Hanne Kullerud Nielsen

hanne@lomedia.no

Titusener av ansatte i reiselivet har mistet jobben eller vært permittert på grunn av harde tiltak det siste året. Nå når samfunnet gradvis skal gjenåpnes, må også reiselivsnæringen reise seg igjen.

Politisk oppmerksomhet

– Myndighetene må gi reiselivet politisk oppmerksomhet og virkemidler, samtidig som det må stilles krav til næringen. Vi må premiere de seriøse aktørene og motvirke useriøsitet, sier Clas Delp, forbundssekretær i Fellesforbundet.

Han mener Norge trenger en ansvarlig og bærekraftig reiselivsnæring, som skaper verdier for samfunnet, for bedriften, for de ansatte og for befolkningen rundt. Verdiskapingen må opp, og næringen må gi stabil, helårs sysselsetting basert på faste og hele stillinger.

Tidenes lønnshopp: Helsefagarbeider Rowena får 56.000 kroner mer i lønn

FELLESFORBUNDET: Reiselivet må satse på kvalitet framfor kvantitet, sier forbundssekretær Clas Delp.

Jan-Erik Østlie

– Vi trenger seriøse bedrifter som investerer i sine ansatte og deres kompetanse. For å fremme bærekraft, må kvalitet settes foran kvantitet, sier Clas Delp.

– Derfor har vi utarbeidet disse forslagene til tiltak.

Fellesforbundets 10 tiltak:

• Markedsføring mot nære markeder: Norge, Norden og Europa må være målet for markedsføringen. Det gir kortere frakt av folk, og øker bærekraften og stabiliteten i reiselivet.

• Turistskatt: Norge må ta i bruk turistskatt. Det er et nødvendig virkemiddel for å forvalte og utvikle turistattraksjoner og lokalsamfunn på en bærekraftig måte. Vil også komme fastboende til gode.

• Samarbeid om destinasjonsutvikling: Vi må ha en satsing på god utvikling og organisering av reiselivdestinasjonene. Med felles ansvar for reiselivsnæringen, annet lokalt næringsliv og det offentlige.

• Innovasjon og utvikling: Det må finnes både penger og virkemidler tilgjengelig for innovasjon og utvikling. Målet må være bærekraftig verdiskapning og helårs sysselsetting. Innovasjon i virksomhetene må skje i samarbeid mellom partene. Ansatte i reiselivet må sikres innsyn, påvirkning og opplæring.

• Kompetanse: Det må satses på kompetanse på alle ledd i næringen. Bedriftene må aktivt tiltrekke seg kompetanse, og det offentlige må stille kompetansekrav ved innkjøp. Bransjeprogrammet for etter- og videreutdanning i reiselivet må videreføres også etter pandemien.

• Rettigheter for oppsagte: De som har blitt oppsagt under pandemien, må få utvidet rett til gjeninntreden når bedriftene igjen bemanner opp. Det må være bedriftenes ansvar å følge opp at de oppsagte får mulighet til å benytte denne retten.

• Faste ansettelser: Faste ansettelser i hele stillinger må bli hovedregelen også i reiselivet. Næringen må ikke gjenoppbygges basert på enda mer deltid og midlertidighet. Reglene for midlertidig ansettelse bør gjennomgås for å få bukt med utstrakt bruk av ekstrahjelp.

• Kontantfritt reiseliv: Bransjen må fortsatt få lov til å nekte å ta imot kontanter. Det har fungert godt under krisen, og vil være et viktig bidrag mot useriøsitet og svart økonomi.

• Strengere krav for serveringsbevilgning: Det må bli stilt krav til allmenngjort lønn for at virksomheter skal få serveringsbevilgning.

• Seriøsitet i turbussnæringen: Kabotasjereglene for turbil må strammes inn, for å hindre at norske sjåfører går ledige mens utenlandske kjører for lavere lønn.