Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Ansatte i kjeder som McDonald's, Burger King og KFC planlegger en storstilt streik torsdag 15. mai. Denne uka varslet organisatorene at streiken vil ramme i 150 amerikanske byer, og at den er koordinert med fagbevegelsen i en rekke land i Europa, Asia og Sør-Ameria. Det er registrert planer om støtteaksjoner og solidaritetsstreiker i 33 land – blant annet Danmark og Italia.

Kravet er at de ansatte skal få en lønn det går an å leve av, og bedre arbeidsforhold. Ifølge organisatorene i New York tjener en gjennomsnittlig hurtigmatarbeider i storbyen 11.000 dollar i året. Det er halvparten av hva en direktør i de store kjedene tjener på en dag - og dekker bare 25 prosent av det man beregner som nødvendig for å leve et anstendig liv.

Langvarig konflikt

De hurtigmatansatte har i halvannet år hatt aksjoner rundt i USA, med krav om en timelønn på 15 dollar, kontrakter, skiftplaner og retten til å få dekket den obligatoriske arbeidsuniformen. I dag får mange kun den føderale minstelønna på 7,75 dollar timen, som tilsvarer 45 kroner, og såkalte nulltimerskontrakter er utbredt (alt arbeid er basert på tilkalling).

Bak protestene står grupper som Fast Food Forward og Hungry for Justice, med støtte fra den internasjonale fagorganisasjonen International Union of Food, Agricultural, Hotel, Restaurant, Catering, Tobacco and Allied Workers' Association (IUF). IUF har over tolv millioner medlemmer i 126 land.

– Arbeiderne har fått nok. Kampen for 15 dollar (88 kroner) i timen har fått oppmerksomhet fra arbeidere i hele verden, i en hurtigmatindustri der arbeiderne har mobilisert den siste tiden, sier Ron Oswald, IUFs generalsekretær. Han mener dette er inspirerende for aksjonistene.

– Dette er bare begynnelsen for en bevegelse blant hurtigmatarbeidere vi hittil ikke har sett maken til. Denne svært profitable industrien bør merke seg hva som skjer, sier Oswal på IUFs nettsted.

Både McDonald's, som er verdens største restaurantkjede målt i profitt, og Burger King forsvarer de vilkårene de tilbyr sine ansatte.

Blokkerer økt minstelønn

Minstelønn er et hett tema i amerikansk politikk for tiden. President Barack Obama har forsøkt å få hevet den føderale minstelønna til 10.10 dollar i timen, opp fra dagens nivå på 7,75. Men republikanerne har blokkert dette i Kongressen, der de har flertall i Representantenes hus.