Harald Henmo

harald@lomedia.no

Uansett hva strømmen skal gå til, så er det bred enighet om at vi vil trenge mer av den. Da må både dagens strømnett utbygges, og nye kraftkilder utnyttes.

– Vannkraft står for cirka 90 prosent av strømproduksjonen i Norge, og sånn tror jeg det vil være i lang tid framover, hvis vi ikke får fart på havvindsatsingen, sier Justnes.

– Men vi må også finne måter vi kan lage mer kraft på, og det mest nærliggende er vindkraft, både på land og på havet.

Det første er kontroversielt, siden det er så synlig, og Fellesforbundet støtter at det må bestemmes av lokalbefolkningen hvor man kan bygge vindmøller på land.

Når det gjelder havvind, så er det fortsatt langt fram til dette faktisk produserer kraft i Norge, selv om produksjonen av utstyret for lengst er i gang – foreløpig mest til utenlandske kunder.

– Det er først og fremst kostnadene som er problemet med havvind. Det tar tid å komme i gang, sier Justnes.

– Men det er det som kan gi oss den største økningen i kraftproduksjon på kort sikt.

Kjernekraft i Norge?

– Verken kraftutvalget vårt eller landsmøtet har sagt at kjernekraft er noe vi bør satse på nå. Det er en kraftproduksjon som både er omstridt og eventuelt ligger langt fram i tid, sier Justnes.

– Men vi er tilhengere av å lære mer og få bedre kunnskap om det. Det er ikke noe vi har avvist prinsipielt.

Bakgrunn: Kjernekraft i Norge: Dette mener forskerne

Dermed er det de kjente kampsakene som fortsatt gjelder for Fellesforbundet hvis Norge skal produsere mer kraft, og – ikke minst – gjøre den tilgjengelig og billig nok for dem som trenger det:

Kontroll over prisene og produksjon av havvind.

Og der har debatten svingt i forbundets retning når det gjelder det første, mener Justnes. Mens havvind fortsatt trenger en dytt.

Systemendring

– Vi føler at vi har fått flyttet på kraftdebatten de siste årene. Tidligere var det veldig skyttergravskrig, med stor avstand mellom oss og Arbeiderpartiet for eksempel når det gjelder opprettelsen av et statlig strømselskap, sier Justnes.

– Men nå har vi fått Norgespris, og i forbindelse med det har flere i politikken nærmet seg oss. Det er blitt større enighet om at det er systemet og utenlandsforbindelsene som avgjør prisene, og ikke bare Ukraina-krigen.

Norgespris på strøm er en seier for forbundet. Den oppnår noe av det samme som et statlig strømselskap ville gjort. Samtidig gjelder den bare privatkunder.

– Vi vil ha mer forutsigbare priser også for næringslivet, sier Justnes.

– Så spiller det ingen rolle hva man kaller det, om det er Statsstrøm eller Norgesstrøm eller hva. Men vi har sett de siste årene hvor skjørt det er med helt markedsstyrte priser, som attpåtil er forskjellige fra landsdel til landsdel ettersom hvilket strømområde man tilhører. Og helt markedslogisk er det jo heller ikke: Sørvestlandet produserer mest strøm – og er samtidig dyrest.

– Vi må også finne måter vi kan lage mer kraft på, og det mest nærliggende er vindkraft, både på land og på havet, mener Justnes.

Ole Jørgen Bratland/Equinor

Større saklighet

Innføringen av Norgespris for privatkunder tok litt av saften ut av den folkelige strømoppstanden. Det er både godt og dårlig nytt for Fellesforbundet.

– Vi mistet en del av trykket i debatten. Men samtidig er den blitt sakligere og roligere, sier Justnes.

Og det kan kanskje komme godt med når kraftkursen skal stakes ut framover. For det er mye som må diskuteres hvis framtidens strømbehov skal dekkes.

Blant annet selve strømbehovet.

– Vi må prioritere i krafttildelingen. Alle kan ikke få så mye kraft de vil, sier Justnes, og peker på den store jokeren i strøm-regnestykket: Datasentrene.

– Disse må drive med noe samfunnsnyttig, og for å få til det må tildelingene i større grad styres av nasjonale myndigheter, sier han.

– Det er jo veldig fristende for en kommune å si ja til et datasenter: De kan selge en stor tomt, det gir aktivitet i byggenæringen, og så videre. Og datasenterbransjen har veldig sterk betalingsvilje, påpeker han.

Les også: Delte meninger om kjernekraft – 14 år etter Fukushima-ulykken