Petter Pettersen

petter@lomedia.no

19 menn og damer kobler en nødpeiler til den gule redningsdrakta, setter på seg blå øreklokker og fester sikkerhetsbeltet etter å ha entret helikopteret på Sola Lufthavn.

Denne solfylte mandagen i slutten av mai er en ny gruppe oljearbeidere på vei ut til Johan Sverdrup Feltsenter for å jobbe sitt skift de neste 14 dagene.

Alle har 12-timers vakter. Noen av dem skal jobbe vaktene om natta.

Ingen glede for å reise hjem

Jan Inge Oen, hovedverneombud for Equinor på feltet, har jobbet som mekaniker og prosessteknikker siden 1994.

Det betyr mange år med skiftarbeid og nattevakter, før han startet med kun dagvakter i sin nåværende rolle i 2018:

– Jeg skal ikke legge skjul på at det å slippe nattskift var med i vurderingen da jeg ville bli hovedverneombud, sier han og legger til:

– Jobbing på natta går greit, men snuinga er pyton. Å snu tilbake fra nattevakter, det blir jeg dårlig og syk av, forklarer 54-åringen.

VERN: Arbeidet med å gjøre nattevaktene så skånsomme som mulig, har vært viktig i en årrekke for hovedverneombud Jan Inge Oen (t.v.). Det kommer blant annet kranfører Arild Kvalvik Utne til gode.

Petter Pettersen

Selv om han hadde en forståelsesfull familie og kone, var aldri hjemreisedagen et høydepunkt etter to uker med nattarbeid:

– Du sitter og venter på helikopteret, og du føler deg helt elendig. Du har ikke noe glede av å reise hjem igjen.

Hvordan han skulle snu døgnet tilbake på en grei måte, var det eneste han tenkte på mens han ventet på helikopterturen til land.

På grunn av sitt eget forhold til nattarbeid, har det vært en kampsak å legge til rette for best mulig ordning for nattevaktene.

Verst å snu tilbake

Arbeidsdagen til kranfører og dekksarbeider Arild Kvalvik Utne starter alltid klokka halv sju i logistikkdivisjonen.

Som oftest jobber han fra halv sju om morgenen, men hver tredje tur ut på sokkelen starter nattevakta en halvtime før Dagsrevyen sendes.

32-åringen trives veldig godt i jobben og kunne ikke tenkt seg noe annet. Men han innrømmer at det er en klar forskjell på dag- og nattevaktene:

– Du er gjerne litt «groggy» og susen etter nattskift. Men jeg synes det går fint enn så lenge, og kaffe hjelper alltid.

TRIVES: Kranfører Arild Kvalvik Utne trives godt med turnusordningen på sokkelen, og har få problemer med å jobbe nattevakter. Sol og lys gjennom store deler av døgnet på våren og sommeren, gjør nattevaktene enklere.

Petter Pettersen

Vanlig rutine etter å ha jobbet en nattevakt, er å få i seg mat før han raskest mulig kommer seg til sengs. Da sover han til rundt klokka to på ettermiddagen, før han trener litt, slapper av og får i seg litt mat igjen før en ny nattevakt.

Utne har jobbet offshore siden han var lærling i 2008. Aller først på Heimdal-feltet i 7 år, og i mai 2018 startet han på Johan Sverdrup.

Han har ikke problemer med jobbinga på natt, men han har likevel noen utfordringer. Blant annet kan det være vanskelig å holde seg våken de første vaktene, hvis det er lite å gjøre.

– Så synes jeg det er verst å snu tilbake fra nattevakter, da bruker jeg normalt sett 2–3 dager på å snu tilbake til normal døgnrytme, forklarer han, som på denne turen jobber dagvakter.

Les også: Ansatte i varehandelen kan få bedre vern mot nattarbeid

Tredje største oljefelt

Johan Sverdrup Feltsenteret består av fem faste oljeplattformer og en midlertidig flyterigg. Helt i sørvest finner man boligplattformen – eller Norges største hotell til havs med 450 lugarer og 560 sengeplasser.

