JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
IKKE BRA NOK: Kompromisset om håndhevingsdirektivet er ikke tilstrekkelig for å bedre situasjonen for utstasjonerte arbeidere, mener EFS-leder Bernadette Segol. Her fra LO-kongressen i fjor.

IKKE BRA NOK: Kompromisset om håndhevingsdirektivet er ikke tilstrekkelig for å bedre situasjonen for utstasjonerte arbeidere, mener EFS-leder Bernadette Segol. Her fra LO-kongressen i fjor.

Sissel M. Rasmussen

Krever bedre direktiv for utsendte arbeidere

– En forspilt mulighet til å beskytte utsendte arbeidere, er Den europeiske samorganisasjonens dom over kompromisset om EUs håndhevingsdirektiv. Den norske regjeringen er derimot fornøyd.



12.03.2014
12:00
24.03.2014 12:40

eline.lonna@lomedia.no

Fagbevegelsen i Europa er delt i synet på det forslaget til håndhevingsdirektiv som skal behandles i EU-parlamentets arbeidslivskomite 18. mars og trolig vedtas i april. Dyp frustrasjon og misnøye med hvordan Utstasjoneringsdirektivet har gjort sosial dumping av arbeidere som jobber i et annet land enn hjemlandet mulig og lovlig, er bakgrunnen for at fagbevegelsen har presset på for et nytt direktiv som slår fast hvordan utstasjoneringsdirektivet skal håndheves – i form av nettopp håndhevingsdirektivet.

Nye år med tautrekking har ført til et kompromiss som bekymrer både Den europeiske faglige samorganisasjonen (EFS) og Den europeiske bygningsarbeiderføderasjonen (EFBWW).

– Etter å ha brukt millioner av euro på studier og forskning, evigvarende politiske debatter og publikasjoner, viser Rådet i EU tydlige sin manglende vilje til å løse problemet med utnyttede arbeidere, svindel og sosial dumping, skriver EFBWW. De peker på at daglig behandles tusenvis av arbeidere som moderne slaver, med liten eller ingen sosial beskyttelse, til skandaløst lave lønninger, arbeid til alle døgnets tider uten kompensasjon, forlagt i usle brakker eller nedslitte hus. Bygningsarbeiderføderansjonen er derfor sterkt kritisk til at det nye direktivet inneholder krav om at tiltak medlemslandene gjør skal være «berettiget og proporsjonale».

– På den måten kan enhver medlemsstat eller arbeidsgiver kvitte seg med andre lands kontrollmekanismer ved å stille spørsmål ved tiltakenes legitimitet. I tillegg skal alle landene informere om sine tiltak til EU-Kommisjonen, som skal overvåke dem. Det innebærer at det er Kommisjonen som alene vil bestemme hvilke tiltak som tillates.

Solidaransvar

Heller ikke det solidaransvaret som ligger i forslaget til direktiv, er bra nok ifølge EFBWW. De karakteriserer det som rein staffasje:

– Ansvaret gjelder bare et ledd med underleverandører, og kan derfor lett omgås ved hjelp av postkassefirmaer.

De påpeker videre at solidaransvaret bare er foreslått å gjelde i byggebransjen, selv om sosial dumping foregår i stor skala også i andre bransjer – som kjøttindustri, transport og catering.

Underlagt de fire friheter

Også EFS er skuffet over resultatet av forhandlingene om håndhevingsdirektivet. De mener at dersom det vedtas slik det foreligger, vil det knapt bedre situasjonen for utstasjonerte arbeidere – og at det langt fra er bra nok i kampen mot sosial dumping.

– Tiltakene medlemsstatene har her for å bekjempe misbruk og underbetaling av utsendte arbeidstakere bør ikke være gjenstand for frie markedsregler. Den nåværende teksten kan ikke garantere dette. Regler som gjelder for utsendte arbeidstakere, som faller utenfor virkeområdet er enda ikke klart, sier generalsekretær Bernadette Ségol i EFS.

Hun får følge av sekretær i EFS Veronica Nilsson:

– Dette er en tapt mulighet for å sikre beskyttelse av de utsendte arbeidstakerne. Den eneste løsningen er en revisjon av utstasjoneringsdirektivet sammen med Social Progress Protocol, slik at de grunnleggende rettigheter ikke underordnes de økonomiske friheter.

