JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kollektivtransport

Sjåførene får kjeft for problemer de ikke har skyld i: – Ren bløff fra Ruter

Bussjåførene i og rundt Oslo får høre det i vinterkaoset. Men rekkevidde, ladetid og vanskelige kjøreforhold ikke er deres skyld.
Påstandene fra Ruter om medvirkning fra sjåførene på valg av busser ikke medfører riktighet, ifølge tillitsvalgt Kent Frode Jensen.

Påstandene fra Ruter om medvirkning fra sjåførene på valg av busser ikke medfører riktighet, ifølge tillitsvalgt Kent Frode Jensen.

Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Som om ikke to perioder med nærmest sibirkulde på nyåret var nok, så skapte massivt snøfall og mye vind totalt kaos på sentrale strøk av Østlandet den siste tiden.

T-baner, tog, busser og fly sto stille, og det var nærmest umulig å komme seg fram med privatbil utover onsdagen.

Fellesforbundets tillitsvalgte i Unibuss, Mukhtar Ahmad og Kent Frode Jensen, innrømmer at det er deres medlemmer som får høre det fra passasjerene når ting bokstavelig talt ikke går i rute.

– Det er ikke ledelsen i Unibuss eller de på Ruter sine kontorer som får kjeft. Det er bussjåførene, sier Jensen.

Sommertest på flatmark

Bare fire dager tidligere hadde direktør Elisabeth Skarsbø Moen i Ruter avvist kritikk fra de tillitsvalgte som savnet medvirkning i anbudsprosessene.

Men der Ruter-direktøren pekte på sjåførsikkerhet, var det andre aspekter bussjåførene selv hadde ønsket å ha påvirkning på.

– Etter den pressemeldingen ba vi om dokumentasjon fra Ruter på hvilke møter vi har vært med på der vi har kunnet påvirke valg av busser, men vi har ikke hørt noe, sier hovedtillitsvalgt Mukhtar Ahmad.

Han forteller at tidligere fikk busselskapene demonstrasjonsbusser som de fikk prøver under ulike forhold før de bestemte seg for hvilke busser de skulle gå for.

– Da kunne bussjåførene komme med innspill som kunne gjøre bussene bedre, før vi fikk levert nye busser. Det skjer ikke lenger. Vi var ikke med i prosessen når det gjaldt valg av busser, sier Ahmad.

I stedet ble Kent Frode Jensen som tillitsvalgt sendt til Polen for å prøve de nye bussene.

– Vi ble forespeilet en rekkevidde på 250 kilometer, men det må være målt der nede i Polen. Der var det sommertemperaturer, byen der vi kjørte var helt flat, og bussen tom. Det er noe helt annet å kjøre på vinterføre når vi skal opp til Kjelsås eller Ekeberg her i Oslo med bussene fulle av folk. Da sluker bussene strøm, understreker han.

100 kilometer rekkevidde

Med 15–20 minusgrader som det har vært flere ganger i januar, mener både han og Ahmad at den reelle rekkevidden er helt ned mot 100 kilometer.

– Skal man ha maksimal rekkevidde må man kjøre forsiktig for å spare strøm, mens vi må jage på for å holde ekstremt stramme ruter. I tillegg tar det to-tre timer å lade de opp igjen når det er så kaldt. Men verken vi sjåførene eller Unibuss bestemmer rutetidene. Det er det Ruter som gjør, mens vi må ta hensyn til trafikken som er mer uforutsigbar på vinteren, minner Mukhtar Ahmad om.

Resultatet er at antall busser som til enhver tid er på veien blir redusert. Det hjelper heller ikke at det er et rekrutteringsproblem i bransjen.

De to hevder at snø, kulde sammen med mangel på folk og busser, gjør at det blir umulig å kjøre like mange avganger som på sommerstid.

– Ruter har vært mer opptatt av å kreve sensorer som skal sjekke om sjåførene er våkne enn at bussene skal fungere i kulde og snø, sier hovedtillitsvalgt i Unibuss i Oslo, Mukhtar Ahmad.

– Ruter har vært mer opptatt av å kreve sensorer som skal sjekke om sjåførene er våkne enn at bussene skal fungere i kulde og snø, sier hovedtillitsvalgt i Unibuss i Oslo, Mukhtar Ahmad.

Roy Ervin Solstad

Kunne stilt strengere krav

At Ruter har bestemt at temperaturen inne i bussene skal settes ned til 13 grader, for å øke rekkevidden, gjør bare vondt verre, mener de to.

– Når det er mye snø, så drar passasjerene det med seg inn i bussen. Siden temperaturen er satt såpass mye ned, så blir det veldig glatt på gulvet. Det gjør at vi må kjøre mer forsiktig, for å ta hensyn til passasjerene. Dermed blir det enda vanskeligere å holde ruta, sier Ahmad.

Han mener det er Ruter som sitter med nøkkelen.

– Hvis de hadde ønsket kunne de satt strenge krav til både gulvvarme i bussene, hvilken temperatur det skal være i bussen, og minimumsrekkevidde på vinterstid i sine anbudspapirer. I stedet har de vært opptatt av bruke penger på sensorer for å sjekke om sjåførene er våkne. Hvis det hadde vært et problem, så burde de heller sørget for at sjåførene hadde en arbeidstid de ikke ble utslitt av, tordner Jensen.

– Bløff fra Ruter

Nettopp derfor mener han og Ahmad at påstandene om medvirkning fra sjåførene på valg av busser ikke medfører riktighet.

– Dette er en ren bløff fra Ruter. Vi har ikke vært med på den prosessen. Vi må forholde oss til vår arbeidsgiver som er Unibuss, mens Unibuss igjen forholder seg til Ruter, som igjen forholder seg til byrådet, sier Ahmad.

