Uføre Torleif fikk hyggelig overraskelse til jul – 600.000 kroner i erstatning
Torleif Larsen ble ufør etter en arbeidsulykke, og takker Fellesforbundet og LO for at han nå har fått et bra liv som ufør.
KAN SMILE I ALT DET VONDE: Uten hjelp fra Fellesforbundet og LO, hadde ikke Torleif Larsen greid å ta kampen mot forsikringsselskapet.
Håvard Sæbø
hanne@lomedia.no
has@lomedia.no
GRAVDAL I LOFOTEN: – Etter alt jeg har opplevd de siste årene, kom det som en ekstra hyggelig overraskelse at jeg nå i advent fikk over 600.000 kroner i erstatning fra en forsikring som arbeidsgiveren min, Lofot Entreprenør AS, hadde betalt for alle ansatte.
• Fred Anton ble syk av jobben, men fikk ikke full erstatning. Saksbehandlingen har tatt 13 år
Torleif Larsen har dekket fint julebord til Magasinets utsendte med selvfisket og selvrøkt villaks, hjemmelaget lammerull og et bugnende fat med nydelige, hjemmebakte julekaker.
– Det meste er det samboeren som har stått for, sier Larsen.
Han er så utrolig glad for all hjelp og støtte han har fått fra fagbevegelsen etter at han skadet seg på jobben i november 2011.
Fikk 900 kilo over seg
Torleif Larsen jobbet som maler og gulvlegger i 31 år. Denne dagen skulle han på lageret og hente en rull med gulvbelegg. Han så i øyekroken at én rull kom mot han, og da han skulle avverge at den datt, fikk han ikke satt på sikkerhetskjettingen for resten og dermed gikk han i gulvet med hele seks ruller over seg. De veier 150 kilo hver.
Det gikk hardt ut over venstre side av kroppen, flere brudd i kneet og i skulderen.
• Øyvind ble skadet på jobb – fikk ikke erstatning
Heldigvis hørte kolleger i etasjen under bråket og kom styrtende til. De fikk tak i ambulanse og han havnet på Gravdal sykehus der han ble lappet sammen.
INGEN SJANSE: – Jeg hadde ikke hatt en sjanse i havet til å ordne dette selv, sier Torleif Larsen.
Håvard Sæbø
Etter en stund ville han tilbake på jobb, og prøvde seg i 40 og 50 prosent stilling. Trodde det skulle gå sånn høvelig bra fram til han kunne ta ut AFP. Men han ble bare verre og verre. Kneet verket dag og natt.
Begrenset bevegelighet
I 2015 fikk han operert kneet og satt inn et kunstig ledd i titan, og nå er han smertefri. Men problemet er at bevegeligheten er begrenset. Han kan ikke stå i stige eller gardintrapp, og heller ikke ligge på kne. Arbeidsstillinger som er vanlige for malere og gulvleggere. Å begynne på et lengre omskoleringsopplegg var også lite hensiktsmessig, fordi han ikke hadde noen utdanning å bygge på. Dessuten var han allerede 54 år da saken ble innmeldt. Dermed ble uføretrygd løsningen. Etter å ha jobbet i over 40 år hadde han full opptjening i Folketrygden, og så fikk han heldigvis godkjent yrkesskadesaken, etter litt om og men.
Meldt som yrkesskade
Torleif Larsen var medlem av Fellesforbundet og skaden ble meldt som yrkesskade samme dag som den skjedde. Det er to av de viktigste tingene i en slik sak.
• LO-advokatene skaffet medlemmene 220 millioner i fjor etter yrkesskader
Fellesforbundet satte LOs advokater på saken. De stevnet forsikringsselskapet som hadde avvist saken. Larsen og LO-advokatene var klare for å gå i retten, da forsikringsselskapet sa seg villig til å utbetale erstatning. Selskapet dekket også utgifter til spesialisterklæring og juridisk bistand.
– Hadde jeg ikke fått hjelp av Fellesforbundet og LOs advokater så hadde jeg ikke oppnådd dette. Jeg hadde aldri hatt råd til å engasjere advokat selv, sier Larsen.
– Takket være LO og Fellesforbundet så har jeg et godt liv nå. Jeg fikk dekket alle mine utgifter, også til at samboeren min kunne ledsage meg til spesialist i Fredrikstad. Heldigvis hadde arbeidsgiveren min også forsikret oss arbeidstakere slik at jeg fikk erstatning fra dem også.
