IKKE BRA NOK: Kompromisset om håndhevingsdirektivet er ikke tilstrekkelig for å bedre situasjonen for utstasjonerte arbeidere, mener EFS-leder Bernadette Segol. Her fra LO-kongressen i fjor.
Sissel M. Rasmussen
Krever bedre direktiv for utsendte arbeidere
– En forspilt mulighet til å beskytte utsendte arbeidere, er Den europeiske samorganisasjonens dom over kompromisset om EUs håndhevingsdirektiv. Den norske regjeringen er derimot fornøyd.
eline.lonna@lomedia.no
Fagbevegelsen i Europa er delt i synet på det forslaget til håndhevingsdirektiv som skal behandles i EU-parlamentets arbeidslivskomite 18. mars og trolig vedtas i april. Dyp frustrasjon og misnøye med hvordan Utstasjoneringsdirektivet har gjort sosial dumping av arbeidere som jobber i et annet land enn hjemlandet mulig og lovlig, er bakgrunnen for at fagbevegelsen har presset på for et nytt direktiv som slår fast hvordan utstasjoneringsdirektivet skal håndheves – i form av nettopp håndhevingsdirektivet.
Nye år med tautrekking har ført til et kompromiss som bekymrer både Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) og Den europeiske bygningsarbeiderføderasjonen (EFBWW).
– Etter å ha brukt millioner av euro på studier og forskning, evigvarende politiske debatter og publikasjoner, viser Rådet i EU tydlige sin manglende vilje til å løse problemet med utnyttede arbeidere, svindel og sosial dumping, skriver EFBWW. De peker på at daglig behandles tusenvis av arbeidere som moderne slaver, med liten eller ingen sosial beskyttelse, til skandaløst lave lønninger, arbeid til alle døgnets tider uten kompensasjon, forlagt i usle brakker eller nedslitte hus. Bygningsarbeiderføderansjonen er derfor sterkt kritisk til at det nye direktivet inneholder krav om at tiltak medlemslandene gjør skal være «berettiget og proporsjonale».
– På den måten kan enhver medlemsstat eller arbeidsgiver kvitte seg med andre lands kontrollmekanismer ved å stille spørsmål ved tiltakenes legitimitet. I tillegg skal alle landene informere om sine tiltak til EU-Kommisjonen, som skal overvåke dem. Det innebærer at det er Kommisjonen som alene vil bestemme hvilke tiltak som tillates.
Solidaransvar
Heller ikke det solidaransvaret som ligger i forslaget til direktiv, er bra nok ifølge EFBWW. De karakteriserer det som rein staffasje:
– Ansvaret gjelder bare et ledd med underleverandører, og kan derfor lett omgås ved hjelp av postkassefirmaer.
De påpeker videre at solidaransvaret bare er foreslått å gjelde i byggebransjen, selv om sosial dumping foregår i stor skala også i andre bransjer – som kjøttindustri, transport og catering.
Underlagt de fire friheter
Også EFS er skuffet over resultatet av forhandlingene om håndhevingsdirektivet. De mener at dersom det vedtas slik det foreligger, vil det knapt bedre situasjonen for utstasjonerte arbeidere – og at det langt fra er bra nok i kampen mot sosial dumping.
– Tiltakene medlemsstatene har her for å bekjempe misbruk og underbetaling av utsendte arbeidstakere bør ikke være gjenstand for frie markedsregler. Den nåværende teksten kan ikke garantere dette. Regler som gjelder for utsendte arbeidstakere, som faller utenfor virkeområdet er enda ikke klart, sier generalsekretær Bernadette Ségol i EFS.
Hun får følge av sekretær i EFS Veronica Nilsson:
– Dette er en tapt mulighet for å sikre beskyttelse av de utsendte arbeidstakerne. Den eneste løsningen er en revisjon av utstasjoneringsdirektivet sammen med Social Progress Protocol, slik at de grunnleggende rettigheter ikke underordnes de økonomiske friheter.
Norsk LO: Greit for Norge
Ifølge nyhetsbrevet til norske LOs Brusselkontor, er forslaget til direktiv langt fra norske forhold, men likevel "langt på vei bedre enn dagens løsning". LOs advokat Håkon Angell mener at det norske regelverket for id-kort, registreringsplikt for bemanningsforetak og godkjenningsordningen i renholdbransjen kan opprettholdes innenfor direktivet.
Men for land der fagbevegelsen er svak og samarbeidet med arbeidsgiverne er fraværende, kan direktivet virke mer negativt, ifølge Brussel-kontoret.
– Kommisjonens forslag til artikkel 9 inneholdt en uttømmende liste over hvilke nasjonale kontrollmekanismer som skulle tillates. Etter forhandlingene er bestemmelsen nå i prinsippet åpen – men langt fra fri slik Etuc tidligere har argumentert for, sier Angell til LOs Brusselkontors nyhetsbrev.