En mulighet som nå som drøftes er å kjøre ferieruter i ekstreme situasjoner.

– Det vil føre til mer kjeft på oss. Passasjerene vil bli frustrert fordi vi kjører kortere ruter, eller må innstille noen ruter. De kjefter ikke på appen på telefonen som Ruter sier de skal bruke for å holde seg oppdatert, sukker Kent Frode Jensen oppgitt.

Dette svarer Ruter

Pressekontakt i Ruter, Sofie Bruun, skriver i en e-post at Ruter aldri har påstått at sjåførene har vært med på å velge hvilke busser det skulle kjøres med.

– I sitatet det vises til presiseres følgende: «Ruter har gjennom direkte samarbeid med sjåførenes tillitsvalgte utformet krav til sjåførsikkerhet i anbud og sikret at bussjåførene har bedre arbeidsforhold i de nye bussene.» I dette ligger det at sjåførene har vært med på å utforme førerplassen med tanke på sikkerhet. Det ligger ikke noen påstand her om at sjåførene har vært med på å velge busstype, påpeker hun. 

Ennå har imidlertid ikke Ruter svart på flere spørsmål.

Det gjelder blant annet om målet med utslippsfrie busser kan ha ført til en overgang til denne typen busser for tidlig. Det virker som disse bussene ikke takler kulde like godt som busser som går på annet drivstoff.

Ruter har heller ikke besvart spørsmål om de heretter vil kreve i kommende anbud testing av bussene i ordentlig vintervær. Det er også uklart om Ruter vil stille krav til lengre rekkevidde også på vinterstid enn det dagens busser klarer å levere.

Bruun skriver videre at Ruter sine anbud stiller funksjonskrav til bussene, som for eksempel hvilken kategori busser det skal være, hvor mange dører de skal ha, og at bussene skal være utslippsfrie og ha et minstekrav til sjåførsikkerhet.

– Men Ruter bestemmer ikke hva slags bussmodeller og teknologi operatørene skal benytte. Det er opp til busselskapene selv å vurdere hva slags bussmateriell som er best teknisk egnet til å levere på oppdraget. Vi i Ruter må kunne gå ut ifra at busselskapene selv besitter den nødvendige kunnskapen om hvordan bussene håndterer ulike værtyper og temperaturer, understreker hun.

At overgangen til elektriske busser har kommet for tidlig, er hun uenig i. 

– Ruter har helt siden 2014 arbeidet med overgangen fra fossilt drivstoff til nullutslipp. Vi har gradvis testet og faset inn elektriske busser. Driften har i all hovedsak fungert godt fram til i vinter. Det er fortsatt en del utfordringer å ta tak i, både med buss og ladeinfrastruktur. Men vi ser ikke bort fra at vi hadde hatt utfordringer også med kjøretøy på andre drivstoff. I Buskerud har for eksempel problemene vært store med dieselbusser, og elbussene har blitt redningen. I Ruter konsentrerer vi oss nå om å løse de feilene vi finner, sammen med operatørene, skriver Sofie Bruun i Ruter.  

Dette svarer Unibuss

Administrerende direktør Øystein Svendsen i Unibuss, bekrefter problemene med elbussene i sprengkulda. Det gjelder ikke bare lav rekkevidde og lang ladetid.

Han forteller at det jobbes kontintinuerlig for å rette opp det han kaller barnesykdommer som har rammet både busser og ladestrukturen. I tillegg ser man på om man hvilken effekten man kan få ved å justere regenereringen av strøm på bussene, samt å kurse sjåførene slik at man kjører enda mer strømeffektivt.

– Vi må få stabilisert de tekniske systemene, men vi må også bli flinkere til å planlegge hvordan vi skal drifte når det blir veldig kaldt. Det gjør vi i tett samarbeid med Ruter, påpeker han.

Svendsen sier Unibuss er stolt av at selskapet bidrar til det grønne skiftet med i utgangspunktet kun å kjøre med elektriske busser i Oslo, men at han ikke er helt overrasket over at den raske overgangen til slike busser har møtt på noen problemer.

– Det er en risiko å endre produksjonen så mye, og den vinteren i vi har hatt i år, har heller ikke hjulpet oss, selv om jeg ikke skal skylde på den. For vi har ikke vært flinke nok, innrømmer han.

– Rekkevidden på bussene er ikke slik vi ble forespeilet, men vi har heller ikke vært flinke nok, sier administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen.

– Rekkevidden på bussene er ikke slik vi ble forespeilet, men vi har heller ikke vært flinke nok, sier administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen.

Leif Martin Kirknes

Lover bot og bedring

Han håper også de vil bli flinkere til å involvere sjåførene utover utforming av førerplass og trafikksikkerhet.

Nå er det nemlig ute på høring en anbefaling på hvordan man skal jobbe med slik involvering, også i selve anbudsprosessene. Der er både NHO Transport, Kollektivtransportforeningen, Yrkestrafikkforbundet og Fellesforbundet involvert.

– Men vi forsøker å involvere de tillitsvalgte så mye som vi kan innenfor de rammene vi må forholde oss til, understreker han.

Å bestemme at man skulle ha elbusser eller ikke lå ikke innenfor de rammene, men Unibuss-direktøren påpeker at de tillitsvalgte ble tatt med til Polen for å teste ut bussene.

Han er for øvrig helt enig med Kent Frode Jensen i at testkjøringen ikke minnet mye om vinterkjøringen bussjåførene i Oslo har slitt med i det siste.

– Nei, det er langt fra det samme, sier han med et smil.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse