Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Eftas overvåkingsorgan (ESA) har begynt arbeidet med å åpne sak mot Norge. 13. november i fjor sendte overvåkingsorganet brev til næringsdepartementet hvor de etterlyser informasjon om «begrensninger for underleverandører ved offentlige anskaffelser i Norge».

ESA har som oppgave å sjekke at Efta-landene som er med i EØS, følger EUs konkurranseregler. I en dom fra september 2019 ble det italienske veivesenet dømt til å fjerne en bestemmelse i sine kontrakter om at kun 30 prosent av en entreprise kan overføres til underentreprenører.

Hva er Oslomodellen, Skiensmodellen, Telemarksmodellen og Seriøsitetsbestemmelsene? Her får du svar

Over 180 kommuner

I juni 2019 var det over 180 kommuner og fylkeskommuner som hadde ulike seriøsitetskrav til bedrifter som skal levere varer og tjenester til kommunene. Også det sentrale regelverket for offentlige anskaffelser inneholder krav om å begrense antall kontraktsledd innen bygg og anlegg og renhold.

Ved å begrense antall nivåer, blir ansvarsforholdet mer oversiktlig. Ansvaret blir ikke pulverisert.

Mot bedre vitende

– Dette initiativet må være mot bedre viten, sier LO-sekretær Trude Tinnlund. Hun viser til at ESA på den ene siden arbeider med å reise en sak, mens EU på den andre siden roser Skiens-modellen.

Saken fortsetter under bildet.

LO-sekretær Trude Tinnlund mener Eftas overvåkingsorgan har misforstått det norske lovverket.

Jan-Erik Østlie

– Vi håper og tror at dette beror på en misforståelse. Vi begrenser jo ikke antall underkontraktører til to, vi vil begrense antall ledd til to. All erfaring tilsier at det er lettere å miste kontrollen, jo flere ledd det er i en kontraktskjede, sier Tinnlund.

LO har hatt møte med ESA og tilbudt seg å skaffe all den dokumentasjon som trengs for å overbevise overvåkingsorganet.

– Vårt system for å hindre arbeidslivskriminalitet er basert på flere års erfaring om hva som virker, sier Tinnlund.

Kan ende i Efta-domstolen

ESA viser til EU-dommen i den italienske saken, og trekker konklusjonen om at det bryter med EUs konkurranseregler å begrense antall underleverandører. 10. juni sendte ESA et formelt åpningsbrev til Norge om at de starter en sak. I brevet fastholder ESA sitt syn om at bestemmelsene i anskaffelsesforskriften og forsyningsforskriften går lengre enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med bestemmelsen. Derfor kan dette stride mot EØS-retten.

Overvåkingsorganets formelle prosess mot Norge kan ende med at Efta-domstolen får avgjøre saken.

12. Juni sendte organet et nytt brev til Næringsdepartementet. Her spurte de spesielt etter informasjon om Skiensmodellen og Oslo-modellen.

Kun to kontraktsnivåer

Skiensmodellen og Oslomodellen er to ganske like regelverk som er utviklet i Skien og Oslo kommune. Formålet er å hindre svart arbeid, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Skiensmodellen beskriver 14 punkter som de som får kommunale kontrakter, må følge. Blant annet skal entreprenøren bruke lærlinger og fagarbeidere. Punktet ESA peker på er at en underentreprenør ikke har anledning til å benytte seg av en underentreprenør, slik at det blir tre nivåer.

I anskaffelsesforskriften som gjelder hele offentlig sektor, er antall ledd i kontraktskjeden begrenset til tre for bygge- og anleggsarbeid og renhold.

Samtidig som ESA jobbet med klagen mot Norge, arbeidet en underavdeling av EU-kommisjonen med å samle inn gode eksempler på offentlige innkjøp, slik at andre kan lære hvordan offentlige anskaffelser kan gjøres på en sosialt ansvarlig måte. 71 eksempler fra 27 ulike land ble samlet inn. I mai i år ga EU-kommisjonen ut en samling med tittelen «Good Practice Cases» (Eksempler på god praksis).

Framhever Skiensmodellen

I innledningen til publikasjonen heter det: «Casestudiene viser riktige anbudsprosedyrer og effektive retningslinjer. De skal fungere som inspirasjon, både for innkjøpere, men også for andre aktører i offentlig sektor Målet med eksemplene er at de skal stimulere til å bli kopiert over hele Europa.» (journalistens oversettelse)

Et av eksemplene som blir trukket fram er nettopp Skiensmodellen. Over fire sider blir modellen beskrevet som et ideal for dem som skal være offentlige innkjøpere på en ansvarlig måte. Et av kulepunktene som trekkes fram av EU-kommisjonen er nettopp at antall nivåer i leverandørkjeden er begrenset.

EU-kommisjonen skryter av Skiens-modellen i denne publikasjonen fra mai i år.

Torgny Hasås

Dette er det stikk motsatte standpunkt av det ESA tar når de mener at å begrense antall nivåer i leverandørkjeden, begrenser den frie konkurransen innen EUs indremarked.

Næringsdepartementet forbereder svar til ESA, og har spurt Skien kommune om å få informasjon om modellen. I svarbrevet fra kommunen går de igjennom hva modellen innebærer og hvordan den virker. Kommunen konkluderer med at «Skiensmodellen er dermed et godt verktøy for å forebygg kriminalitet og å hindre at useriøse leverandører får tilgang til kommunens kontrakter. Det er også et godt verktøy for å rette opp eventuelle brudd, feil og mangler samt å eventuelt sanksjonere forhold som ikke rettes. Uten disse kontraktskravene vil ikke kommunene (ha) disse mulighetene.»

Tinn kommune

Kommunen skriver videre at den stiller seg undrende til hvilke andre mindre restriktive tiltak Skien kommune kan gjennomføre som skal ha samme effekt overfor bransjen.

Også tidligere har ESA grepet inn overfor Norges måte og organisere arbeidslivet på. ESA var ikke mer enn så vidt opprettet i 1994, før de rettet kritikk mot Tinn kommunes påbud om at bedrifter som fikk byggeoppdrag for kommunen skulle ha lærlinger. ESAs inngripen førte til at flere kommuner med tilsvarende klausuler ikke turte å benytte seg av den.

I dag er lærlingeklausuler en del av de aller fleste kommuners seriøsitetsbestemmelser.