Partene er enige i frontfagsmeklingen. Jørn Eggum, Hilde Lund. Mats Ruland og Stein Lier-Hansen skal fortelle offentlighet hva de jhar kommet fram til.
Håvard Sæbø
Lønn:
Lønnsoppgjøret forklart: Hvordan kan 50 øre ekstra i timen bli til 1,7 prosent?
Hva skjedde egentlig i frontfaget? FriFagbevegelse prøver å forklare resultatet i årets tariffoppgjør.
torgny@lomedia.no
Da riksmekler Mats Ruland, Jørn Eggum fra Fellesforbundet og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri møtte pressen rett før midnatt fredag 21. august, fortalte de at den økonomiske rammen for frontfagsoppgjøret er 1,7 prosent. Hva betyr det at ramma er 1,7 prosent? FriFagbevegelse skal hjelpe til med å forklare.
Sammenhengen
Gjennomsnittslønna for en industriarbeider er på rundt 500 000 kroner i året. 1,7 prosent lønnsvekst skulle da gi 8 500 kroner eller et tillegg på timelønna på 4,35 kroner.
Men slik er det ikke, lønnstillegget er bare på 50 øre timen. Hvordan kan dette henge sammen?
NHO har ved hvert oppgjør tatt på seg å vurdere realismen i den økonomiske rammen. LO sitter på skulderen og følger med når NHO-økonomene gjør sine utregninger. De siste årene her disse beregningen stemt godt med det som ble fasiten et år etterpå.
Økte utgifter
På NHOs nettsider ligger forklaringene til regnestykket. Når en skal vurdere den økonomiske rammen for oppgjøret er det viktig å huske at ståstedet er arbeidsgivernes. Det er arbeidsgivernes utgifter som vises i rammen, ikke de ansattes lønn, selv om det selvsagt har en sammenheng.
For eksempel hvis det avtales en reform, vil ikke det gi seg utslag i mer penger inn på lønnskontoen til de ansatte, men arbeidsgiverens utgifter vil øke. Den økonomiske rammen vil bli større uten at arbeidstakerne får en krone mer.
NHOs forklaring på frontfagsoppgjøret er i grove trekk:
• Overheng 1,2 prosent
• Tarifftillegget 0,30 prosent
• Lønnsglidningen 0,20 prosent
• Til sammen 1,70 prosent
Slik er den økonomiske rammen for frontfaget sattsammen
Det mystiske overhenget
Her trengs det noen forklaringer, og vi støtter oss tungt på FriFagbevegelses eget tariffleksikon.
Overheng er et begrep mange sliter med. Tariffleksikonet vårt forklarer det slik: «Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.»
Et regneeksempel: Satsene i Industrioverenskomsten endres per 1. april. Tre måneder, 25 prosent, av året har allerede gått, 75 prosent er igjen. Hvis en gir 10 kroner ekstra i timen fra 1. april 2020, vil det gi en årslønnsvekst på rundt 20.000 kroner. men for året 2020 vil det bare gi en vekst på 15.000 kroner (75 prosent). Men for neste år, 2021, vil lønnstillegget slå ut fullt.
Mangler 0,1 prosent
Det er Teknisk Beregningsutvalg som fastslår overhenget. I dette utvalget sitter de fremste økonomene fra fagbevegelsen, arbeidsgiverne og Statistisk sentralbyrå. I år ble de enige om at lønnstilleggene gitt i fjor, overhenget, automatisk vil gjøre at årslønna i 2020 blir 1,2 prosent høyere i industrien enn i 2019.
NHO sier at tarifftillegget er 0,30 prosent av den økonomiske rammen. I protokollen står det at alle får en lønnsøkning på 50 øre timen. Hvis en regner med en årslønn på 500 000 kroner og at det jobbes 1950 timer i året, gir 50 øre mer i timen, en lønnsvekst på 0,20 prosent. Her mangler det tilsynelatende 0,1 prosentpoeng. Den siste tidelen forklares med at de ansatte i tekoindustrien har fått et lavlønnstillegg. Deres timelønn øker med minst 2 kroner timen, men det forklarer ikke alt. I tillegg ble det vedtatt endringer i teksten som kan gi arbeidsgiveren større utgifter.
Lokale forhandlinger
Partene ble enige om at i bedrifter hvor noen får forskuttert sykepenger, skal alle ha det. Dette vil kunne tære på bedrifters likviditet, hvor mye penger de har på kontoen. Denne utgiften må også regnes med i ramma.
Den siste delen av den økonomiske rammen, er lønnsglidning. FriFagbevegelses tariffleksikon forklarer lønnsglidning slik:
«Lønnsglidning (…) er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).
Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.»
Lønnsvekst ved oppsigelser
I dette oppgjøret er lønnsglidningen anslått til 0,2 prosent. I dette ligger også det som oppnås i de lokale forhandlingene. NHO har vedtatt at det ikke skal gis lokale tillegg i år, men bedriftene er forpliktet til å forhandle. Noen bedrifter går godt. Går bedriften godt, skal også de ansatte få del av overskuddet.
En kan oppnå økt lønnsglidning uten at det betyr mer penger til de ansatte. For eksempel hvis en bedrift må nedbemanne. Da vil bedriften som regel si opp de yngste først. De yngste arbeidstakerne har som regel mindre betalt enn de eldre. Da vil gjennomsnittslønna i bedriften øke.
Stor usikkerhet
Det motsatte skjer hvis en bedrift oppbemanner. Da ansettes unge «billige» arbeidstakere, gjennomsnittslønna synker og lønnsglidningen blir negativ.
Årets oppgjør er gjennomført i en ekstremt usikker tid. Derfor vil anslag på glidningen være ekstremt usikre.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø
Sliterordningen er en bløff
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø