Yrkesskade
Mats ble skadet på jobb: – Den store tabben var å fortsette å jobbe
Rørleggeren valgte å holde ut og gjøre jobben etter beste evne. Han trodde smertene ville gå over. Det gjorde de ikke. Nå advarer Mats Thid andre.
Rørlegger Mats Thid vil fortelle historien sin for at andre ikke skal ende i samme situasjon.
Roy Ervin Solstad
eline@lomedia.no
Østersund, Sverige: Vanligvis er det to rørleggere som gjør jobben når tykke rør skal føyes sammen. Men denne junidagen i 2020 i Tromsø er Mats Thid alene, tiden er knapp og han går i gang uten å vente.
I det han presser og vrir med all sin kraft, kjenner han en brennende smerte i albuen, og får vondt i skulderen.
Etter mange tiår som rørlegger, tenker Thid at det sikkert er en strekk. Ferien nærmer seg, og med litt tid og hvile vil det nok gå over av seg selv.
En sliten kropp er vant til å kjenne smerter under arbeid, og Thid bruker ibux-tabletter og gel for å fortsette å jobbe fram til ferien. Han lar høyrearmen hvile og bruker bare den friske armen.
Skjebnesvangert valgt
Valget om å holde ut og gjøre jobben etter beste evne fram til ferien, viser seg å være skjebnesvangert.
– Halvannen uke inn i ferien var det samboeren som fikk meg til å dra på legevakta. De tok røntgen, og så at 3/4 av senen som går fra hånda og opp til albuen var røket, forteller Thid.
Høyrearmen var i praksis ubrukelig, heller ikke grepet i hånda var som det skulle.
Etter seks uker med gips var smertene fortsatt store, og skulderen hadde forverret seg som følge av den avrevne senen. Det ble umulig for Thid å komme tilbake i arbeid.
Samtidig ble det starten på en seig kamp mot Nav.
– Jeg liker jobben, den er viktig. Rørlegging er great! Men uten arm som fungerer går det bare ikke.
Thid forteller om et supert yrkesliv, der jobben har gitt både glede og god inntekt. Nå, i en alder av 57 år, har han akseptert at det er over.
Men han har ikke bare mistet gleden ved å stå i jobb. Økonomisk har det også vært en katastrofe.
I løpet av årene som har gått, har han tapt inntekt og pensjonsopptjening, og tidligpensjonen AFP kan han se langt etter. Tapet av AFP'en alene, utgjør over en million kroner.
Tok for lang tid
For Nav har nektet å godta at det som skjedde den skjebnesvangre junidagen er årsaken til Thids problemer. Derfor får han ikke yrkesskadeerstatning.
Begrunnelsen er at det ikke er dokumentert, ifølge Nav, at helseproblemene skyldes en akutt skade.
Nav mener det tok for lang tid før Thid oppsøkte lege, og at det derfor ikke foreligger «hendelsesnær dokumentasjon».
Nav mener også at den arbeidsoperasjonen Mats Thid gjorde da han føyde sammen de to rørene, ikke var et tilstrekkelig stort avvik fra en normal arbeidsprestasjon til at det kan tas hensyn til i vurderingen.
19,5 prosent vinner fram
Rådgiver i Nav, Liv Berit Hætta, skriver til Magasinet at i deres system defineres en arbeidsulykke som «en ytre hendelse som oppstår plutselig og uventet», vurdert ut fra hva som er en normal belastning i yrket.
Belastning som følge av tungt arbeid gjennom mange år, teller ikke som skade.
Hætta slår fast at da saken til slutt ble konkludert i Trygderetten, mente retten at hendelsen ikke var en arbeidsulykke.
Tall fra Trygderetten viser at det er et fåtall av dem som klager som når fram:
Av 2125 saker som omhandler yrkesskade i perioden 2019-2024 (per 1. oktober), endte 415 med at klager fikk medhold. Det utgjør 19,5 prosent av sakene.
– «Fucked» fra starten
Over fire år etter at Mats Thid ødela armen på jobb, konkluderer han med at dersom skaden du får ikke er synlig, er du sjanseløs.
– Mitt råd til andre er: Hva du enn gjør, kom deg til lege med en gang, uansett hvor liten skaden virker å være. Få med deg tillitsvalgt, og sørg for at absolutt alt dokumenteres. Ta bilder. Få informasjonen inn til firmaet ditt, Nav og forsikringsselskapet.
