Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

I dag er det faktisk ingenting som hindrer de fylkeskommunale transportselskapene fra å utlyse et anbud uten krav til ferdigheter i norsk.

Likevel har det blitt vanlig å stille slike språkkrav i anbudspapirene.

Utfordringen har vært at språkkravene har variert veldig fra fylke til fylke.

Bør bli norsk standard

Det fikk NHO Transport til å ta initiativ til å utvikle en egen språktest, som har fått navnet Bussnorsktesten.

– I dag er det opp til de regionale myndighetene å bestemme om eller hvilken språktest som skal brukes, men håpet med denne testen er at den skal bli standard for hele bransjen, sier Dag-Einar Sivertsen, som er forbundssekretær i Fellesforbundet.

FORNØYDE: Både Dag-Einar Sivertsen (t.v.) og Peter Hansen, henholdsvis forbundssekretær og sekretær i tariffavdelinga i Fellesforbundet, håper Bussnorsktesten vil bli brukt av så mange som mulig i kommende anbud i bussbransjen.

Roy Ervin Solstad

Han forteller at testen vil ha en del bussfaglige uttrykk som man ikke finner i vanlige språktester.

– Målet er at du skal kunne utøve jobben din og bli forstått av både passasjerer, kolleger og nødetater, sier Sivertsen.

p

Kombinert test på nett

Sekretær i tariffavdelinga i Fellesforbundet, Peter Hansen, har deltatt i en referansegruppe med medlemmer fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Han forteller at det har vært stor enighet i gruppa om at det var viktig å ikke legge lista for lavt på testen. Nå vil den tilsvare nivå A2 når det gjelder norsk språktesting.

– Selv om det ikke er bestemt at alle skal bruke den testen som nå er utviklet, er hovedpoenget at vi får en innskjerping og så like krav som mulig. Til nå har bestillerselskapene hatt ulik praksis, og det har vært ulik innskjerping på grunn av klager fra kunder, sier Hansen.

Testen som skal være nettbasert vil bestå av både lese-, skrive og lytteoppgaver, men det er ikke meningen at bussjåførene skal sendes rett til test.

– Før man blir testet, skal selskapene gjøre en siling. Da vil man få en muntlig gjennomgang først, siden testen ikke får testet om sjåførene er gode nok i muntlig norsk. Der vil det bli avgjort om man tror sjåføren er i stand til å ta testen, forklarer Hansen.

p

Må ikke bli sovepute

Selve testen er utviklet av Voksenopplæringssenteret i Bærum på oppdrag og i samarbeid med NHO Transport.

Den vil være tilgjengelig fra april, og det vil ta omtrent en time å gjennomføre testen.

– Jeg har ikke sett den endelige testen, men referansegruppa har gått gjennom alle oppgavene sammen med Voksenopplæriongssenteret i Bærum. Det blir fire ulike sett med oppgaver, slik at de som tar testen aldri vil vite hvilke spørsmål de får, sier Peter Hansen.

Det er også meningen at Bussnorsktesten skal være landsomfattende.

– Tanken er at hvis man har tatt testen et sted, så trenger man ikke ta den på nytt om man begynner å jobbe i et annet selskap et annet sted i landet, understreker han.

Dag-Einar Sivertsen minner om at Busspråktesten ikke må bli en sovepute for bransjen.

– Vi har et stort innslag av utenlandske arbeidstakere i bussbransjen og språk er det viktigste verktøyet for å bli integrert på arbeidsplassen. Både bedriftene og de tillitsvalgte må sørge for at den integreringen ikke stopper når språktesten er bestått, poengterer Dag-Einar Sivertsen.

p

Skryter av Ruter

NHO Transport håper også at alle vil bruke Bussnorsktesten.

– For første gang har vi et felles mål for relevant språkkunnskap uavhengig av hvor sjåføren jobber eller hvilket morsmål vedkommende har. Vi tror at testen vil gi bedre forutsigbarhet og kvalitet for bransjens oppdragsgivere, arbeidsgivere og arbeidstakere, sier Jofri Lunde, næringspolitisk sjef i NHO Transport.

– Ruter har allerede valgt å stille krav om Bussnorsktesten for operativt personell i en pågående konkurranse. Det er svært positivt, og vi oppfordrer andre oppdragsgivere til å følge Ruters eksempel, legger Lunde til.