JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Rekordmange jenter vil ta yrkesfag:

Mona (19) fortalte ingen at hun søkte på bygg og anlegg

Mona Kleiv Amundsen nektet å fortelle noen hvilken utdanning hun søkte. Nå er 19-åringen lærling i malerfaget.
UTRADISJONELT VALG: Mona Kleiv Amundsen var klart bestemt på at hun ville søke på bygg og anlegg.

UTRADISJONELT VALG: Mona Kleiv Amundsen var klart bestemt på at hun ville søke på bygg og anlegg.

Håvard Sæbø

29.11.2021
07:00
03.01.2022 12:09

hanne@lomedia.no

Mona var redd for at familien og venner skulle blande seg inn i yrkesvalget og prøve å få henne vekk fra det. Men hun var klart bestemt på at bygg og anlegg måtte det bli.

Det var flislegging larvikjenta egentlig ønsket å lære, men så var det ingen firmaer i området som tok inn lærlinger i faget. Da hørte hun på oppfølgingstjenesten som mente at malerfaget var tingen. Hun fikk lærlingplass hos Malermester Skalleberg i Larvik, der hun hadde vært i praksis første året på skolen.

Nå har hun begynt å få innføring i tapetsering, helsparkling, pussing med maskin og ulike malingstyper.

Hun liker det veldig godt og sier hun må utfordre seg selv hele tida – og så er det fint å jobbe med kunder. Akkurat nå driver hun på og maler i en privat bolig. Det liker hun godt.

– Er det en fysisk tung jobb?

– Ja, nei. En tenker ergonomi og lærer seg teknikker, sier Mona.

Hun vil svært gjerne ha flere kvinnelige kollegaer, selv om hun trives godt blant gutta.

MONA OG MESTEREN: Lærling Mona Kleiv Amundsen og malermester Anna Furhoff Jensen slår et slag for flere jenter i malerfaget.

MONA OG MESTEREN: Lærling Mona Kleiv Amundsen og malermester Anna Furhoff Jensen slår et slag for flere jenter i malerfaget.

Håvard Sæbø

Fire av ti bedrifter sliter med å få tak i fagarbeidere, viser en undersøkelse Byggenæringens Landsforening har gjennomført. Næringa har bare ni prosent kvinner, og bare to prosent kvinnelige fagarbeidere.

Likelønn: Fem ting du bør vite om kvinnelønn

Først og fremst håndverker

I Sandefjord ivrer malermester Anna Furhoff Jensen i firmaet Malermesterne Jensen for jenter i malerfaget og gjerne i hele byggebransjen.

Hun var en av initiativtakerne til prosjektet «Håndverksdamene i Vestfold», som ikke er en sutreklubb, men et sted medlemmene kan ta opp aktuelle temaer og bygge nettverk. Selv tok hun svennebrev og mesterbrev i malerfaget etter først å ha tatt utdanning ved BI.

Hun mener å se at kvinnelige malere blir et stadig vanligere syn i malerbransjen, sammenlignet med tidligere.

– Jeg har merket meg at folk i bransjen snakker om at vi må få inn flere jenter. Når det først komme inn noen, så vil det kommer flere, sier hun, og legger til: – Jenter som jobber i bransjen går ikke akkurat rundt på jobb og tenker at de er jenter, de er først og fremst fagarbeidere, påpeker hun.

– Men jo flere jenter som kommer inn, dess mer tilrettelagt for begge kjønn blir jo bransjen, legger hun til. Og jo bedre miljø blir det når det er flere av begge kjønn, det synes også gutta, mener hun.

Montørjentene: Henriette og Mari kobler kvinnelige elektrikere sammen gjennom Snapchat

Rekordsøkning

De siste årene har det vært en økning av jenter som søker bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag. Det har aldri vært flere jenter som har søkt seg til disse utdanningsprogrammene enn til skoleåret 2021/22, ifølge Utdanningsdirektoratet.

I 2012 var det 4,3 prosent jenter blant søkerne til Bygg- og anleggsteknikk. Den andelen økte til 9,6 prosent i 2021.

Til Teknologi- og industrifag var andelen jenter blant søkerne på 12,7 prosent i 2012. Det økte til 16,8 prosent i 2021.

Likestilling og utdanning: Rekordmange jenter har søkt på guttedominerte utdanningsprogrammer (mars 2021)

Andel gutter på yrkesfag vg 1, 2019/20:

Bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og datateknologi: 93,5 prosent

Teknologi- og industrifag 88,7 prosent

Service og samferdsel 64,6 prosent

Restaurant- og matfag 54,7 prosent

Naturbruk 50,3 prosent

Design og håndverk 25,8 prosent

Helse- og oppvekstfag 21,4 prosent

Kilde: Utdanningsdirektoratet