Harald Henmo

harald@lomedia.no

Batterifabrikken skulle snu Mo i Rana på hodet. Med Freyr skulle verdiskapningen i Mo Industripark mer enn dobles. Byen skulle få 5.000 nye innbyggere innen 2030 og bygge 2.000 nye boliger. Byen og omegnen skulle rustes opp med både skoler og kulturtilbud, ny dypvannshavn og ny flyplass.

Alt dette var avhengig av at den enorme batterifabrikken ble noe av, noe ordfører Geir Waage ikke var i tvil om:

– Jeg har bare én plan, sa Waage til Magasinet da vi besøkte Mo i Rana i 2023.

Den planen gikk i vasken. I fjor droppet Freyr fabrikken i Mo for i stedet å satse i USA. Den enorme fabrikkhallen Giga Arctic, som var under bygging, er lagt ut for salg. 

Håvard Sæbø

Så hva sier ordfører Waage nå, når det utenkelige likevel skjedde?

– Jeg tenker bare framover, sier han.

Og det han ser foran seg for Mo i Rana, er en lys framtid, nettopp basert på den fabrikken som ikke ble noe av.

– Freyr, sammen med staten, har bidratt til fire milliarder kroner i investeringer her, sier Waage.

– Kommunen selv kjøpte aksjer for ti millioner, som vi seinere solgte for 30 – så det tjente vi på.

– Og så sitter vi jo igjen med en industrihall på 86.000 kvadratmeter, sier ordføreren.

– Men det store geopolitiske bildet slo rett inn i vårt lokalsamfunn.

For mens alt dette skjedde, innførte president Joe Biden i USA sin «IRA», eller «Inflation Reduction Act», som blant annet ga store subsidier til grønn industri. Dette var blant annet for å kunne konkurrere med batteriproduksjonen i Kina. Allerede i 2023 ble det hevdet i Mo, fra både Freyr og andre, at dette ville strupe batterisatsingen, dersom norske myndigheter ikke gjorde det tilsvarende.

Det gjorde de ikke.

– Vi fikk veldig klar beskjed fra myndighetene om at dette var noe markedet skulle ta seg av, sier Hilde Rønningsen.

Så da gikk det som det gikk. 

Fra batteri til sol

– Det var ikke Mo som var problemet, men at vi ble offer for en handelskrig mellom USA og Kina, sier Rønningsen. Hun er en av de få gjenværende etter batteribedriften Freyr i Mo – som nå verken driver med batterier, heter Freyr eller ligger i Mo.

– Nå heter vi T1 Energy, og er USAs tredje største produsent av solmoduler, forteller hun.

Og Rønningsen mener Freyr kan ha god samvittighet for aktiviteten i Mo, til tross for at det endte som det gjorde.

– Celleprisen falt så mye at det rett og slett er umulig å drive batteriproduksjon i Europa. Og når du er børsnotert i New York, så stilles det tøffere krav til reaksjonsevne med tanke på å justere kurs og omstille seg til omgivelsene, sammenlignet med «vanlige» selskaper, sier hun.

– Vi føler vi var redelige med lokalsamfunnet hele veien. Vi varslet for eksempel om konsekvensene av IRA i 2023. Og det er igjen mye etter oss. Vi fikk dyktige ingeniører hit, og flere har bosatt seg her, så all kompetansen forsvant ikke, sier hun. 

– Og på det meste var det nesten tusen stykker som var med på å bygge disse byggene.

Stor interesse, og strømkø

Disse byggene, ja. Det ene heter CQP – eller Customer Qualification Plant, der det ble produsert battericeller – og står ved den nye dypvannskaia. Det leies av Mo Industripark.

Det andre er Giga Arctic, som T1 eier selv.

– Det er mange som er interessert i å komme seg inn begge steder, sier Rønningsen.

– Og vi lover at det ikke blir datasenter for kryptovaluta eller kattevideoer. Det er ikke sånne selskaper som vil inn.

En av utfordringene med dette, er at Freyr/T1 Energy har måttet gi fra seg sine tildelte 60 megawatt med strøm da batteriproduksjonen ikke ble noe av. Disse har de søkt om å få tilbake, samt mye mer, til bruk i Giga Arctic. Problemet er bare et det er køordning på dette, der mange venter på strøm til nye grønne prosjekter.

Blant dem er SMAfire.

SMA Minerals, Mo i Rana

Håvard Sæbø

– Vi har fått tilsagn om 60 MW, til første fase av prosjektet, men full produksjon, inkludert «E-SAF», eller bærekraftig flybensin, vil kreve 385 MW til, sier SMAs utviklingssjef Staffan Rudenlöv.

Prosjektet er en grønn ny produksjonsmetode for kalk. Og kalk blir brukt til veldig mye – for eksempel stålet som 7Steel lager i Mo.

