Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Det er klart etter at årets mellomoppgjør og justeringen av timelønna i forbindelse med minstelønnsgarantien i tariffavtalene til de tre gruppene er gjennomført.

Opp 7,53 kroner

Det er grossistavtalen, speditøroverenskomsten og havne- og terminaloverenskomsten som er framforhandlet mellom NHO og Fellesforbundet som har fått minstelønnsjustering.

Det skyldes at i disse tre avtalene skal minstelønna hvert år justeres til 90 prosent av gjennomsnittlig grunnlønn pluss bonus for alle arbeidere i hele NHO-området. I år gir det en justering på 5,28 kroner per time. Kun tre ganger tidligere har den såkalte februarreguleringa gitt mer. Navnet har den fått fordi minstelønna justeres den 1. februar hvert år.

Med 2,25 kroner timen på toppen etter mellomoppgjøret som ble framforhandlet sentralt mellom LO og NHO, betyr det at timelønna som før lå på 212,76 kroner, etter 1. april øker til 220,29 kroner timen. Det er en økning på 7,53 kroner timen. Bare på den rene timelønna betyr det 3,5 prosent opp.

Langt under Virke

I grossistbransjen vil likevel lønna for ansatte i NHO-bedrifter ligge langt under tilsvarende bedrifter som er medlemmer i Hovedorganisasjonen Virke. Der er den nye lønna 239,14 kroner i timen, men økningen inkludert minstelønnsjusteringen ble bare 4,55 kroner. Det vil si nesten tre kroner lavere enn i NHO-området.

Det er en utvikling tariffsekretær Bjørn Anders Jonassen i Fellesforbundet ønsker velkommen.

– Vi ønsker oss jo lik lønn for likt arbeid. Derfor er vi glade for at avstandene mellom de to avtalene minker. Det er jo målet, selv om det ikke betyr at Virke-lønna skal stoppe opp. De skal også ha lønnsvekst, men NHO må ta igjen Virke, sier han.

Merker misnøye

Jonassen forklarer den store justeringen med at det har vært lønnsoppgang i hele NHO-området, og at de ulike bransjene har hatt mye å gjøre, tross koronakrise.

– På grossistavtalen er Rema 1000 den største bedriften, og som de andre matvaregrossistene har de merket at grensehandelen har stoppet opp. De har hatt stor vekst. I spedisjon har de hatt en formidabel økning grunnet mye mer netthandel under koronakrisen, påpeker han.

(artikkelen fortsetter under bildet)

LIK LØNN FOR LIKT ARBEID: Innen grossist er lønningene lavere i NHO-bedrifter enn i Virke. Nå øker minstelønna mer i NHO enn i Virke. - Målet er å minske avstandene mellom de to avtalene, sier tariffsekretær i Fellesforbundet, Bjørn Anders Jonassen.

Roy Ervin Solstad

Det store hoppet i timelønn er imidlertid ikke bare positivt. Jonassen sier rett ut at han forventer at presset spesielt innen grossistsektoren vil fortsette.

– Vi møter stor motstand i NHO på grossistavtalen. De mener nok at den er for høy og vil heller ha plassert sine grossistbedrifter på andre avtaler der lønningene er lavere. Det er helt tydelig, så misnøyen med avtalen blir nok ikke mindre etter dette, sier Jonassen.

Lokale lønnstillegg

Han legger også til at det lokalt kan bli enda høyere lønn, ettersom det skal føres lokale forhandlinger ute i bedriftene.

– Det skal føres gode og reelle forhandlinger om lokale tillegg. Dette skal basere seg blant annet på hvordan det går økonomisk for bedriften og hvordan framtidsutsiktene er. Siden det har gått veldig bra for mange bedrifter innen grossist og spedisjon, skal det være rom for gode lokale tilleg også, understreker han.

Peker på korona-permitteringer

Assisterende direktør i NHO Logstikk og Transport, Thor Chr. Hansteen, forteller at årsaken til at summen er blitt høyere enn på noen år, blant annet skyldes permitteringer.

– Beregningsgrunnlaget for "februarreguleringen" er "Arbeidere i alt" innen hele LO-NHO-området, og effekter fra andre bransjer slår derfor inn. Det forhold at mange med lav ansiennitet og lavere lønnsnivå i de enkelte bedrifter har vært permittert i 2020 medvirker til at det samlede nivået for de gjenværende av "Arbeidere i alt" øker i TBUs tall, forklarer Hansteen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

PERMITTERINGER HAR ØKT MINSTELØNNA: - Mange med lav ansiennitet og lavere lønnsnivå i de enkelte bedrifter har vært permittert i 2020. Det har gjort at gjennomsnittslønna for de gjenværende har økt, og dermed hevet minstelønna, sier assisterende direktør i NHO Logistikk og Transport, Thor Chr. Hansteen.

Roy Ervin Solstad

Han mener bildet av at bransjen har gått så godt som Jonassen beskriver, er mer nyansert.

– Selv om noen av logistikkbedriftene har gått bra i 2020, så er det dessverre også bedrifter innen logistikk som har opplevd store negative følger av corona-situasjonen. Februarreguleringen slår inn for mange av arbeidstakerne som er bundet av de aktuelle overenskomstene, og det er et kostnadsmoment som bedriftene må ta med når de lokale forhandlingene skal gjennomføres, sier han.

Bruker opp potten

Hansteen mener derfor at februarreguleringen vil være en ulempe for arbeidstakerne når man går inn i lokale forhandlinger.

– Det betyr at penger som kunne vært brukt til lokale tillegg allerede er brukt opp gjennom garantilønnsbestemmelsens heving av minstelønn tidligere på året. Det er også verdt å merke seg at logistikkbransjen i stor grad opererer i et internasjonalt marked, og den forventede lønnsveksten antas å bli lavere i konkurrentlandene, avslutter Thor Chr. Hansteen.

NHO Service og Handel har ennå besvart våre spørsmål. Saken vil bli oppdatert så fort de foreligger.