mandagen i oktober virker det som om værgudene har trukket pusten et lite øyeblikk.

25 år gamle Andreas Hetlelid står utenfor flybussen et par steinkast fra Oljemuseet og enda nærmere den gamle fergeterminalen til Tau-ferga. I flott hvit skjorte, svart vest og med en skikkelig bussjåførhatt, står han utenfor bussen og suger på en nyrullet røyk.

– Ruta gir oss heldigvis mulighet til å ta en røykepause innimellom, smiler flybussjåføren.

ENGELSK OG NORSK: På flybussen er ikke stoppestedene forhåndsinnspilt. Andreas Hetlelid må derfor i ilden på både engelsk og norsk. 

Roy Ervin Solstad

I mars i fjor ble den røykepausa mye lenger enn ønskelig. Da Norge stengte ned fra 13. mars kom permitteringsvarselet med effekt fra den påfølgende mandagen. Ikke før i slutten av oktober kunne han sette seg bak rattet igjen. Da i Mo i Rana.

– Nordland fylkeskommune ønsket å sette inn ekstrabusser, siden det ikke kunne være like mange passasjerer på hver buss. Dermed fikk vi som var sjåfører i samme konsern som de som kjørte i Nordland tilbud om å dra nordover og hjelpe til, og det slo jeg til på, forteller han.

Da flybussen igjen begynte å kjøre til og fra Sola flyplass, var han tilbake, men det har vært skrint med passasjerer. Selv etter at Norge gikk tilbake til normalen i september kommer ikke telleapparatet opp i de samme tallene som før 13. mars 2020.

– Går på halv maskin

– Vi går på halv maskin fremdeles. Før koronakrisen kjørte vi mest turister. Det var både tyskere, kinesere og amerikanere. Jeg vil tro at vi har 30–40 prosent færre passasjerer nå enn vi hadde før pandemien. Vi er mer avhengig av at resten av verden blir normal igjen, enn at Norge blir det, sier han.

Totalt er de 15–20 bussjåfører som kjører de tre flybussene til Boreal Travel mellom Stavanger og flyplassen på Sola. I ukedagene er det tre avganger hver time, lørdag kun én, mens det er to i timen på søndager.

FLYBUSS-SJÅFØR: Andreas Hetlelid.

Roy Ervin Solstad

Hetlelid er usikker på hva som vil skje dersom passasjergrunnlaget ikke tar seg opp.

– Det blir nok litt mer reising nå til å begynne med etter at vi har åpnet opp, men så blir det nok mindre igjen. Spesielt møte-reiser for business-folk. De vil nok vurdere nøyere om det er strengt nødvendig å reise heretter. Hvis det blir så lite trafikk at vi ikke lenger kan ha tre-fire flybussavganger i timen, så vil det heller ikke være behov for så mange sjåfører som nå, understreker han.

– Betyr det at du frykter for jobben din?

– Nei, vi har en del eldre bussjåfører som snart skal gå av med pensjon, så jeg tror ikke jeg ryker, selv om det blir færre avganger, sier Hetlelid.

Ønsker seg ny buss

Det trenger imidlertid ikke bety at han blir værende som bussjåfør resten av livet.

– Alt avhenger av trivsel, og skal jeg fortsette å kjøre buss, er det flybuss jeg liker best å kjøre. Jeg synes passasjerene er hyggeligere, og det er morsomt å prate med amerikanske turister. I tillegg slipper jeg delte skift som mange rutebussjåfører har. Tidligere gjorde ikke det meg så mye, men jeg får jo mer fritid uten delte skift, påpeker han.

En ny buss hadde heller ikke gjort noe.

– Jeg er ikke så veldig fornøyd med denne bussen. Den har for lite bagasjeplass, og jeg klarer heller ikke å finne en ordentlig kjørestilling. Det merker jeg både i rygg og skuldre etter en lang arbeidsdag, forteller han.

Medlem i to forbund

Han kunne kanskje skyldt på at store kontingentutgifter tynger, men å være fullt betalende medlem både i Fellesforbundet og Norsk Jernbaneforbund ser ikke ut til å gjøre ham noe.

– Jeg meldte meg inn i Norsk Transportarbeiderforbund da jeg begynte å jobbe i Nettbuss, men jeg meldte meg også inn i Jernbaneforbundet. Jeg synes logoen deres er så fin. Det teller jo litt det også, ler han.

På slipset hans er både Fellesforbundet og Jernbaneforbundets pins festet. Han skulle gjerne hatt den gamle Transportarbeiderforbundet-pinsen også.

– Jeg vet ikke hvor den er blitt av. Kanskje satt den igjen på slipset da jeg leverte inn min gamle uniform, sukker Andreas Hetlelid.