Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Da riksmekler Mats Ruland, Jørn Eggum fra Fellesforbundet og Stein Lier-Hansen fra Norsk Industri møtte pressen rett før midnatt fredag 21. august, fortalte de at den økonomiske rammen for frontfagsoppgjøret er 1,7 prosent. Hva betyr det at ramma er 1,7 prosent? FriFagbevegelse skal hjelpe til med å forklare.

Sammenhengen

Gjennomsnittslønna for en industriarbeider er på rundt 500 000 kroner i året. 1,7 prosent lønnsvekst skulle da gi 8 500 kroner eller et tillegg på timelønna på 4,35 kroner.

Men slik er det ikke, lønnstillegget er bare på 50 øre timen. Hvordan kan dette henge sammen?

NHO har ved hvert oppgjør tatt på seg å vurdere realismen i den økonomiske rammen. LO sitter på skulderen og følger med når NHO-økonomene gjør sine utregninger. De siste årene her disse beregningen stemt godt med det som ble fasiten et år etterpå.

Økte utgifter

På NHOs nettsider ligger forklaringene til regnestykket. Når en skal vurdere den økonomiske rammen for oppgjøret er det viktig å huske at ståstedet er arbeidsgivernes. Det er arbeidsgivernes utgifter som vises i rammen, ikke de ansattes lønn, selv om det selvsagt har en sammenheng.

For eksempel hvis det avtales en reform, vil ikke det gi seg utslag i mer penger inn på lønnskontoen til de ansatte, men arbeidsgiverens utgifter vil øke. Den økonomiske rammen vil bli større uten at arbeidstakerne får en krone mer.

NHOs forklaring på frontfagsoppgjøret er i grove trekk:

• Overheng 1,2 prosent

• Tarifftillegget 0,30 prosent

• Lønnsglidningen 0,20 prosent

• Til sammen 1,70 prosent

Det mystiske overhenget

Her trengs det noen forklaringer, og vi støtter oss tungt på FriFagbevegelses eget tariffleksikon.

Overheng er et begrep mange sliter med. Tariffleksikonet vårt forklarer det slik: «Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året.»

Et regneeksempel: Satsene i Industrioverenskomsten endres per 1. april. Tre måneder, 25 prosent, av året har allerede gått, 75 prosent er igjen. Hvis en gir 10 kroner ekstra i timen fra 1. april 2020, vil det gi en årslønnsvekst på rundt 20.000 kroner. men for året 2020 vil det bare gi en vekst på 15.000 kroner (75 prosent). Men for neste år, 2021, vil lønnstillegget slå ut fullt.

Mangler 0,1 prosent

Det er Teknisk Beregningsutvalg som fastslår overhenget. I dette utvalget sitter de fremste økonomene fra fagbevegelsen, arbeidsgiverne og Statistisk sentralbyrå. I år ble de enige om at lønnstilleggene gitt i fjor, overhenget, automatisk vil gjøre at årslønna i 2020 blir 1,2 prosent høyere i industrien enn i 2019.

NHO sier at tarifftillegget er 0,30 prosent av den økonomiske rammen. I protokollen står det at alle får en lønnsøkning på 50 øre timen. Hvis en regner med en årslønn på 500 000 kroner og at det jobbes 1950 timer i året, gir 50 øre mer i timen, en lønnsvekst på 0,20 prosent. Her mangler det tilsynelatende 0,1 prosentpoeng. Den siste tidelen forklares med at de ansatte i tekoindustrien har fått et lavlønnstillegg. Deres timelønn øker med minst 2 kroner timen, men det forklarer ikke alt. I tillegg ble det vedtatt endringer i teksten som kan gi arbeidsgiveren større utgifter.

Lokale forhandlinger

Partene ble enige om at i bedrifter hvor noen får forskuttert sykepenger, skal alle ha det. Dette vil kunne tære på bedrifters likviditet, hvor mye penger de har på kontoen. Denne utgiften må også regnes med i ramma.

Den siste delen av den økonomiske rammen, er lønnsglidning. FriFagbevegelses tariffleksikon forklarer lønnsglidning slik:

«Lønnsglidning (…) er forskjellen mellom den lønnsveksten som er avtalt i et lønnsoppgjør og den som faktisk blir realisert (målt i ettertid).

Lønnsglidningen kan blant annet omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, personlige tillegg, ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.»

Lønnsvekst ved oppsigelser

I dette oppgjøret er lønnsglidningen anslått til 0,2 prosent. I dette ligger også det som oppnås i de lokale forhandlingene. NHO har vedtatt at det ikke skal gis lokale tillegg i år, men bedriftene er forpliktet til å forhandle. Noen bedrifter går godt. Går bedriften godt, skal også de ansatte få del av overskuddet.

En kan oppnå økt lønnsglidning uten at det betyr mer penger til de ansatte. For eksempel hvis en bedrift må nedbemanne. Da vil bedriften som regel si opp de yngste først. De yngste arbeidstakerne har som regel mindre betalt enn de eldre. Da vil gjennomsnittslønna i bedriften øke.

Stor usikkerhet

Det motsatte skjer hvis en bedrift oppbemanner. Da ansettes unge «billige» arbeidstakere, gjennomsnittslønna synker og lønnsglidningen blir negativ.

Årets oppgjør er gjennomført i en ekstremt usikker tid. Derfor vil anslag på glidningen være ekstremt usikre.