Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

En 2023-rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), basert på undersøkelser de har foretatt, viser at det i 2020 var omtrent 120.000 arbeidsskader blant sysselsatte på norske arbeidsplasser.

Det tilsvarer en forekomst av arbeidsskader på 3,3 prosent, skriver STAMI på sine nettsider.

Det står også at den offisielle statistikken, som er basert på arbeidsgivers melding til Nav, har betydelig under- og til dels skjev-rapportering: De siste åra har det blitt meldt i overkant av 20.000 skadetilfeller til Nav.

Hva er riktig framgangsmåte når du har pådratt seg en skade mens du var på jobb? 

Rådene fra Nav

Grete Børsheim, direktør for Nav Klageinstans, opplyser dette: 

• Først og fremst er det viktig å melde fra til Nav ved å sende inn en skademelding der det blant annet opplyses om når og hvordan ulykken skjedde. Dette er en forutsetning for å få skaden godkjent som yrkesskade.

Det er i utgangspunktet arbeidsgiver som skal sende inn skademelding, men du kan også gjøre det selv i de tilfeller der arbeidsgiver forsømmer sin plikt.

Dette vil i så fall reduserer risikoen for at du mister retten til yrkesskadedekning på bakgrunn av at skaden ikke er meldt inn.

• Det må som utgangspunkt sendes inn melding om arbeidsulykken innen ett år. Hvis skaden først meldes inn etter dette, vil det være en høyere terskel for å få skaden godkjent som yrkesskade. 

• Hvis det går lang tid fra arbeidsulykken har funnet sted til det blir sendt skademelding til Nav, kan det være vanskelig å få klarhet i de forhold som danner grunnlag for en eventuell godkjennelse.

• Videre bør det kunne dokumenteres at det har oppstått akuttsymptomer i forbindelse med ulykken. At du har oppsøkt lege innen kort tid, vil være av stor betydning for å få klarlagt eventuelle skader som ble pådratt ved hendelsen. 

• For å få innvilget yrkesskadefordeler i uføretrygden bør det også kunne dokumenteres vedvarende plager fra skadetidspunktet og frem til innvilgelse av uføretrygd. Dette, og at det er dokumenter akuttsymptomer, er viktige momenter i vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskaden og uførheten.

 • Ofte vil det kunne dokumenters akutt- og *brosymptomer ved at det innhentes journaler tilbake i tid fra skadetidspunktet, der det kommer fram at du har oppsøkt behandler på grunn av de aktuelle plagene. 

• Erklæringer og uttalelser fra leger eller andre behandlere som er gitt senere, og som gjelder personens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjonen, vil ha svakere bevisverdi i vurderingen av om årsakssammenheng.

*1 Krav om brosymptomer betyr at det må være en sammenheng mellom de plagene som oppsto akutt da personen ble skadet og de vedvarende plager vedkommende har i dag. (kilde: Langseth advokatfirma)