Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Det er mørkt i Moss når Snorre Leiros tusler ut av fabrikken etter å ha jobbet nattskift.

Klokken er ti over sju, og arbeidet har ennå ikke kommet i gang på byggeplassen på andre siden av den opplyste parkeringsplassen.

Han er blant de mange tusen skiftarbeiderne i industrien som holder produksjonen i gang gjennom hele året, dag som natt.

Lever kortere

Det er gjort flere store studier som viser at de som jobber nattskift har større sjanser for å få hjerte- og karsykdommer, og dermed kan ende med å leve kortere enn de som arbeider på dagen. Det er ikke nytt.

Leiros, som er 51 år, har tenkt på dette selv. En konsekvens av det er at han, om mulig, kommer til å gå av med pensjon når han er 62 år. Målet er å få noen friske og fine år som pensjonist.

– Du ser på dem som slutter her; Det er ikke mange som lever så lenge. Det har jeg blitt veldig bevist på som skiftarbeider. Jeg vet at man dør tidligere enn andre, forteller han.

Leiros har vært med i forskningen fra prosjektet startet opp i 2018. De siste 2,5 årene har han jobbet på en skiftplan som inkluderer nattarbeid. Forskerne vil finne svar på hva som skjer med kroppen til skiftarbeidere, altså hvorfor de kan bli syke tidligere enn andre.

I kontrollrommet må Snorre Leiros konsentrere seg gjennom hele natta. Det er en rekke prosesser og maskiner som skal holdes under oppsikt når steinull produseres.

Tonje Paulsen Solem

Mye lest: Jorunn jobbet i butikk i 30 år. Så sa kroppen stopp

Kroppen «eldes» raskere

Forskningen gjennomføres av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). De følger skiftarbeidere ved to norske fabrikker for å finne ut hvordan helsa til skiftarbeidere som også jobber nattskift, påvirkes. Forskningen går over totalt seks år og avsluttes i 2024 med en stor undersøkelse av arbeiderne som har blitt med i prosjektet. Å følge arbeidere i industrien så lenge er unikt i forskningssammenheng.

I tillegg til nattarbeiderne ser STAMI også på arbeidere på fabrikkene som ikke går skift. Da har de en såkalt kontrollgruppe som de kan sammenligne nattarbeiderne med. Slik kan de se forskjellene på dem som jobber natt og de som ikke gjør det.

Forskerne finner at skiftarbeiderne i større grad enn dagarbeidere, utvikler stivhet i blodårene og tegn til betennelse i kroppen.

– Det er en påvirkning av karene som skjer når man jobber natt. Jeg drister meg til å si at det ser ut som det er en fremskyndet aldringsprosess som skjer, sier forskningsleder Marit Skogstad.

Forskningsleder Marit Skogstad mener lovverket i Norge knyttet til nattarbeid, må strammes inn.

Tonje Paulsen Solem

Skiftarbeiderne i prosjektet har for øvrig bedre helse enn dagarbeiderne i utgangspunktet. Skogstad forklarer dette med at de friskeste klarer å stå i skiftordninger med nattarbeid, mens de med dårligere helse slutter og finner på noe annet.

Feil følelse

Leiros har hatt tre uker fri og har gått rett på sin første nattevakt i kontrollrommet hos isolasjons-produsenten Rockwool. Leiros kjenner at det er første nattskift på kroppen, men han opplever at det har gått helt greit for ham å jobbe på natta. Leiros synes dagskift er verre fordi han må stå så tidlig opp.

Skogstad understreker at det arbeiderne føler på selv ikke trenger å være i overensstemmelse med kroppen.

– Vi er dagdyr. Det å jobbe om natten forstyrrer den biologiske rytmen, og det vil kunne påvirke mange av kroppens funksjoner, sier arbeidsmedisineren.

Skogstad sammenligner det med å ha høyt blodtrykk. Det trenger ikke føles ubehagelig, men kan gi helsemessige skader over tid. Arbeidsmedisineren viser til andre STAMI-studier, som har sett på oljearbeidere som går 12-timers nattskift i to uker i strekk. Arbeiderne kan føle seg i grei form etter noen dager. Men forskerne målte stresshormonet kortisol og fant at kroppen ikke er i vater igjen selv 10 dager etter natteskiftene.

