JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Sykefravær

Slik fikk byggefirmaet halvert sykefraværet

Ny teknologi og en klar plan. Disse grepene har Kjellmark tatt for å få ned sykefraværet.
Jørgen Tønset (til venstre) og Bjørn Arkteg med «ekso-skjelett» som holder armene oppe og avlaster kroppen ved arbeid over hodehøyde.

Jørgen Tønset (til venstre) og Bjørn Arkteg med «ekso-skjelett» som holder armene oppe og avlaster kroppen ved arbeid over hodehøyde.

Håvard Sæbø

Saken oppsummert

harald@lomedia.no

Røros: På det som skal bli ny barnehage på Røros står Bjørn Arkteg og Jørgen Tønset og skrur fast takhimlinger.

Siden arbeidet denne dagen består av mye opp og ned av stiger med henting av materiale, ligger «ekso-skjelettene» i esken inntil Magasinet ankommer.

De tar litt tid å få av og på, og er derfor best egnet når man skal stå lenge og skru uten avbrekk. Det er naturlig nok også da de er nyttigst.

«Skjelettene» bæres utenpå kroppen, og kan justeres sånn at de både kan holde armene fast løftet, eller beveges i varierende grad.

Håvard Sæbø

– Det er et fint hjelpemiddel, sier Arkteg.

– Vi får avlastning på nakke og skuldre. Det er veldig nyttig når vi driver med repeterende arbeid.

Tønset prøver det for første gang, og er enig.

– Det gir fin hjelp, sier han.

Eksoskjelett

«Skjelettene» bæres utenpå kroppen, og kan justeres sånn at de både kan holde armene fast løftet, eller beveges i varierende grad.

Det har gjort at det totale sykefraværet i bedriften har gått ned fra 8,4 prosent i 2023 til 4,6 prosent i 2025.

Korttidsfraværet er halvert fra 2,6 prosent til 1,3, og langdtidsfraværet har gått fra 5,8 til 3,3.

Alle må med

Kjellmark har foreløpig kjøpt inn fire ekso-skjeletter. Det er en liten del av prosjektet «Frisk i Kjellmark», som entreprenørselskapet har iverksatt de siste årene.

Det har gjort at det totale sykefraværet i bedriften har gått ned fra 8,4 prosent i 2023 til 4,6 prosent i 2025.

Korttidsfraværet er halvert fra 2,6 prosent til 1,3, og langtidsfraværet har gått fra 5,8 til 3,3.

Trond Holden er leder for drift og organisasjonsutvikling i bedriften, og er nesten litt blyg når han forteller om hvor selvsagte de virker, de grepene bedriften har tatt.

Samtidig som det er selve poenget:

Den har tatt dem. For det viktigste er å gjøre noe, og få alle med på det.

– Det aller viktigste er å få med folk. Alle på en arbeidsplass må skjønne at dette er viktig, sier Holden.

Trond Holden med arbeidsplanen for Frisk i Kjellmark. Den skal jevnlig evalueres og endres.

Trond Holden med arbeidsplanen for Frisk i Kjellmark. Den skal jevnlig evalueres og endres.

Håvard Sæbø

Derfor henger det nå overalt der kjellmarkere ferdes – på kontorer og brakker og byggeplasser – en plakat med fire spilleregler:

«Vi deler ferdigheter. Det gjør kollegaen vår bedre».

«Vi spiller hverandre gode – hver dag».

«Vi snakker med folk – ikke om dem».

«Vi møter presis og respekterer hverandres tid».

Som Holden sier: Tilsynelatende selvsagte ting – som ikke alltid er det.

– Noe av dette kan virke banalt, men det som jo ligger under at vi begynte med dette, var en implisitt erkjennelse av at det ikke alltid hadde vært sånn, sier han.

– At det for eksempel kunne være en del baksnakking og sladder. Og det er jo svært skadelig for arbeidsmiljøet.

Kalde vintre

Da prosjektet på Kjellmark startet hadde bedriften hvert år et sykefravær på 10 prosent første kvartal. 

– Det kunne være mange grunner til det. Blant annet så er det jo jevnlig 30 minusgrader her om vinteren, sier Holden.

Det er en utfordring i en bransje som jobber mye utendørs. Men i og med at også vinterfraværet har sunket drastisk etter at prosjektet kom i gang, kan det ikke bare ha kommet av temperaturen.

– Vi begynte å jobbe endel med ergonomi. Dessuten kjøpte vi inn bedre arbeidsklær, forteller han.

Men først og fremst begynte man helt på begynnelsen igjen, med en grundig arbeidsmiljøundersøkelse der alle medarbeiderne fikk si akkurat det de ville – også om ledelsen. 

– Vi hadde jo også endel å forbedre, sier lederen for organisasjonsutvikling.

– Så ledelsen ble sendt på kurs. 

Kjellmark

Entreprenørbedrift på Røros og Tynset med 130 ansatte.

Startet av tømrermester Johan Kjellmark i 1948.

Klare frister

Kjellmark hentet inn hjelp fra blant annet Statens Arbeidsmiljøinstitutt (Stami) og avholdt et heldags seminar for alle ansatte.

Derfra gikk de videre med en klar plan. En klar, konkret plan, der ansatte og ledelse jobber i grupper med forskjellige utfordringer – og med en fastsatt leveringsdato.

– Vi kaller det «kampgrupper», basert på det som kalles «must win battles» i ledelsesfilosofi: Altså at man må prioritere sine kamper, og ha en klar strategi for dem, sier Holden.

Resultatet er blant annet en mye lengre plakat enn den som henger rundt overalt – selv om også denne er lett å finne i Kjellmark – med punkter og underpunkter for hva som må til for at firmaet skal fungere, på alle nivåer: Kommunikasjon, HMS, utstyr, ansvarsforhold, bærekraft ...

– Det handler egentlig om «mange bekker små...», sier Holden. Altså at hver enkelt ting i seg selv kan virke udramatisk, men at de samlet kan gi stor endring. Og samlingen er selve nøkkelen.

– Dessuten er det lurt å gi det et navn, så man hele tiden vet hva man forholder seg til. Vi kaller det «Frisk i Kjellmark». Det er ikke til å misforstå. 

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.

Les mer fra oss