Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Roy Ervin Solstad

roy.ervin.solstad@lomedia.no

Forhandlingene om ny industrioverenskomst, det såkalte frontfaget, ble gjenopptatt mandag denne uka etter nesten fem måneder pause på grunn av koronakrisen. To timer etter ble det brudd – og allerede dagen etter sitter partene i møte hos Riksmekleren.

Gjentakelse av null

Det er unntakstilstand. Koronakrisen er årsaken. Næringslivet befinner seg i en ekstraordinær situasjon. Det påvirker også arbeidsgivernes sjefforhandler Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Han har for lengst varslet at årets tariffoppgjør må ende med et null i sentrale tillegg.

Problemet er at Lier-Hansen, helt uavhengig av koronapandemien, har sagt det samme før. Ikke bare én gang, men fem ganger. Fellesnevneren er null for tariffoppgjørene i 2010, 2012, 2014, 2016 og 2018. Det var Aftenposten som først omtalte det Lier-Hansen tidligere har sagt.

Mens han i 2018 hadde vanskelig for å se for seg noe annet enn et nulloppgjør, uttalte samme Lier-Hansen at i 2016 at «alt annet enn null ville være uforsvarlig i det sentrale oppgjøret».

I 2014 ville sjefen i Norsk Industri ha et så moderat oppgjør som mulig, det vil si å nærme seg null, mens han i 2012 mente at hovedoppgjøret måtte ende i et tilnærmet nulloppgjør.

I 2010 ville et tilsagn om et nulloppgjør fra Fellesforbundets få forhandlingene på glid, ifølge Lier Hansen.

Avviser null-uttalelser

Når FriFagbevegelse konfronterer sjefen i Norsk Industri med null-uttalelsene som Aftenposten gjengir, benekter han at det stemmer. Ifølge Lier-Hansen har han snakket om både to og tre prosent fram til årets lønnsoppgjør.

Les også: Fellesforbundet vil vente med pengekravet når meklingen med Norsk industri starter onsdag

– Nulloppgjør er noe som har blitt tolket av media, mer enn av forhandlingsdelegasjonen. Uttalelsene mine har vært knyttet til det sentrale tarifftillegget, ikke hele oppgjøret, idet det meste kan tas ut lokalt. Vi har hatt fokus på den totale ramma, sier han til FriFagbevegelse.

Tidligere i sommer vedtok NHO at det verken skulle gis lønnstillegg sentralt eller lokalt. Men før store deler av Norge ble stengt som en følge av koronautbruddet i midten av mars, var det store forventninger til årets tariffoppgjør.

Firetallet, det vil si en lønnsvekst på fire prosent, ble nevnt blant flere.

Slik svarer Fellesforbundet

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet, sier det er utenkelig med slike summer nå, men påpeker samtidig at den konkurranseutsatte industrien også skal ha sin andel. Derfor vil han ikke stå med lua i hånda.

Om Eggum er optimistisk med tanke på å få et godt oppgjør også i år, all den tid Stein Lier-Hansen har gjentatt null nærmest til det kjedsommelige, sier han følgende:

– Vi har ikke stilt krav for moro skyld. Vi har krav som står seg godt, og det vil resultatet også gjøre når vi kommer så langt, hvis vi blir enige, sier Eggum til FriFagbevegelse.

Dette ble resultatet

For ordens skyld. Slik endte de foregående oppgjørene der Lier-Hansen har trykket på null-knappen:

2018: Et generelt tillegg på 1 krone til alle, 2,50 kroner i lavlønnstillegg. Rammen ble anslått til 2,8 prosent lønnsvekst.

2016: Generelt kronetillegg blir på null, men inkludert overheng, tekniske endringer og forventet glidning blir årslønnsveksten på 2,4 prosent.

2014: Det generelle tillegget på 75 øre, som tilsvarer rundt 3,3 prosent, var mer enn det Lier-Hansen hadde håpet.

2012: Årslønnsvekst for industriarbeiderne var på 4 prosent.

2010: Et lønnsoppgjør der likelønn ble et sentralt tema. Forbundsvise forhandlinger i privat sektor der frontfagene kom fram til en modell med 1 krone i timen i generelt tillegg, 50 øre ekstra til bransjer uten lokale forhandlinger og lokale potter på 50 øre timen til likelønnsformål. Årslønnsvekst for industriarbeiderne: 3,6 prosent.