Nav har en streng praksis for hvor raskt en skade må meldes inn for å kunne vurderes som yrkesskade. Det kreves hurtig avklaring hos lege.
– Min sak var «fucked» fra starten av på grunn av de reglene. Det at jeg fortsatte å jobbe, har ødelagt alt for meg.
Roy Ervin Solstad
Tror alle lyver
Mats Thid ble offer for sin egen gode arbeidsmoral, da han valgte å stå på videre. Det å gå til lege var ikke noe han gjorde særlig ofte, men i ettertid har hans svenske fastlege slått fast at de kroniske smertene han har i albue og skulder er knyttet til hendelsen i Tromsø. Legen mener Thid har nedsatt arbeidsevne «for all overskuelig framtid» og at rehabilitering ikke vil nytte.
Det tror ikke Nav på, ifølge Thid.
– Deres utgangspunkt er at jeg lyver, at alle lyver. Jeg ble sett på som en trygdesvindler fra dag 1. De ordene jeg vil bruke om behandlingen jeg har fått av Nav ... de kan ikke komme på trykk.
Nav beklager
Liv Berit Hætta i Nav beklager at Thid opplever å bli dårlig behandlet.
– Vi som jobber i Nav vet godt hvor viktig disse avgjørelsene er for den enkelte. Derfor er vi også opptatt av å sikre at alle opplysninger i saken er grundig vurdert og at vedtakene er i tråd med regelverket og det oppdraget som er gitt oss fra politiske myndigheter. Vi i Nav er ikke tjent med at folk ikke får de ytelsene og den oppfølgingen de er berettiget til, skriver Hætta.
LOs advokat Yvonne Evensen kan ikke kommentere Thids sak på grunn av taushetsplikten. På generelt grunnlag skriver hun til Magasinet at det er viktig at arbeidstakere raskt kontakter lege og at så mye informasjon som mulig skaffes fram raskt.
– Terskelen for å oppsøke lege bør være lav, skriver advokaten.
LO-advokat Yvonne Evensen svarer på spørsmål om yrkesskade
Hva er det viktig for arbeidstakere å gjøre ved skade/ulykke på jobb?
1. Oppsøk lege for kartlegging av skadens art og omfang. Vær nøye med beskrivelsen av hvilke plager man har overfor legen, ta med alt.
2. Meld yrkesskaden til arbeidsgiver og sørg for at arbeidsgiver melder saken videre til NAV. Et tips er å legge epikrise fra lege ved søknaden om yrkesskade til NAV.
3. Arbeidstaker er selv ansvarlig for å melde en yrkesskade til arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap.
Hvor lav terskel bør det være for å oppsøke lege?
Terskelen for å oppsøke lege bør være lav og skadelidte bør oppsøke lege så snart som mulig.
Kan en si noe generelt om arbeidstakeres mulighet til å nå fram med krav om yrkesskade?
Dersom det faktisk har skjedd en skade/ulykke på jobb, og man via lege skaffer medisinsk dokumentasjon på symptomer og plager, så er muligheten for å nå frem stor.
Venter på avklaring
Fellesforbundet og LOs juridiske avdeling har tatt saken for Thid, uten å lykkes. Både gjennom Navs klagemuligheter og altså Trygderetten har Thid og hjelperne hans forsøkt å nå gjennom.
I dag står Thid uten inntekt, etter at perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP) er over og han ikke er innvilget uføretrygd. Han har anket avslaget på å få fortsette med AAP.
– For meg er det en økonomisk katastrofe. Men jeg har ikke råd til å ta saken videre nå, selv om jeg egentlig er klar for å fortsette kampen, sier Thid. Nå lever han på samboeren, mens han venter på at forsøket på å få forlenget arbeidsavklaringspengene skal behandles. Hans svenske lege har også lagt inn søknad om uføretrygd, og konkluderer med at det ikke er noe medisinsk som tyder på at Thid kommer til å bli bra nok til å jobbe igjen.
Nav bekrefter at Thids søknad om AAP er under behandling.
– Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for AAP er for tiden 16 uker (i innenlandske saker, Mats Thid er bosatt i Sverige og har derfor lengre ventetid, red.anm). For å få innvilget uføretrygd må mulighetene dine til å være i arbeid være avklart. Det betyr at du må ha gjennomført hensiktsmessig behandling som kan bedre arbeidsevnen din. Thids er under behandling og oppfølging, og det er for tidlig å si noe om hvordan arbeidsevnen vil være i fremtiden, skriver rådgiver Liv Berit Hætta.
Heller ikke rørleggerens arbeidsgiver kan hjelpe. Direktøren for HR (personal) i Bravida Norge, Bjørn Erik Saga, bekrefter at alle ansatte der har en yrkesskadeforsikring. Hvorfor Thid ikke får noe utbetalt her, kan han ikke si noe om.
– Rutinen er at saker meldes til Nav og forsikringsselskapet Protector. Når det er gjort, har vi ikke lenger innsyn, sier Saga.
Roy Ervin Solstad
Uten beskyttelse
Dagene til Mats Thid går nå med til familie og småpusling hjemme. Men heller ikke dette går på skinner. Enkle gjøremål som dusjing og matlaging gir store smerter, og han kan bare bruke venstre arm. På grunn av smertene bruker Mats sterke medisiner.
Den store påkjenningen situasjonen er, gir ham uro og angst.
– Jeg har ingen framtid. Å ikke jobbe er et helvete, men jeg kan ikke.
Han vil fortelle historien sin for at andre ikke skal ende i samme situasjon.
– Det er så feil, at arbeidere i praksis står uten beskyttelse. Så jeg slåss ikke bare for min egen rett, men for alle arbeidere.
Legens beste råd: Skaff deg en advokat!
Lege og spesialist på arbeidsmedisin Ebba Wergeland sier at Thids sak høres helt klassisk ut.
– Det er veldig mange som lider under dette systemet, men hvor mange, det vet vi ikke. Nav har ikke statistikk på yrkesskadesaker. Men det er absurd få saker som går gjennom i systemet.
Heller ikke gjennom forsikringen folk har på jobb er det enkelt å nå fram med yrkesskade.
– Kriteriene er litt rundere enn hos Nav, men mitt hovedinntrykk er at forsikringsselskapene slapt avventer Nav. Hvis Nav avslår yrkesskade kopierer de slapt avslaget. Hvis Nav innvilger går de inn i sakene.
Det er en lang liste med ting du må huske på hvis du skader deg, skal du ha en sjanse. For her er det veldig mye detaljert regelverk og lett å trå feil, ifølge Wergeland.
Først og fremst må skade meldes fra om øyeblikkelig, uansett hvor bagatellmessig den virker. Legen må beskrive skaden detaljert, og en bør også ta bilder fra skadestedet.
– Å vente og se, slik de fleste av oss gjør før vi oppsøker legen, må du for all del ikke gjøre. Deretter må du gå til lege jevnlig, for du blir ikke trodd av Nav hvis ikke noe har vært fulgt opp kontinuerlig.
– Mitt beste råd er: Skaff deg advokat. Det er så å si umulig for å vanlig person å vinne fram uten.
Wergeland mener det er et problem for rettssikkerheten at advokat nærmest er en nødvendighet. For ikke alle har råd til advokat.
Gratis advokathjelp
Atle Sønsteli Johansen, som er leder for LOs juridiske avdeling, sier at de er helt enige med Ebba Wergeland i at det er en stor fordel hvis arbeidstakeren kommer tidlig i kontakt med forbundet og får advokatbistand.
– Vi har dessverre sett flere eksempler på at private advokater unnlater å opplyse om at LO-medlemmer kan få gratis advokatbistand via forbundet. Dette selv om de fleste advokater er godt kjent med ordningen. Etter mitt syn er det et klart brudd på advokatetiske regler å ikke opplyse medlemmet om muligheten for gratis juridisk bistand, sier Sønsteli Johansen, som også kommer med sin egen advarsel:
– Hvis medlemmet først har engasjert privat advokat, så er det ikke fritt frem å be om bistand fra oss. Erfaringsmessig kan det være mye rot og dårlig arbeid i disse sakene, og vi har vært restriktive med å ta over ansvaret for saker hvor medlemmet selv allerede har engasjert privat advokat, sier Atle Sønsteli Johansen.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