Fått 2,2 millioner
Inkludert erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og forsikringen fra arbeidsgiveren, har han mottatt rundt 2,2 millioner kroner. Det gjør livet bedre å leve.
GULLKORTET: Alle burde være organisert, mener Torleif Larsen. Det er en billig forsikring.
Håvard Sæbø
Og Fellesforbundet er han fortsatt med i, for da er han fortsatt forsikret gjennom LO Favør.
– Jeg anbefaler alle arbeidsfolk å organisere seg og ha en stor organisasjon i ryggen. Det er en billig forsikring om uhellet skulle være ute. Den kontingen greier vi fint å betale, sier Torleif Larsen.
Yrkesskadeerstatning
• Definisjonen av yrkesskade er at man har blitt påført skaden i en arbeidsulykke. Hva som regnes som arbeidsulykke, er nærmere definert i yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven, som igjen er tolket i rettspraksis.
• Belastningslidelser dekkes ikke, selv om LO har arbeidet for også å få dette med. Også yrkessykdommer, som for eksempel astma/allergier og bakteriesmitter, kan være dekket av yrkesskadeforsikringen.
• Ved yrkesskader kan du få erstatninger og stønader fra to hold. Yrkesskadeforsikringen, som arbeidsgivere må ha tegnet for sine ansatte, og stønader fra NAV. Det kan også foreligge andre ansvarsgrunnlag, som for eksempel bilansvar (bilulykke inntruffet i forbindelse med jobben). Det kan i noen tilfeller foreligge tariffdekninger som kan gi bedre erstatning for eldre arbeidstakere, eksempelvis Hovedtariffavtalen i kommunene og Spekteravtalen.
• I tillegg kan man få utbetalinger fra andre forsikringer, som for eksempel uføreforsikringer, sykdomsforsikringer og andre ulykkesforsikringer.
• Hvis skaden blir godkjent av NAV som yrkesskade, kan du ha krav på flere trygdeytelser, som for eksempel menerstatning og yrkesskadefordel på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
• Det er arbeidsgiver som har plikt til å melde fra til NAV om yrkesskader, men du kan også gjøre det selv. Du må selv sørge for å melde skaden/sykdommen til forsikringsselskapet.
• Dersom du får varig medisinsk men, kan du ha rett til menerstatning. Dette er en erstatning for det medisinske menet, og erstatter et ikke-økonomisk tap.
• Du får menerstatning dersom den varige medisinske invaliditeten er 15 prosent eller mer. Noen ganger kan imidlertid arbeidsgiver ha tegnet utvidede dekninger fra 1 prosent.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell- og restaurant.
Flere saker
Yrkesskadeerstatning
• Definisjonen av yrkesskade er at man har blitt påført skaden i en arbeidsulykke. Hva som regnes som arbeidsulykke, er nærmere definert i yrkesskadeforsikringsloven og folketrygdloven, som igjen er tolket i rettspraksis.
• Belastningslidelser dekkes ikke, selv om LO har arbeidet for også å få dette med. Også yrkessykdommer, som for eksempel astma/allergier og bakteriesmitter, kan være dekket av yrkesskadeforsikringen.
• Ved yrkesskader kan du få erstatninger og stønader fra to hold. Yrkesskadeforsikringen, som arbeidsgivere må ha tegnet for sine ansatte, og stønader fra NAV. Det kan også foreligge andre ansvarsgrunnlag, som for eksempel bilansvar (bilulykke inntruffet i forbindelse med jobben). Det kan i noen tilfeller foreligge tariffdekninger som kan gi bedre erstatning for eldre arbeidstakere, eksempelvis Hovedtariffavtalen i kommunene og Spekteravtalen.
• I tillegg kan man få utbetalinger fra andre forsikringer, som for eksempel uføreforsikringer, sykdomsforsikringer og andre ulykkesforsikringer.
• Hvis skaden blir godkjent av NAV som yrkesskade, kan du ha krav på flere trygdeytelser, som for eksempel menerstatning og yrkesskadefordel på arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
• Det er arbeidsgiver som har plikt til å melde fra til NAV om yrkesskader, men du kan også gjøre det selv. Du må selv sørge for å melde skaden/sykdommen til forsikringsselskapet.
• Dersom du får varig medisinsk men, kan du ha rett til menerstatning. Dette er en erstatning for det medisinske menet, og erstatter et ikke-økonomisk tap.
• Du får menerstatning dersom den varige medisinske invaliditeten er 15 prosent eller mer. Noen ganger kan imidlertid arbeidsgiver ha tegnet utvidede dekninger fra 1 prosent.