Les også: Jan Inge ble syk av å jobbe natt: – Du føler deg helt elendig

Kan reverseres

Forskerne har gjort omfattende undersøkelser av arbeiderne i 2018 og 2021, samt at de kommer til å gjøre omfattende tester i 2024 før prosjektet avsluttes. De har også gjennomført flere mindre undersøkelser i perioden.

I midten av 2020 tok arbeidere på fabrikken fem måneders pause fra skiftarbeid på grunn av ombygging i produksjonen. 30 skiftarbeidere ble testet før og etter at de hadde pause fra helkontinuerlig skift. Da fant forskerne en reversering av karstivheten, altså ble blodårene litt mindre stive igjen. Arbeiderne oppga også at de sov bedre når de ikke jobbet nattskift.

– Vi ser at restitusjon er viktig, og at karstivheten er reversibel i noe grad. Skiftplanene i industrien i dag ivaretar ikke restitusjon godt nok, forteller Skogstad.

Forskerne fant også økning i blodsukkeret. De mener dette skyldes at målingene ble gjort under koronapandemien, og at skiftarbeiderne var mindre i aktivitet enn vanlig. Denne seks år lange studien ser på tidlige tegn til hjerte- og karsykdommer.

For helsa til nattarbeiderne er selvfølgelig også kosthold, mosjon og god søvnkvalitet viktig. Skogstad forteller også at hun bekymret over hvor mange skiftarbeidere som hun har møtt, også unge mennesker, som sier at de bruker sovemedisiner som er sterkt vanedannende.

Kanna er ikke lang unna, men Snorre Leiros prøver å ikke drikke kaffe etter klokka 03 på natta. Han må tross alt sove etter jobb.

Tonje Paulsen Solem

Krever lovendring

Skogstad mener at forskningen må få konsekvenser, og at partene og Arbeidstilsynet bør jobbe for å få til endringer. Hun synes Arbeidsmiljøloven er for svak på området og har for mange unntak fra reglene.

– Jeg skjønner at mange industribedrifter ikke kan stenge ned alle prosesser på natta. Men å kjøre full produksjon gjennom natta trenger ikke å være nødvendig, mener forskningslederen.

Hun er mener at skiftarbeid må reguleres strengt i loven, og at det ikke kan være opp til verken ansatte eller ledelse hvordan nattarbeidet skal gjennomføres.

– Dette må reguleres ovenfra. Det kan ikke være opp til enkelte bedrifter hvor mye nattbelastning ansatte skal ha, mener hun.

– Industrien verst

Skogstad påpeker at de som er ledere har press på seg til å levere, men at også en del ansatte ønsker å gå mange nattevakter fordi det er godt betalt eller at de slipper å snu døgnet så mange ganger om de har mange nattskift på rad.

En stor dansk studie har anbefalt at det må være maksimalt tre nattskift etter hverandre der varigheten av skiftene ikke skal overskride 9 timer. Samtidig finner studien at det bør være minst 11 timer mellom hvert nattskift.

– Dette har man fått gjennom i Danmark. Vi må også få ned nattbelastningen og få levelige forhold for skiftarbeidere i Norge. Det er industrien som er mest belastet – det er verre enn helsesektoren, sier forskeren.

Merker interesse

På Rockwools fabrikk jobber det 100 operatører, rundt 60 av dem går helkontinuerlige skift som inkluderer nattarbeid. Fabrikksjef Erik Ølstad sier at de ble med på prosjektet for å få mer kunnskap om skiftarbeid og hjerte- og karsykdommer. Ølstad har ikke selv vært involvert i prosjektet, men han har fått oppdateringer og delrapporter.

– Det har vært godt mottatt blant operatørene. De følger med og har hatt glede av det, sier han.

På fabrikken i Moss har de lagt om skiftplanen flere ganger de siste årene og brukt den nye kunnskapen til å redusere nattskift per ansatt, ifølge fabrikksjefen.