Norsk LO: Greit for Norge

Ifølge nyhetsbrevet til norske LOs Brusselkontor, er forslaget til direktiv langt fra norske forhold, men likevel "langt på vei bedre enn dagens løsning". LOs advokat Håkon Angell mener at det norske regelverket for id-kort, registreringsplikt for bemanningsforetak og godkjenningsordningen i renholdbransjen kan opprettholdes innenfor direktivet.

Men for land der fagbevegelsen er svak og samarbeidet med arbeidsgiverne er fraværende, kan direktivet virke mer negativt, ifølge Brussel-kontoret.

– Kommisjonens forslag til artikkel 9 inneholdt en uttømmende liste over hvilke nasjonale kontrollmekanismer som skulle tillates. Etter forhandlingene er bestemmelsen nå i prinsippet åpen – men langt fra fri slik Etuc tidligere har argumentert for, sier Angell til LOs Brusselkontors nyhetsbrev.

– Etter det jeg kan se følger bestemmelsen rettstilstanden slik den er i dag – altså en restriktiv linje der nasjonalstatene ikke kan innføre noen hindre (restriksjoner eller tiltak) på tjenestefriheten uten at det er begrunnet i et legitimt tungtveiende allment hensyn. Tiltaket må i tillegg være egnet, nødvendig og proporsjonalt. De tiltak som er nevnt ovenfor vil sannsynligvis kunne opprettholdes selv i et slikt regime, sier Angell.

– Bra med åpen liste

Begge de to involverte norske statsrådene er positive til forslaget til håndhevingsdirektiv:

– Den oppnådde enigheten om håndhevingsdirektivet vil gi oss mulighet til å videreutvikle og videreføre våre ordninger knyttet til utsendte arbeidstakere fra EØS-land. Dette er i tråd med hva vi har arbeidet for overfor EU, sier Vidar Helgesen, statsråd for EØS-saker og forholdet til EU i en pressemelding.

Regjeringen er fornøyd med at listen over kontrolltiltak mot sosial dumping som tillates er åpen, og ikke uttømmende. Hadde listen vært uttømmende, ville kun de tiltakene som eksplisitt var nevnt der bli tillatt. Nå er det opp til medlemslandene (og Norge gjennom EØS), men bare så lenge tiltakene er i tråd med EU-retten ellers.

– Det er positivt at EU har klart å bli enige om en felles plattform for å bedre håndheving av utsendingsregelverket. Ikke minst er det bra at det nå ser ut til å bli en åpen liste over kontrolltiltak. Vi vil fortsette arbeidet mot sosial dumping med full styrke, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i pressemeldingen.

Dette er direktivene:

Utstasjoneringsdirektivet (kalles også Utsendingsdirektivet)

EUs verktøy for å hindre at arbeidstakere sendt fra et land til et annet undergraver lønns- og arbeidsforholdene i vertslandet.

Gjennom dommer i EU-domstolen, den såkalte Laval-kvartetten, har dette prinsippet blitt utfordret. Fri flyt av arbeidskraft er satt over beskyttelsen mot sosial dumping.

Europeisk fagbevegelse har krevd et nytt Utstasjoneringsdirektiv.

Håndhevingsdirektivet:

EU-kommisjonens svar er Håndhevingsdirektivet.

Det mest kontroversielle i ministerrådets forslag til Håndhevingsdirektiv var en uttømmende (det vil si fullstendig) liste over tillatte kontrollmekanismer. Landene skulle ikke ha lov til å innføre tiltak som ikke sto på lista.

Dette forslaget sa den norske regjeringa at de var imot.

Det foreligger nå et kompromissforslag som åpner for at medlemslandene kan innføre egne tiltak - så lenge de er «berettiget og proporsjonale». I tillegg må tiltakene rapporteres til EU-kommisjonen.

Kompromissforslaget skal behandles av EU-parlamentets arbeidslivskomite 18. mars.

Les også:

EU vil nekte kontrolltiltak (12.12.2013)

Advarer mot kompromiss om sosial dumping (21.11.2013)

Lover kamp mot direktiver (14.05.2013)

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.03.2014
12:00
24.03.2014 12:40



Mest lest

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.

