Eline Lønnå

eline.lonna@lomedia.no

Fagbevegelsen i Europa er delt i synet på det forslaget til håndhevingsdirektiv som skal behandles i EU-parlamentets arbeidslivskomite 18. mars og trolig vedtas i april. Dyp frustrasjon og misnøye med hvordan Utstasjoneringsdirektivet har gjort sosial dumping av arbeidere som jobber i et annet land enn hjemlandet mulig og lovlig, er bakgrunnen for at fagbevegelsen har presset på for et nytt direktiv som slår fast hvordan utstasjoneringsdirektivet skal håndheves – i form av nettopp håndhevingsdirektivet.

Nye år med tautrekking har ført til et kompromiss som bekymrer både Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) og Den europeiske bygningsarbeiderføderasjonen (EFBWW).

– Etter å ha brukt millioner av euro på studier og forskning, evigvarende politiske debatter og publikasjoner, viser Rådet i EU tydlige sin manglende vilje til å løse problemet med utnyttede arbeidere, svindel og sosial dumping, skriver EFBWW. De peker på at daglig behandles tusenvis av arbeidere som moderne slaver, med liten eller ingen sosial beskyttelse, til skandaløst lave lønninger, arbeid til alle døgnets tider uten kompensasjon, forlagt i usle brakker eller nedslitte hus. Bygningsarbeiderføderansjonen er derfor sterkt kritisk til at det nye direktivet inneholder krav om at tiltak medlemslandene gjør skal være «berettiget og proporsjonale».

– På den måten kan enhver medlemsstat eller arbeidsgiver kvitte seg med andre lands kontrollmekanismer ved å stille spørsmål ved tiltakenes legitimitet. I tillegg skal alle landene informere om sine tiltak til EU-Kommisjonen, som skal overvåke dem. Det innebærer at det er Kommisjonen som alene vil bestemme hvilke tiltak som tillates.

Solidaransvar

Heller ikke det solidaransvaret som ligger i forslaget til direktiv, er bra nok ifølge EFBWW. De karakteriserer det som rein staffasje:

– Ansvaret gjelder bare et ledd med underleverandører, og kan derfor lett omgås ved hjelp av postkassefirmaer.

De påpeker videre at solidaransvaret bare er foreslått å gjelde i byggebransjen, selv om sosial dumping foregår i stor skala også i andre bransjer – som kjøttindustri, transport og catering.

Underlagt de fire friheter

Også EFS er skuffet over resultatet av forhandlingene om håndhevingsdirektivet. De mener at dersom det vedtas slik det foreligger, vil det knapt bedre situasjonen for utstasjonerte arbeidere – og at det langt fra er bra nok i kampen mot sosial dumping.

– Tiltakene medlemsstatene har her for å bekjempe misbruk og underbetaling av utsendte arbeidstakere bør ikke være gjenstand for frie markedsregler. Den nåværende teksten kan ikke garantere dette. Regler som gjelder for utsendte arbeidstakere, som faller utenfor virkeområdet er enda ikke klart, sier generalsekretær Bernadette Ségol i EFS.

Hun får følge av sekretær i EFS Veronica Nilsson:

– Dette er en tapt mulighet for å sikre beskyttelse av de utsendte arbeidstakerne. Den eneste løsningen er en revisjon av utstasjoneringsdirektivet sammen med Social Progress Protocol, slik at de grunnleggende rettigheter ikke underordnes de økonomiske friheter.

Norsk LO: Greit for Norge

Ifølge nyhetsbrevet til norske LOs Brusselkontor, er forslaget til direktiv langt fra norske forhold, men likevel "langt på vei bedre enn dagens løsning". LOs advokat Håkon Angell mener at det norske regelverket for id-kort, registreringsplikt for bemanningsforetak og godkjenningsordningen i renholdbransjen kan opprettholdes innenfor direktivet.

Men for land der fagbevegelsen er svak og samarbeidet med arbeidsgiverne er fraværende, kan direktivet virke mer negativt, ifølge Brussel-kontoret.

– Kommisjonens forslag til artikkel 9 inneholdt en uttømmende liste over hvilke nasjonale kontrollmekanismer som skulle tillates. Etter forhandlingene er bestemmelsen nå i prinsippet åpen – men langt fra fri slik Etuc tidligere har argumentert for, sier Angell til LOs Brusselkontors nyhetsbrev.

– Etter det jeg kan se følger bestemmelsen rettstilstanden slik den er i dag – altså en restriktiv linje der nasjonalstatene ikke kan innføre noen hindre (restriksjoner eller tiltak) på tjenestefriheten uten at det er begrunnet i et legitimt tungtveiende allment hensyn. Tiltaket må i tillegg være egnet, nødvendig og proporsjonalt. De tiltak som er nevnt ovenfor vil sannsynligvis kunne opprettholdes selv i et slikt regime, sier Angell.

– Bra med åpen liste

Begge de to involverte norske statsrådene er positive til forslaget til håndhevingsdirektiv:

– Den oppnådde enigheten om håndhevingsdirektivet vil gi oss mulighet til å videreutvikle og videreføre våre ordninger knyttet til utsendte arbeidstakere fra EØS-land. Dette er i tråd med hva vi har arbeidet for overfor EU, sier Vidar Helgesen, statsråd for EØS-saker og forholdet til EU i en pressemelding.

Regjeringen er fornøyd med at listen over kontrolltiltak mot sosial dumping som tillates er åpen, og ikke uttømmende. Hadde listen vært uttømmende, ville kun de tiltakene som eksplisitt var nevnt der bli tillatt. Nå er det opp til medlemslandene (og Norge gjennom EØS), men bare så lenge tiltakene er i tråd med EU-retten ellers.

– Det er positivt at EU har klart å bli enige om en felles plattform for å bedre håndheving av utsendingsregelverket. Ikke minst er det bra at det nå ser ut til å bli en åpen liste over kontrolltiltak. Vi vil fortsette arbeidet mot sosial dumping med full styrke, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i pressemeldingen.