JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mild, men målrettet

Nelson Mandela var en målrettet politiker, ikke bare en mild forsoner, sier LOs tidligere internasjonale sekretær, Kaare Sandegren. I 1993 var han med på å tildele Mandela Fredsprisen.
Nelson Mandela i Oslo, 17. mai 1992.

Nelson Mandela i Oslo, 17. mai 1992.

Akerhaug, Terje

harald.henmo@lomedia.no

Sandegren traff Mandela flere ganger. Som internasjonal sekretær i LO fra 1974 til 1994 var han på internasjonale delegasjonsbesøk til Sør-Afrika, der fagbevegelsen under apartheid-tiden fikk overført rundt 100 millioner kroner fra eller via LO.

I 1993 var Sandegren medlem av nobelkomiteen som tildelte Mandela fredsprisen sammen med Fredrik Willem de Klerk, og traff ham igjen i Oslo.

– Det var en opplevelse å være sammen med ham. Han hadde en fabelaktig evne til menneskelig kontakt, sier Sandegren.

Klare mål

Første gang Sandegren traff Mandela var han nylig sluppet ut av fengslet, og ennå verken fredsprisvinner eller president.

– Men han var veldig klar på hva han ville gjøre. Han hadde en iboende styrke, som slo alle som traff ham. Han var ikke bare mild og forsonende, sier Sandegren.

– Men han var helt klar på at endringen av Sør-Afrika skulle skje uten vold. Og at det han ønsket var samforstand. Det var hovedmålet hans. Og det fikk han til, sier Sandegren..

Hemmelig møte

Nelson Mandela slapp ut av fengsel i 1990. Da var samarbeidet mellom LO og den sørafrikanske fagbevegelsen, etter hvert konsentrert om hovedorganisasjonen Cosatu, godt i gang. Sandegren var blant annet på en delegasjonsreise med den Frie Faglige Internasjonale, sammen med representanter fra Tyskland, Storbritannia og USA, mens Mandela sonet sitt 27 år lange fengselsopphold.

– Vi hadde et hemmelig møte med Cosatu i Johannesburg. Det var særlig viktig at amerikanerne var med, slik at den kontakten ble opprettet, sier Sandegren.

Fagbevegelse og kirke

Da han ble en fri mann, hadde Mandela tett kontakt med Cosatu, og stilte blant annet på deres kongresser.

– Mandela var viktig for fagbevegelsen i Sør-Afrika. Men den var også viktig for ham, mener Sandegren.

– Da han kom ut av fengselet, hadde han støtte i en fagbevegelse som allerede var godt oppbygget. Mandela hadde et apparat å lene seg på der, også i kirken, sier han.

– Kirken hadde ikke makt på samme måte som fagbevegelsen, som kunne ta ut folk i streik. Men den hadde veldig karismatiske ledere, som biskop Desmond Tutu, og høy moralsk troverdighet.

Akkurat som mannen Sør-Afrika valgte til president i det første demokratiske valget for hele befolkningen i 1994.

–Sør-Afrika og verden hadde flaks som fikk Mandela. Uten ham vet jeg ikke hvordan det ville gått, sier Kaare Sandegren.

Nelson Mandela

Døde torsdag 5. desember, 95 år gammel.

Sør-Afrikas president 1994-1999.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Nelson Mandela

Døde torsdag 5. desember, 95 år gammel.

Sør-Afrikas president 1994-1999.