Håvard Sæbø

Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden

 Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Elisabeth Thoresen som leder AAP-aksjonen, forteller at hun har blitt kontaktet av flere som er rammet i denne saken, som sier de har vært tydelige overfor Nav om at de ikke ønsker at deres informasjon skal være åpent tilgjengelig.

Jan-Erik Østlie

Bekymret for Nav-brukere med hemmelig nummer: – Det er her den store fadesen kan ligge

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

HØYE BUNKER: Dokumentbunkene har vokst seg fete i løpet av den tiden saken har pågått. Tor Teigland er klar på at uten FLT og LO på laget hadde han måttet gi opp kampen etter tapet i Trygderetten.

Kai Hovden

Tor fikk avslag på yrkesskadesøknad hos Nav og tapte i Trygderetten – så kom kontrabeskjeden

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

LEI: Henning Brøgger Pedersen gikk etterhvert ganske lei av stua si etter å ha blitt permittert.

Brian Cliff Olguin

Henning (28) er sjanseløs på boligmarkedet: – Det vi har i dag er Willochs arv, sier forsker

Privat

Ryszard har jobba i Norge i 13 år. No står han utan ei krone i inntekt

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge

Ylva Seiff Berge

Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Fra mandag kan dagpendlere fra Sverige og Finland igjen kunne komme på jobb i Norge. (Illustrasjonsfoto)

Ola Tømmerås

LO glad for løsning for dagpendlere fra Sverige og Finland, men etterlyser kompensasjon

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.

Privat

Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Direktør Tor Asak Giæver og personalsjef Mari Ulven Blekkerud sendte ut de første permitteringsvarslene grunnet covid-19.

Helge Rønning Birkelund

240 ansatte fikk permitteringsvarsel. Slik klarte bedriften å beholde alle

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

IKKE LIKE SIKKERT: Nils Ole Morken (f.v.), Glenn Noss og Johannes H. Haugen konstaterer at stemningen blant verkstedarbeiderne i Lodalen er laber. Usikkerhet rundt arbeidssituasjonen har gjort at flere vurderer å bruke kompetansen sin et annet sted.

Morten Hansen

Verkstedarbeiderne i Lodalen vet ikke om jobbene blir flyttet: – Vi har veldig lite vi skulle sagt

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

På hver sin side av grensen: Til venstre LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, til høyre svenske Joakim Ahlström.

Helge Rønning Birkelund

Dagpendler Joakim mistet en månedslønn da grensa stengte, men må betale like mye skatt

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Kristin Oudmayer har skrever flere bøker om mobbing og utenforskap.

Anita Arntzen

Da Kristin fant ut at datteren ble mobbet, kjørte hun rett hjem og ringte læreren: – Det skulle jeg ikke ha gjort mens jeg var så sint

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.

Jan-Erik Østlie

Støre er bekymret for folkehelsen. Jo mer Ap-lederen snakker med fagfolkene, jo mer uroet blir han

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

PÅ JOBB PÅ TUR: Guro Vadstein går ofte tur med Buster i Østmarka. Da benytter hun anledningen til å ta flere jobbsamtaler.

Katharina Dale Håkonsen

Hjemmekontor-reglene er 20 år gamle. Nå krever LO fornyelse

Debatt

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Å gå fra straff til hjelp er faglig, etisk og samfunnsøkonomisk riktig, skriver Hanne Glemmestad og Mimmi Kvisvik.

Jan-Erik Østlie

«Lytt til fakta og forskning, ikke følelser og fordommer», skriver FO-toppene om rusreformen

Håvard Sæbø

Fagforeningsleder melder overgang til arbeidsgiverne

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Rødt og Marie Sneve Martinussen har hatt større oppslutning enn Venstre i 33 måneder på rad og KrF i 27 måneder.

Martin Guttormsen Slørdal

Rødt vil sprenge sperregrensa

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Martin Guttormsen Slørdal

Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Illustrasjonsfoto fra Møller Bil Kalbakken

Erlend Angelo

Bilkonsern gir koronabonus til 4.000 ansatte

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Framtidsscenario: – Vi har fått dublert utstyret vårt. Jeg har mistanke om at normalsituasjonen vil være mer hjemmekontor etter pandemien også, sier Ingvild Vaggen Malvik.

Ole Palmstrøm

450 ansatte i Riksrevisjonen fikk en egen norm for hjemmekontor


Flere saker