Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

Karsten Østeberg er en stigende stjerne både i politikken og fagbevegelsen. Nå har nominasjonskomiteen til Arbeiderpartiet i Innlandet enstemmig innstilt Østeberg som kandidat til å bli varaordfører ved fylkestingsvalget i 2027.

– Det er utrolig stas å få den tilliten! Jeg ser på det som en enormt god mulighet til å få innflytelse for tingene jeg brenner for, sier skogsarbeideren.

Innstillingen om partiets kandidater skal endelig vedtas 13. juni, men med en enstemmig komité i ryggen ligger alt til rette for at Østeberg beholder plassen.

Ekstremt engasjert

Selv mener Østeberg det er usannsynlig at han blir fylkesvaraordfører, til tross for at han er kandidat. Men når man står såpass høyt på lista, er det gode muligheter for å bli heltidspolitiker.

– Det er ambisjonen. Såpass ærlig må man være når man har fått tillit.

I så fall kan han legge til enda en tittel på en allerede stappfull CV: Leder i Våler Ap, leder i kommunestyregruppa, vara til Stortinget, ungdomsleder for Fellesforbundet avdeling 647, og en rekke andre roller. Forbundets TikTok-konto styrer han også.

Hvordan har 27-åringen tid til alt dette?

– Jeg er ekstremt engasjert, det er ikke så mye tid som ikke går til å drive politikk og fagforening. Det er mange baller i lufta, men det er artig og givende, og det meste gir mer energi enn det tar. Samboeren er ikke alltid like fornøyd, sier Østeberg og ler.

Kjempepotensial i Innlandet

Han mener Innlandet går en krevende tid i møte, med eldrebølge og fraflytting. Derfor er målet å bygge et politisk prosjekt som gjør at folk vil bo og få unger der. Hjertesakene hans er utdanning og lærlinger:

– Vi har kjempepotensial i Innlandet for å bygge nye arbeidsplasser, og vi har arbeidsplasser som etterspør kompetanse vi ikke har. At ungdom i Innlandet utdanner seg til det vi trenger i fremtiden, handler mye om å satse på yrkesfaglig utdanning, sier Østeberg.

– Hva får man igjen for å stemme på faglige kandidater som deg ved neste valg?

– Vi har en helt annen tilknytning til arbeidslivet og kjenner problemstillingene vanlige folk står i. Om våre grupper og arbeiderklassens synspunkter skal vinne fram, må vi være representert der beslutningene tas.