– Etter det jeg kan se følger bestemmelsen rettstilstanden slik den er i dag – altså en restriktiv linje der nasjonalstatene ikke kan innføre noen hindre (restriksjoner eller tiltak) på tjenestefriheten uten at det er begrunnet i et legitimt tungtveiende allment hensyn. Tiltaket må i tillegg være egnet, nødvendig og proporsjonalt. De tiltak som er nevnt ovenfor vil sannsynligvis kunne opprettholdes selv i et slikt regime, sier Angell.
– Bra med åpen liste
Begge de to involverte norske statsrådene er positive til forslaget til håndhevingsdirektiv:
– Den oppnådde enigheten om håndhevingsdirektivet vil gi oss mulighet til å videreutvikle og videreføre våre ordninger knyttet til utsendte arbeidstakere fra EØS-land. Dette er i tråd med hva vi har arbeidet for overfor EU, sier Vidar Helgesen, statsråd for EØS-saker og forholdet til EU i en pressemelding.
Regjeringen er fornøyd med at listen over kontrolltiltak mot sosial dumping som tillates er åpen, og ikke uttømmende. Hadde listen vært uttømmende, ville kun de tiltakene som eksplisitt var nevnt der bli tillatt. Nå er det opp til medlemslandene (og Norge gjennom EØS), men bare så lenge tiltakene er i tråd med EU-retten ellers.
– Det er positivt at EU har klart å bli enige om en felles plattform for å bedre håndheving av utsendingsregelverket. Ikke minst er det bra at det nå ser ut til å bli en åpen liste over kontrolltiltak. Vi vil fortsette arbeidet mot sosial dumping med full styrke, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i pressemeldingen.
Dette er direktivene:
Utstasjoneringsdirektivet (kalles også Utsendingsdirektivet)
EUs verktøy for å hindre at arbeidstakere sendt fra et land til et annet undergraver lønns- og arbeidsforholdene i vertslandet.
Gjennom dommer i EU-domstolen, den såkalte Laval-kvartetten, har dette prinsippet blitt utfordret. Fri flyt av arbeidskraft er satt over beskyttelsen mot sosial dumping.
Europeisk fagbevegelse har krevd et nytt Utstasjoneringsdirektiv.
Håndhevingsdirektivet:
EU-kommisjonens svar er Håndhevingsdirektivet.
Det mest kontroversielle i ministerrådets forslag til Håndhevingsdirektiv var en uttømmende (det vil si fullstendig) liste over tillatte kontrollmekanismer. Landene skulle ikke ha lov til å innføre tiltak som ikke sto på lista.
Dette forslaget sa den norske regjeringa at de var imot.
Det foreligger nå et kompromissforslag som åpner for at medlemslandene kan innføre egne tiltak - så lenge de er «berettiget og proporsjonale». I tillegg må tiltakene rapporteres til EU-kommisjonen.
Kompromissforslaget skal behandles av EU-parlamentets arbeidslivskomite 18. mars.
Les også:
EU vil nekte kontrolltiltak (12.12.2013)
Dette er direktivene:
Utstasjoneringsdirektivet (kalles også Utsendingsdirektivet)
EUs verktøy for å hindre at arbeidstakere sendt fra et land til et annet undergraver lønns- og arbeidsforholdene i vertslandet.
Gjennom dommer i EU-domstolen, den såkalte Laval-kvartetten, har dette prinsippet blitt utfordret. Fri flyt av arbeidskraft er satt over beskyttelsen mot sosial dumping.
Europeisk fagbevegelse har krevd et nytt Utstasjoneringsdirektiv.
Håndhevingsdirektivet:
EU-kommisjonens svar er Håndhevingsdirektivet.
Det mest kontroversielle i ministerrådets forslag til Håndhevingsdirektiv var en uttømmende (det vil si fullstendig) liste over tillatte kontrollmekanismer. Landene skulle ikke ha lov til å innføre tiltak som ikke sto på lista.
Dette forslaget sa den norske regjeringa at de var imot.
Det foreligger nå et kompromissforslag som åpner for at medlemslandene kan innføre egne tiltak - så lenge de er «berettiget og proporsjonale». I tillegg må tiltakene rapporteres til EU-kommisjonen.
Kompromissforslaget skal behandles av EU-parlamentets arbeidslivskomite 18. mars.
Les også:
EU vil nekte kontrolltiltak (12.12.2013)
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Colourbox.com
33.000 pensjonister taper tusenvis av kroner: – Det holder bare ikke
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Bredtveit fengsel ble nok en gang åsted for selvmord sist helg.
Eirik Dahl Viggen
Fengselsbetjent etter selvmord på Bredtveit: – Dette er traumatisk
USIKRE TIDER: Martin Rask, Anne Sofie Ovesen, Hans-Petter Løksti, Inger Berit Ludvigsen, Eirik Føre, Martin Andreassen, Titajoa Kaeeyoo, Terje Olsen, Rita Jakobsen og Inger Andreassen håper de som ønsker å fortsette i Posten, får tilbud om ny jobb.
Alf Ragnar Olsen
Bodø-terminalen har skrumpet inn fra 80 til 13 årsverk på to år
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam og vonde følelser for Martine. Nå føler hun at hun kan puste.
Eivind Senneset
Oljearbeider sto fram som kvinne på jobb: – Vil leve, ikke bare overleve
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Streik stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen