JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SYK: Da Jan Inge Oen jobbet nattskift offshore, gruet han seg alltid til å komme hjem igjen: – For du var så dårlig at det eneste du tenkte på var hvordan du skulle få snudd døgnet tilbake på en grei måte.

SYK: Da Jan Inge Oen jobbet nattskift offshore, gruet han seg alltid til å komme hjem igjen: – For du var så dårlig at det eneste du tenkte på var hvordan du skulle få snudd døgnet tilbake på en grei måte.

Petter Pettersen

Skiftarbeid

Jan Inge ble syk av å jobbe natt: – Du føler deg helt elendig

Jan Inge Oen ble verneombud for å slippe nattskiftet på sokkelen. Nå jobber han for kollegenes helse.



20.06.2022
08:14
20.06.2022 08:31

petter@lomedia.no

19 menn og damer kobler en nødpeiler til den gule redningsdrakta, setter på seg blå øreklokker og fester sikkerhetsbeltet etter å ha entret helikopteret på Sola Lufthavn.

Denne solfylte mandagen i slutten av mai er en ny gruppe oljearbeidere på vei ut til Johan Sverdrup Feltsenter for å jobbe sitt skift de neste 14 dagene.

Alle har 12-timers vakter. Noen av dem skal jobbe vaktene om natta.

Ingen glede for å reise hjem

Jan Inge Oen, hovedverneombud for Equinor på feltet, har jobbet som mekaniker og prosessteknikker siden 1994.

Det betyr mange år med skiftarbeid og nattevakter, før han startet med kun dagvakter i sin nåværende rolle i 2018:

– Jeg skal ikke legge skjul på at det å slippe nattskift var med i vurderingen da jeg ville bli hovedverneombud, sier han og legger til:

– Jobbing på natta går greit, men snuinga er pyton. Å snu tilbake fra nattevakter, det blir jeg dårlig og syk av, forklarer 54-åringen.

VERN: Arbeidet med å gjøre nattevaktene så skånsomme som mulig, har vært viktig i en årrekke for hovedverneombud Jan Inge Oen (t.v.). Det kommer blant annet kranfører Arild Kvalvik Utne til gode.

VERN: Arbeidet med å gjøre nattevaktene så skånsomme som mulig, har vært viktig i en årrekke for hovedverneombud Jan Inge Oen (t.v.). Det kommer blant annet kranfører Arild Kvalvik Utne til gode.

Petter Pettersen

Selv om han hadde en forståelsesfull familie og kone, var aldri hjemreisedagen et høydepunkt etter to uker med nattarbeid:

– Du sitter og venter på helikopteret, og du føler deg helt elendig. Du har ikke noe glede av å reise hjem igjen.

Hvordan han skulle snu døgnet tilbake på en grei måte, var det eneste han tenkte på mens han ventet på helikopterturen til land.

På grunn av sitt eget forhold til nattarbeid, har det vært en kampsak å legge til rette for best mulig ordning for nattevaktene.

Verst å snu tilbake

Arbeidsdagen til kranfører og dekksarbeider Arild Kvalvik Utne starter alltid klokka halv sju i logistikkdivisjonen.

Som oftest jobber han fra halv sju om morgenen, men hver tredje tur ut på sokkelen starter nattevakta en halvtime før Dagsrevyen sendes.

32-åringen trives veldig godt i jobben og kunne ikke tenkt seg noe annet. Men han innrømmer at det er en klar forskjell på dag- og nattevaktene:

– Du er gjerne litt «groggy» og susen etter nattskift. Men jeg synes det går fint enn så lenge, og kaffe hjelper alltid.

TRIVES: Kranfører Arild Kvalvik Utne trives godt med turnusordningen på sokkelen, og har få problemer med å jobbe nattevakter. Sol og lys gjennom store deler av døgnet på våren og sommeren, gjør nattevaktene enklere.

TRIVES: Kranfører Arild Kvalvik Utne trives godt med turnusordningen på sokkelen, og har få problemer med å jobbe nattevakter. Sol og lys gjennom store deler av døgnet på våren og sommeren, gjør nattevaktene enklere.

Petter Pettersen

Vanlig rutine etter å ha jobbet en nattevakt, er å få i seg mat før han raskest mulig kommer seg til sengs. Da sover han til rundt klokka to på ettermiddagen, før han trener litt, slapper av og får i seg litt mat igjen før en ny nattevakt.

Utne har jobbet offshore siden han var lærling i 2008. Aller først på Heimdal-feltet i 7 år, og i mai 2018 startet han på Johan Sverdrup.

Han har ikke problemer med jobbinga på natt, men han har likevel noen utfordringer. Blant annet kan det være vanskelig å holde seg våken de første vaktene, hvis det er lite å gjøre.

– Så synes jeg det er verst å snu tilbake fra nattevakter, da bruker jeg normalt sett 2–3 dager på å snu tilbake til normal døgnrytme, forklarer han, som på denne turen jobber dagvakter.

Les også: Ansatte i varehandelen kan få bedre vern mot nattarbeid

Tredje største oljefelt

Johan Sverdrup Feltsenteret består av fem faste oljeplattformer og en midlertidig flyterigg. Helt i sørvest finner man boligplattformen – eller Norges største hotell til havs med 450 lugarer og 560 sengeplasser.

Mellom plattformene går det gangbruer, som også bærer trucker, sparkesykler og feltets elbil «Egon».

Oljefeltet er det tredje største på norsk sokkel. De produserer daglig over 500 000 fat olje. Når fase to går i gang mot slutten av året, øker produksjonen til 720 000 fat om dagen. Da trengs det arbeidsfolk til alle døgnets tider.

Arbeidsmiljølovens regler for nattarbeid gjelder ikke for oljebransjen offshore. Nattarbeidet der er regulert i bransjens egen rammeforskrift, i paragraf 43.

– Det er en veldig sentral og viktig del av skiftarbeidet her ute. For dersom det skal innføres nattarbeid skal det alltid drøftes, forteller hovedverneombud Oen.

Rift om hjemreisedagene

Hvilken dag man har hjemreisedag er viktig for alle ute på sokkelen. Tirsdag og onsdag er favorittene.

– Kanskje spesielt når man jobber natt. Med familie er det for eksempel viktig som nattarbeider å være ferdig snudd når helga kommer. Og derfor vil de færreste ha hjemreise senere enn onsdag, forklarer Oen.

Da de skulle bestemme når de forskjellige divisjonene skulle ha hjemreisedag, fikk gruppene med de mest belastende skiftordningene førsteprioritet.

De som hver tur jobber dagvakter er minst prioritert, mens der hvor man jobber nattevakter hver gang har høyest prioritet.

På et kontor på boreriggen til feltet, sitter han som har den mest belastende ordningen av alle. Det er assisterende boreleder Jens Frijstein i Equinor, som jobber som boreleder på natta.

NATT: Boreleder på natt Jens Frijbstein har Sverdrup-feltets mest belastende skiftordning. Han jobber hele arbeidsperioden på natta hver gang han er i Nordsjøen.

NATT: Boreleder på natt Jens Frijbstein har Sverdrup-feltets mest belastende skiftordning. Han jobber hele arbeidsperioden på natta hver gang han er i Nordsjøen.

Petter Pettersen

Når Magasinet er på besøk har han travle telefonsamtaler og stort fokus. De holder på med en krevende boreoperasjon.

– Man blir påvirket, og du må fokusere på å omstille hjernen. Om sommeren går det fint, men på vinteren er det tøft uten lys her ute, sier Frijstein.

Stillingen hans pleier man som regel ha i ett til to år, før man jobber en periode på land. Nederlenderen har snart jobbet i stillingen i to år, og skal på land igjen i løpet av høsten.

Selv liker han skiftordningen med fire uker fri, der han i år har brukt friperiodene på å jakte adrenalin stående på randonee-ski i Alpene.

Men han foretrekker dagvakter, for den første uka etter arbeidsperioden er det hardt og krevende å omstille seg:

– Den første uka vil jeg som regel alt mulig, fordi jeg er rastløs, men når alt kommer til alt orker jeg ingenting. Mitt eneste tips er at man ikke må planlegge noen ting. For du trenger å slappe av, snu døgnrytmen om igjen og få sovet nok.

Et annet problem kolleger av Frijberg har, er følelsen av ensomhet. Kanskje spesielt hvis man står i krevende situasjoner, og man gjerne skulle hatt noen å støtte seg på. Selv har han ikke følt så mye på det savnet.

Les også: «Skiftarbeidere er mer utsatt for muskel- og skjelettplager»

Kun «ei sjel og ei skjorte»

Prosessteknikker Jens Eivind Helgeland i driftsdivisjonen for Equinor jobber også nattevakt på boreriggen denne kvelden.

– Jeg er glad i å gå skift. Og nattskiftet er ofte roligere. Man får fokusere litt på andre områder og får tid til andre ting på natt. Det er en fin kombinasjon å gå 2 uker natt og 2 uker dag. 

Drift overvåker den daglige driften, utfører vedlikehold og tester brønner. Når boring er ferdige med en brønn, er det Helgeland og kollegaene på drift som tar over.

OMSTILLING: Prosessteknikker Jens Eivind Helgeland i driftsdivisjonen jobber 14 netter på rad annen hver tur ut. Da bruker han rundt en uke av friperioden i etterkant på å snu døgnrytmen tilbake.

OMSTILLING: Prosessteknikker Jens Eivind Helgeland i driftsdivisjonen jobber 14 netter på rad annen hver tur ut. Da bruker han rundt en uke av friperioden i etterkant på å snu døgnrytmen tilbake.

Petter Pettersen

Etter ordningen til boreleder på natt, er det Helgelands som er mest belastende: To uker på nattevakter, så fire uker i friperiode før to uker med dagvakter. Det betyr en utreisedag på onsdager.

Også Helgeland bruker rundt en uke på å komme tilbake til vanlig døgnrytme. Han mener sommer og sollys gjør det mye enklere, og at man ikke nødvendigvis må gjøre så mye uka etter vakt:

– Da må man også være forsiktig og påpasselig med hva man gjør. Det kan for eksempel være lurt å unngå bilkjøring eller å hente unger hvis man ikke er helt uthvilt.

Prosessteknikeren har tidligere jobbet på landanlegg og kjenner godt til hvordan de ulike skiftordningene spiller inn:

– Her ute er alle kun «ei sjel og ei skjorte», og vi har kun vår egen jobb å måtte forholde oss til.

For oljearbeiderne ute på sokkelen er det ingen dugnader, juleavslutninger eller familieselskap de må delta på. Noe man ofte må være med på når man jobber skift på land. Og ofte uten å være uthvilt.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra FriFagbevegelse

Fordelene er større enn ulempene

Selv om det er mange ulike meninger og holdninger til skiftordningen, finnes det noen felles punkter de alle er enige i:

At lys og sol på sommerhalvåret gjør nattevakter lettere, at alder og familiesituasjon spiller en viktig rolle, at å snu tilbake fra nattevakter til vanlig døgnrytme er hardest, og at det er en større belastning å ha nattevakter.

Men samtidig er de Magasinet snakket med enige i at fordelene med skiftordningen på sokkelen er større en ulempene, og at de trives.

Når oljearbeiderne er ferdige med sin tjeneste venter den gule redningsdrakta, vibrasjonen fra rotorbladene og musikken fra øreklokkene på nytt.

For Magasinets utsendte journalist har det kun gått et drøyt døgn siden sist. For oljearbeiderne er det 14 jobbdager i strekk de legger bak seg.

Etter den rundt 50 minutter lange helikopterturen tilbake til land, skiftes redningsdrakt med olabukse, og kollegaer med venner og familie.

I hvert fall for de neste fire ukene. Så venter en ny tur ut på sokkelen.

Les også: Ida Marie og samboeren jobber skift og ser hverandre kun i helgene

Slik er skiftordningen ved Johan Sverdrup:

Felles for alle Equinors ordninger er at de jobber to uker, så har de en friperiode på fire uker.

Alle vakter er 12 timer og går som regel fra sju til sju. Det er ulikt om eller hvor mange nattvakter man har.

For arbeiderne i drift på Johan Sverdrup starter arbeidsuka onsdager, og de bytter mellom å jobbe to uker dag og to uker natt.

Vanlige skiftplager

Søvnvansker

Innenfor næringen «Utvinning av olje/gass» sier 19 prosent at de har vært plaget med søvnvansker den siste måneden. 12 prosent av dem sier plagene er relatert til arbeidet.

Innenfor næringen «Industri uten næringsmidler» sa 25 prosent at de hadde plager. 11 prosent av dem sa det var arbeidsrelatert.

Muskel- og skjelettplager

Innenfor næringen «Utvinning av olje/gass» sa 67 prosent at de har hatt muskel- og skjelettplager den siste måneden. 29 prosent av dem sier plagene er relatert til arbeidet.

Innenfor næringen «Industri uten næringsmidler» sa 64 prosent at de hadde plager. 33 prosent av dem sa det var arbeidsrelatert.

Kilde: Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø fra Statistisk sentralbyrå (2019)

20.06.2022
08:14
20.06.2022 08:31



Mest lest

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Hilde Cecilie Jordsjø har jobbet som kabinansatt i SAS i 33 år.

Privat

Hilde Cecilie har fått 2.000 kroner mer i lønn på 12 år: – Ledelsen ser på oss som et nødvendig onde

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.

Hanna Skotheim

Tre viktige endringer i reglene for AAP

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.

Tormod Ytrehus

1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.

Sissel M. Rasmussen

Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.

Brian Cliff Olguin

Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda

Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.

Maria Jocelyn Vattøy (til venstre) og Saengduan Hansen har det tøft. Endrete permitteringsregler gir en svært usikker økonomisk hverdag.

Erlend Angelo

Maria og Saengduan står uten lønn og dagpenger: – Er det dette som er vanlige folks tur?

STREIK: LO-lederen med full støtte til SAS-pilotene.

STREIK: LO-lederen med full støtte til SAS-pilotene.

Sissel Rasmussen/Tormod Ytrehus

LO-lederen med full støtte til pilotene: – SAS-ledelsen holdt sine ansatte for narr 

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.

colourbox.com

Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.

Maersk Drilling

Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.

Privat

Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest

–  Jeg, rotter og kakerlakker er vel de eneste som overlever en atomvinter. Etter å ha vært her noen år er det ingenting som biter lenger, sier renovatør Daniel Sebergsen.

– Jeg, rotter og kakerlakker er vel de eneste som overlever en atomvinter. Etter å ha vært her noen år er det ingenting som biter lenger, sier renovatør Daniel Sebergsen.

Ida Bing

Daniel er utsatt for sopp og bakterier hver dag: – Vi vet jo ikke hva vi står og puster inn

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.

Kai Hovden

Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

KAN GÅ AV TIDLIG: Ansatte innen brann og redning er blant dem som kan gå av tidlig i dag. Trepartssamarbeidet som nå er satt i gang skal munne ut i nye regler for om de fremdeles skal kunne gå av tidligere enn andre, eventuelt når og hvordan de i såfall skal tjene opp til alderspensjon samtidig som de går av tidlig.

Lars Magne Hovtun/OBRE

I disse yrkene kan du gå tidligere av med pensjon

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.

3F Lolland

Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar

Kommentar

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.

Beate Oma Dahle / NTB

«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»

Meklingen mellom SAS og pilotene førte ikke fram. Dermed streiker 900 piloter.

Meklingen mellom SAS og pilotene førte ikke fram. Dermed streiker 900 piloter.

Vidar Ruud / NTB

SAS-pilotene ut i streik: Partene skylder på hverandre

Martin Guttormsen Slørdal

Fagbevegelsens egen storstue har flere ganger brukt vektere uten tariffavtale. Nå vil LO rydde opp

Ole Palmstrøm

Posten og Bring får kritikk for uforutsigbare og dårlige arbeidsvilkår

Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK. 

Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK. 

Colourbox

NRK kan gå i svart fra midnatt

GJENBRUK: Rene aluminiumsspon har blitt komprimert til briketter og ligger klare til å bli resirkulert. I induksjonsovnen, som Ingri Gryteselv Løkholm har ansvar for, skal skrap-aluminiumet smeltes. Da kan det videre blandes med primæraluminium og andre metaller til de ulike legeringene som markedet etterspør.

GJENBRUK: Rene aluminiumsspon har blitt komprimert til briketter og ligger klare til å bli resirkulert. I induksjonsovnen, som Ingri Gryteselv Løkholm har ansvar for, skal skrap-aluminiumet smeltes. Da kan det videre blandes med primæraluminium og andre metaller til de ulike legeringene som markedet etterspør.

Petter Pettersen

Ingri (22) leder grønn gigantsatsing: – Det her er en «once in a lifetime»-mulighet


Flere saker