Rudenlöv er med på skjerm til rommet i industriparken der vi sitter med konsulent Jan Ivan Gabor, og de forteller at med SMAs nye elektrifiserte produksjonsmetode – der CO2-en kommer «ferdig fanget» som et separat produkt når man brenner kalk, og kan gjenbrukes til blant annet flybensin – vil utslippene kuttes med totalt 80 prosent. 

Håvard Sæbø

– Vi har investert 300 millioner kroner på dette, og vi satser på drift fra rundt årsskiftet 2028-2029, sier Rudenlöv.

Dette vil firedoble SMAs produksjon i Mo, og det meste er klart: Det fins areal, og teknologien fungerer. 

Så gjenstår det bare å få mer strøm. 

– Men for oss er det sånn: Gjør vi ikke dette, er vi ferdige i denne bransjen i løpet av ti år, sier Rudenlöv.

Fra batteri til turisme

SMAs nye prosjekt er blant tingene ordfører Waage henviser til når han snakker om å ha «fokus framover».

– Utslippsfri kalk og e-fuel passer veldig godt inn i vår plan om å være en grønn industriby, sier han.

En annen plan er å få fart i turistnæringen i regionen. Der kommer den nye flyplassen inn som drivkraft. Den skal stå ferdig i 2027, og da skal det endelig bli mulig å lande et jetfly mellom Trondheim og Bodø.

Den nye flyplassen i Mo i Rana

Håvard Sæbø

Både kommunen og næringslivet har vært med på finansieringen, på samme måte som med dypvannshavnen som ligger rett ved Freyrs Customer Qualification Plant – og da Magasinet var i Mo i 2023 fikk vi klart inntrykk av at disse transportutvidelsene var tett knyttet til batterifabrikkens framtid. Batteriene skulle eksporteres med dyptgående containerskip, og fabrikkens mange nye arbeidstakere og kunder skulle både bruke og fristes av gode flyforbindelser.

Men dette kan brukes av andre også, så klart.

– Med ny flyplass og gode direkteforbindelser sørover vil vi få flere turister til regionen, og det vil også bli lettere å rekruttere folk hit, sier Waage.

– Når det gjelder kaia, så er den viktig også for de eksisterende bedriftene her. Og vi hadde beregninger som viste at den lønte seg allerede før Freyr var inne i bildet.

Strøm og storpolitikk

Så optimismen råder, selv om det fortsatt er en del usikkerhet. For eksempel når det gjelder køordningen for strøm, der altså både SMA og Freyr venter på mer – i et system som skal tildele strøm til grønne prosjekter etter hvor «modne» de er, et begrep det synes å være en del uenighet om.

– Men dette jobber vi med, sier Waage, før han går over til å tenke veldig langt framover, og snakker om hvilke samarbeidsprosjekter innen både forsvar og transport og produksjon som kan bli aktuelt på tvers av hele nordområdet – inkludert Østersjøen – nå som Sverige og Finland er med i Nato. 

Geir Waage (Ap), ordfører i Mo i Rana (2007–2011, 2015–)

Håvard Sæbø

– Uansett så er det sånn at dersom folk nå kommer til Mo for å se på all fattigdommen og arbeidsledigheten som fins her etter «skandalen» med Freyr, så... Vel, så vil de ikke finne det, sier ordføreren.

– Vi kom slett ikke så dårlig ut av dette, så fra mitt ståsted er ikke dette noen skandale i det hele tatt.

– Går det ikke, så går det ikke

Fellesforbundets avdelingsleder Tommy Nystad er med Magasinet på runden i Mo, som han var i 2023, og han er enig med ordfører og andre i at Freyr-«eventyret» egentlig ikke har hatt så ulykkelig utgang. Og uansett så må man legge det bak seg.

– Vi i Fellesforbundet hadde et godt forhold til Freyr. Vi var inkludert fra første stund, sier Nystad.

Tommy Nystad

Håvard Sæbø

– Men går det ikke, så går det ikke, så da må vi se framover, sier han.

Og da ser Nystad også mange lyspunkter i regionen.

– Vår avdeling dekker jo hele Helgeland, og der er det mye spennende som skjer blant annet i oppdrettsbransjen, sier han.

– I tillegg går industrien også godt i området, stort sett. Men byggebransjen sliter litt, her som i resten av landet.

Nystad forteller at han og avdelingen bruker mye tid på fagligpolitisk arbeid, ikke så overraskende i en region der politikk og næring er tett sammensmeltet, for eksempel når det gjelder strøm.

– Vi har jo masse tilgjengelig strøm i området her, men vi trenger mer nett, sier han.

– Og så vil jeg jo gjerne si at jeg er veldig glad i EØS-avtalen. Den er veldig viktig for industrien her.