Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Dette er en midlertidig krise, og da er det provoserende at bedrifter sier opp ansatte i stedet for å benytte seg av løsninger som partene i arbeidslivet og regjeringen har ordnet. Når arbeidsgivere unnlater å benytte seg av permitteringsordningen, er de heller ikke med på dugnaden mot koronaviruset, sier Merethe Solberg til FriFagbevegelse.

Deltid og ekstrahjelper

Solberg, som er avdelingsleder i Fellesforbundets avdeling 10, snakker på vegne av ansatte i hotell-, restaurant-, kantine- og utelivsbransjen. De jobber i hovedsak deltid og har kontrakter som ekstrahjelp. Fra desember til januar kom det 50–60 nye oppsigelser i kantinebedriftene.

Les også: Virke: Rundt fire av ti serveringssteder har sagt opp ansatte

På den digitale regionkonferansen i regi av LO Viken Oslo torsdag, tok hun opp dette problemet.

Solberg advarer mot store mørketall fordi flere av oppsigelsene rammer uorganiserte og andre som aldri tar kontakt med sitt forbund fordi de tror at bedriftene ikke har noe annet valg.

– Jeg har en mistanke om at oppsigelsene blir gjennomført for at bedriftene kan rydde opp i staben sin. Syke, eldre og ansatte som bedriftene over tid har hatt lyst til å kvitte seg med, faller nå utenfor permitteringsordningene og havner i ledighetskøen, påpeker Solberg.

– Det rammer veldig skjevt og går utover de lavest lønte, de som har problemer med å finne seg en annen jobb og de som sliter med språkvansker. Dette er også de mest sårbare i arbeidslivet, sier hun.

Et hardere arbeidsliv

De utvidede permitteringsordningene som Merethe Solberg i Fellesforbundet refererer til, er vedtatt av Stortinget og innført i forbindelse med koronakrisen.

Opposisjonen, anført av de fire partiene Ap, Sp, Sv og Frp, er enige om å forlenge permitteringslengden fram til 1. oktober. Det samme gjelder kompensasjonsordningene for kriserammede bedrifter.

Les også: Linn tar ny utdanning for å komme ut av reiselivsbransjen

Likevel er det bedrifter som ikke forholder seg til ordningene i de nye krisepakkene, ifølge Solberg.

– Jeg frykter at vi får et enda hardere arbeidsliv når krisa er over. Mange av dem som da kommer tilbake i jobb, vil da bli tilbudt en lav stillingsbrøk eller være tilkallingsvikarer, hevder hun.

– Vi sliter mye med deltid og ekstrahjelpkontrakter i hotell- og restaurantbransjen, men dette vil forverre seg etter koronaen. Ledige vil si ja til alt fordi de er desperate etter å få en jobb og en inntekt igjen. Arbeidsgiverne kan velge og vrake og spille på fleksibiliteten, føyer Solberg til.

Kjemper for utvidet fortrinnsrett

Merethe Solberg tar til orde for å utvide fortrinnsbestemmelsen i Arbeidsmiljøloven. Hun vil at den skal gjelde i 12 måneder etter at Norge er friskmeldt fra koronaen. Dette betyr at de som blir sagt opp i en nedbemanning, skal stå først i køen ved en oppbemanning igjen.

Også Ap og Frp vil utvide fortrinnsretten midlertidig for å sikre at oppsagte kan få igjen jobben de har mistet etter pandemien. Forslaget kan dermed få flertall når Stortinget behandler ny krisepakke.

– Bedrifter som allerede nå vet at alt vil bli annerledes når samfunnet åpne opp igjen, synes jeg det er vanskelig å forholde seg til. Ingen vet noe om hvordan samfunnsutviklingen vil bli. Derfor er det best å ta utgangspunkt i hvordan situasjonen har vært, mener Solberg.

– Når bedrifter tyr til oppsigelser framfor å permittere, tvinger de oss samtidig til å delta i forhandlingsmøter. Vi bor i ulike kommuner og er med på dugnaden for at smitten ikke skal spre seg, men faren øker når partene må være fysisk til stede for å forhandle.

– Å ha digitale møter om oppsigelser er heller ikke å foretrekke. Det svekker bare stillingsvernet til de ansatte, sier hun.

Slik svarer NHO

Arbeidsgiversiden har ingen grunn til «å mistro bedriftene i den ekstremt vanskelige situasjonen mange har stått i og fremdeles står i».

– Forutsetningen for å kunne permittere, ligger i et midlertidig bortfall av arbeid. Ved forventninger om permanent aktivitetsnedgang, skal bedriftene gå til oppsigelser, sier Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO, til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

NHO-direktør Nina Melsom.

Leif Martin Kirknes

– Slik denne saken fremstilles av Fellesforbundet, synes det som at de mener bedriftene skal permittere enn så lenge det er dagpengerettigheter. Det er i strid med hovedavtalen, understreker hun.

Når det gjelder forslaget fra Fellesforbundet om å utvide fortrinnsretten midlertidig, viser Melsom til at denne retten i dag gjelder i ett år etter at man er sagt opp.

– Den gir god beskyttelse av oppsagte arbeidstakere, også de som er oppsagt under denne pandemien. Fellesforbundets forslag om utvidet fortrinnsrett, har vi ikke fått vurdert nærmere. Men umiddelbart er vår reaksjon at dette kan skape vanskelige avgrensningsspørsmål, sier hun.