Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Bestillingen Stortinget vedtok 1. desember 2022 i forbindelse med statsbudsjettet 2023 var:

«Stortinget ber regjeringen komme med nødvendige lov- og forskriftsendringer for å gjeninnføre plikten til å være tilknyttet en drosjesentral og driveplikt og antallsbegrensning i drosjenæringen i løpet av 2023.»

Driveplikt vil si plikt til å ha drosjen tilgjengelig til enhver tid.

I samferdselsdepartementet har man pekt på det regjeringsnedsatte drosjeutvalgets delinnstilling som skulle leveres før sommeren, hadde fått oppgradert mandat for å jobbe med anmodningsvedtaket fra Stortinget.

Den kom i dag, men kvitterer ut bare ett av tre punkter i Stortingets bestilling, nemlig tilknytningsplikt til drosjesentraler for drosjene.  

Må se totalbildet

Utvalget sier at alle drosjeløyver må være tilknyttet minst én drosjesentral og ha rapporteringsplikt til sentralen.

I tillegg mener utvalget at sentralene selv også må ha løyve, der det stilles krav til vandel, tilfredsstillende økonomi, og at sentralen skal være en faktisk og varig virksomhet i Norge.

Økonomien må dokumenteres med en bankgaranti på fem ganger folketrygdens grunnbeløp (i dag nesten 600.000 kroner). Aktørene vil også ha tydelige rapporteringspunkter til ulike myndigheter.

Derimot foreslår ikke utvalget regler om antallsregulering og driveplikt i denne omgang. Det skyldes at utvalget mener det er vanskelig, uten at man ser på alle deler av drosjemarkedet samtidig.

«Man må finne løsninger som samordner kjøring på offentlige kontrakter med kjøring for kunder i praie- og bestillingsmarkedet. Dette forutsetter utredning av ordningene for pasienttransport og skoleskyss, og samordning av disse med hverandre og med privatmarkedet. En slik utredning har utvalget ikke hatt mulighet til å foreta i denne omgang. Dette vil utvalget komme tilbake til i del II av utredningen», heter det i rapporten. 

Tar hensyn til rullestolpassasjerer

Utvalget innrømmer samtidig at de ikke har kommet helt i mål med sin første delinnstilling, men at de likevel har oppfylt intensjonene i Stortingets anmodning fra desember 2022.  

«Antallsbegrensingen er særlig viktig for å sikre seriøsitet i næringen. Dette mener utvalget at modellen for sentraltilknytningsplikt vil oppfylle. Driveplikt skal sikre et godt tilbud i hele landet. Man kan naturligvis ikke pålegge private aktører driveplikt uten at dette er økonomisk lønnsomt for dem.

Slik situasjonen er mange steder i landet er ikke etterspørselen slik at det er lønnsomt å drive under dagens betingelser. Man kan derfor ikke pålegge driveplikt uten også å endre på andre deler av næringens betingelser, eller eventuelt å bidra med offentlige subsidier. Utvalget foreslår likevel en begrenset form for driveplikt overfor brukere med særlig behov, idet drosjesentralene får plikt til å sørge for at sentralen har tilknyttet seg en viss andel rullestoltilpassede drosjer», heter det videre.

Et skritt på veien

Forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen, sitter i drosjeutvalget.

Han sier på telefon fra Belgia til Magasinet for fagorganiserte, at utvalget har kommet så langt de kunne innenfor mandatet og tidsbegrensningene som ligger til grunn. 

– En del må vi komme tilbake i neste utredning. Dette bringer oss et godt stykke på vei mot en bedre regulert drosjenæring. Mer konkrete forslag når det gjelder driveplikt og antallsbegrensninger vil eventuelt komme i den helhetlige innstillingen vår en gang utpå nyåret neste år, sier han. 

Delvis fornøyd

At det ikke ble noen direkte antallsbegrensing eller driveplikt utover å ha drosjer som kan kjøre bevegelseshemmede passasjerer, sier han skyldtes at det totale bildet vil bli sett på i forbindelse med utvalgets sluttrapport. Den jobben starter over sommeren.

Han er likevel overbevist om at spesielt innstrammingen når det gjelder tilknytningsplikt til drosjesentralene og sentralenes plikt til å kontrollere løyvehaverne som er tilknyttet sentralen, vil føre til en begrensning i antall aktører i bransjen. 

Det inkluderer også sentralenes plikt til å kontrollere at løyvehaverne har arbeidskontrakter med sine sjåfører som er i overensstemmelse med både arbeidsmiljøloven og tariffavtalen i bransjen.

– Hvis jeg tar av meg utvalgshatten og på meg Fellesforbunds-hatten, så er det dette jeg er mest fornøyd med. Det har vi jobbet hardt med både fra Fellesforbundets og LOs side, påpeker Sivertsen. 

Han er ikke bekymret for at EØS-avtalen vil stoppe reguleringene. 

– Den borgerlige regjeringen hadde ikke trengt å gå så langt som den gjorde i 2020, men de ønsket å liberalisere totalt med frislipp av drosjenæringen i Norge. EØS-avtalen gir oss handlingsrom til å lage ganske strenge reguleringer, sier Dag-Einar Sivertsen.

To dissenser

Innstillingen fra drosjeutvalget er enstemmig, med to unntak. Et mindretall, som inkluderer Dag-Einar Sivertsen, ønsket å reversere løyvedistriktene til slik de var tidligere. Flertallet ville se hele landet som ett løyveområde.

– Jeg tror det blir lettere å holde kontroll dersom det blir færre løyver i hvert distrikt, sier Sivertsen.

Den andre dissensen ble tatt av de to fra Norges Taxiforbund.

Det er enstemmighet i utvalget om at løyvehaverne skal sikre at betaling for all løyvepliktig transport registreres i drosjenes taksameter, slik at dette blir registrert hos den drosjesentralen som løyvehaveren er knyttet til.

Mindretallet foreslo i tillegg at praieturer, også via digitale plattformer, skulle registreres automatisk i taksameteret. 

– Det forslaget ble ikke parkert for godt. Vi kommer nok til å ta opp det til ny vurdering når vi skal se hele bransjen under ett i vår endelige rapport, sier Dag-Einar Sivertsen.