Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Knut Viggen

knut@lomedia.no

Kraftpolitikken og industriens tilgang på billig strøm skaper fortsatt bølger internt i LO.

Da Kongressen skulle behandle forslag til hva LO skal mene om dette de neste fire årene, var det uenighet på en rekke punkter.

Mens forslaget som lå på bordet hadde som sitt viktigste budskap at kraftproduksjonen må opp, var opposisjonen opptatt av å sikre politisk kontroll over krafta.

– Viser forståelse, men er for vagt

Det var delegater fra Fellesforbundet som forsøkte å få LO mer i retning av eget forbunds politikk, som ble vedtatt på landsmøtet i 2023.

– Det er jo en del formuleringer her som vi ser viser forståelse for vårt syn, men det blir for vagt og mangelfullt, sier Ståle Knoff Johansen og Stian Sagvold.

De to har begge bakgrunn fra offshoreverftet på Verdal, Johansen som konserntillitsvalgt og Sagvold som klubbleder.

De har vært markante stemmer i diskusjonen om norsk kraftpolitikk de siste åra.

Les mer: Kraftopposisjonen kritiserte det markedsbaserte strømsystemet

– Norge har kontroll

Steinar Krogstad, avtroppende nestleder i LO, understreket at Norge har kontroll over krafta.

– Ingen andre styrer den. Norske myndigheter godkjenner og utbygger kraft og det er også våre myndigheter som vedtar eller ikke vedtar kraftkabler.

– EU har ingen innflytelse her. Og det er vi som bestemmer om vi skal ha kraftbalanse eller kraftunderskudd, innledet Krogstad med.

Knoff Johansen og Sagvold er ikke enige i denne virkelighetsbeskrivelsen.

– Det er rett og slett helt feil, særlig det han sier om EU, sier Johansen.

Stemte for å bli i Acer

Steinar Krogstad var godt fornøyd med at komiteen leverte en enstemmig innstilling både til handlingsprogram og uttalelse.

Fellesforbundet var representert i komiteen med Kine Asper Vistnes.

– Husk at det viktigste tiltaket for konkurransedyktige priser er økt kraftproduksjon. Har vi nok kraft, er prisspørsmålet betydelig enklere. Derfor går vi inn for mer kraftutbygging og bedre nett. Krafta skal prioriteres til verdiskapning, ikke til krypto-utvinning.

– Vi ser at det er litt bevegelse på spørsmålet om prioritering av krafta, og det er bra, kommenterer Bjørn Sigurd Svingen, avdelingsleder for Fellesforbundet på Raufoss.

Krogstad la også vekt på at Norge trenger utveksling av kraft, men vedgikk at det er lite aksept for den prissmitten kablene har ført til.

Komiteen gikk heller ikke inn for at LO skal jobbe for å få Norge ut av Acer, EUs energibyrå.

– Vi kan ikke trekke oss ut av dette, da får vi ikke påvirket i forhold til det som er vår viktigste eksportvare; olje og gass.

Lite forpliktende

I forslaget fra komiteen til handlingsprogram og politisk uttalelse som ble lagt fram for Kongressen, var det mange formuleringer som i prinsippet imøtekom Fellesforbundet – men som var lite forpliktende:

• LO mener at det må utvikles konkrete tiltak for å sikre forutsigbare og konkurransedyktige kraftpriser

• Det må utredes om et statlig strømkjøpsselskap kan være et virkemiddel

• LO mener det må være et mål at Norge gjenetablerer konkurransedyktige kraftpriser

• LO mener at erstatning av de to eldste danmarkskablene bør inngå i en helhetsvurdering knyttet til realisering av havvindparker med forbindelser til Norge og utlandet

Fellesforbundet: – Ikke bra nok

Ikke bra nok, for vagt, var dommen fra de av Fellesforbundets delegater som gjenreiste en rekke forslag, for å trekke LO mer i retning av forbundets vedtatte politikk fra landsmøtet i 2023:

• Norgespris på strøm også til industrien og offentlig sektor, slik at også disse sikres billigere strøm enn de landene vi eksporterer strøm til

• Et statlig strømselskap

• Reforhandling av strømkablene til Tyskland og Storbritannia

• Sterkere prioritering av hva strømmen skal brukes til («færre kattevideoer og flere arbeidsplasser»)

Åpner for tolkning

– Det er mye i vedtaket som ble gjort her i dag som åpner for tolkning, blant annet formuleringene om et prisregime for næringskraft, sier de tillitsvalgte fra Verdal.

Også Bjørn Sigurd Svingen og Torbjørn Granseth forsøkte å få med seg Kongressen på å skjerpe kraftpolitikken:

– Det er viktig for oss å markere Fellesforbundets primære standpunkter i kraftpolitikken. Da kan vi i alle fall reise hjem med hevet hode, sier de to.

Fornøyde forbund

De to andre LO-forbundene som organiserer i industrien var mer fornøyde med LO-kongressens vedtak.

– Vår kraftpolitikk er i tråd med LO sin, og vi kan i lag jobbe med det som er den store hovedutfordringen, som er at vi får produsere mer kraft og at det blir investert i mer innlandsnett, sier Styrke-leder Frode Alfheim.

Han får følge av Geir Ove Kulseth i EL og IT Forbundet:

– Jeg er godt fornøyd med innstillingen slik den foreligger.

Forslag led nederlag

Forslagene som det ble votert over, gikk på krav om å ta strøm av børs, reforhandling av kabelavtalene, elektrifisering av sokkelen med havvind og å ikke innføre EUs fornybardirektiv.

Det ble også gjenreist forslag om å melde Norge ut av Acer og ta inn formuleringen «dette forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime».

Konserntillitsvalgt Ståle Knoff Johansen i Aker begrunnet dette med at «folkestyrets politiske kontroll over kraftforvaltninga forutsetter brudd med det dysfunksjonelle kraftmarkedet og at vi sjøl utvikler vår kraftpolitikk basert på fellesskapets behov».