Splittelse i europeisk fagbevegelse:
Norge, Sverige, Danmark og Island markerer motstand mot europeisk minstelønn
EU-kommisjonen vurderer å foreslå et nytt EU-direktiv for europeisk minstelønn. Det vil ikke nordisk fagbevegelse ha noe av.
EU-kommisjonen vurderer nå om de skal foreslå et nytt EU-direktiv for innføring av europeisk minstelønn.
Ole Palmstrøm
torgny@lomedia.no
I et uvanlig krast brev til EU-kommisjonen markerer fagbevegelsen i Norden splittelsen i europeisk fagbevegelse. Fagbevegelsen i Norge, Sverige, Danmark og Island mener at Den europeiske faglige samorganisasjon, DEFS (på engelsk: ETUC) ikke har fortalt sannheten til EU-kommisjonen i spørsmålet om minstelønn.
Alvorlig skade
Den skandinaviske fagbevegelsen gjør det klinkende klart at å innføre noen som helst bindende EU-regler for minstelønn og hvordan kollektive forhandlinger skal gjennomføres, vil påføre den nordiske modellen alvorlig skade.
De nordiske fagforeningslederne finner det nødvendig å henvende seg direkte til EU-kommisjonen fordi ETUC i den siste høringsrunden hadde sagt at det var full enighet i europeisk fagbevegelse om innføring av en europeisk minstelønn og begrensninger på forhandlingene.
Står ikke bak ETUCs svar
Det var i begynnelsen av juni EU-kommisjonen sendte ut det andre forslaget om å innføre et direktiv om å innføre en «rimelig minstelønn for alle arbeidstakere».
Dette ble drøftet på styremøte i DEFS 3.juli, og de nordiske landene grundig nedstemt. Da DEFS i sitt høringssvar i denne runden bare referert flertallets meninger og ikke det nordiske standpunktet overfor EU-kommisjonen måtte fagbevegelsen reagere.
I brevet fra Norden heter det: «Vi, fagbevegelsen i Danmark, Norge Island og Sverige som representerer seks millioner arbeidere, (…) står ikke bak svaret ETUC ga i første og andre høring om (…) minimum lønn.» «Det kan virke som om ETUC i den andre høringen har sagt at det er full støtte fra fagbevegelsen for å introdusere en EU-lovgivning for minstelønn og kollektive forhandlinger. Dette er ikke sant. Tvert imot, ETUC er splittet», skriver nordisk fagbevegelse og viser til et brev de sendte 25. februar i år.
Kjølig forhold
Leder for internasjonal avdeling i LO, Trine Lise Sundnes, bekrefter at forholdet mellom nordisk fagbevegelse og den europeiske paraplyorganisasjonen er relativt kjølig.
– DEFS mener nordisk fagbevegelse er svært usolidarisk, men vi mener at DEFS har valgt feil medisin, sier Sundnes.
Nordisk fagbevegelse mener at spørsmålet lønnsdannelsen ligger utenfor det EU-kommisjonen har noe med å bestemme. De mener at det er svært feil å overlate spørsmålet om lønn, ikke bare til politikerne i et land, men til et overnasjonalt organ.
Venter på signaler
Det er langt fram i prosessen. Allerede tirsdag 15. september kan en få det første signalet om EU-kommisjonen vil fortsette å arbeide med et direktivforslag. Da skal EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen holde sin årlige tale der hun oppsummerer situasjonen. Det er ventet at hun i denne talen vil kommentere om EU-kommisjonen vil gå videre med arbeidet med et EU-direktiv om minstelønn.
Hvis EU-kommisjonen starter arbeidet med et slikt direktiv, vil det første utkastet til EU-direktiv bli presentert av EU-kommisær for arbeid og sosiale rettigheter, Nicolas Schmit, 28. oktober. Etter det kommer runddansen i EU-systemet mellom parlamentet, ministerrådet og tilbake til EU-kommisjonen. En slik prosess tar vanligvis flere år.
DEFS (ETUC):
Den europeisk faglige samorganisasjonen DEFS (European Trade Union Congress, ETUC) har 74 medlemsorganisasjoner i 34 land, med tilsammen 60 millioner medlemmer.
Fellesorgan for landsorganisasjoner i Europa, med sete i Brussel.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Flere saker
DEFS (ETUC):
Den europeisk faglige samorganisasjonen DEFS (European Trade Union Congress, ETUC) har 74 medlemsorganisasjoner i 34 land, med tilsammen 60 millioner medlemmer.
Fellesorgan for landsorganisasjoner i Europa, med sete i Brussel.