Mellom plattformene går det gangbruer, som også bærer trucker, sparkesykler og feltets elbil «Egon».

Oljefeltet er det tredje største på norsk sokkel. De produserer daglig over 500 000 fat olje. Når fase to går i gang mot slutten av året, øker produksjonen til 720 000 fat om dagen. Da trengs det arbeidsfolk til alle døgnets tider.

Arbeidsmiljølovens regler for nattarbeid gjelder ikke for oljebransjen offshore. Nattarbeidet der er regulert i bransjens egen rammeforskrift, i paragraf 43.

– Det er en veldig sentral og viktig del av skiftarbeidet her ute. For dersom det skal innføres nattarbeid skal det alltid drøftes, forteller hovedverneombud Oen.

Rift om hjemreisedagene

Hvilken dag man har hjemreisedag er viktig for alle ute på sokkelen. Tirsdag og onsdag er favorittene.

– Kanskje spesielt når man jobber natt. Med familie er det for eksempel viktig som nattarbeider å være ferdig snudd når helga kommer. Og derfor vil de færreste ha hjemreise senere enn onsdag, forklarer Oen.

Da de skulle bestemme når de forskjellige divisjonene skulle ha hjemreisedag, fikk gruppene med de mest belastende skiftordningene førsteprioritet.

De som hver tur jobber dagvakter er minst prioritert, mens der hvor man jobber nattevakter hver gang har høyest prioritet.

På et kontor på boreriggen til feltet, sitter han som har den mest belastende ordningen av alle. Det er assisterende boreleder Jens Frijstein i Equinor, som jobber som boreleder på natta.

NATT: Boreleder på natt Jens Frijstein har Sverdrup-feltets mest belastende skiftordning. Han jobber hele arbeidsperioden på natta hver gang han er i Nordsjøen.

Petter Pettersen

Når Magasinet er på besøk har han travle telefonsamtaler og stort fokus. De holder på med en krevende boreoperasjon.

– Man blir påvirket, og du må fokusere på å omstille hjernen. Om sommeren går det fint, men på vinteren er det tøft uten lys her ute, sier Frijstein.

Stillingen hans pleier man som regel ha i ett til to år, før man jobber en periode på land. Nederlenderen har snart jobbet i stillingen i to år, og skal på land igjen i løpet av høsten.

Selv liker han skiftordningen med fire uker fri, der han i år har brukt friperiodene på å jakte adrenalin stående på randonee-ski i Alpene.

Men han foretrekker dagvakter, for den første uka etter arbeidsperioden er det hardt og krevende å omstille seg:

– Den første uka vil jeg som regel alt mulig, fordi jeg er rastløs, men når alt kommer til alt orker jeg ingenting. Mitt eneste tips er at man ikke må planlegge noen ting. For du trenger å slappe av, snu døgnrytmen om igjen og få sovet nok.

Et annet problem kolleger av Frijstein har, er følelsen av ensomhet. Kanskje spesielt hvis man står i krevende situasjoner, og man gjerne skulle hatt noen å støtte seg på. Selv har han ikke følt så mye på det savnet.

Les også: «Skiftarbeidere er mer utsatt for muskel- og skjelettplager»

Kun «ei sjel og ei skjorte»

Prosessteknikker Jens Eivind Helgeland i driftsdivisjonen for Equinor jobber også nattevakt på boreriggen denne kvelden.

– Jeg er glad i å gå skift. Og nattskiftet er ofte roligere. Man får fokusere litt på andre områder og får tid til andre ting på natt. Det er en fin kombinasjon å gå 2 uker natt og 2 uker dag. 

Drift overvåker den daglige driften, utfører vedlikehold og tester brønner. Når boring er ferdige med en brønn, er det Helgeland og kollegaene på drift som tar over.

OMSTILLING: Prosessteknikker Jens Eivind Helgeland i driftsdivisjonen jobber 14 netter på rad annen hver tur ut. Da bruker han rundt en uke av friperioden i etterkant på å snu døgnrytmen tilbake.

Petter Pettersen

Etter ordningen til boreleder på natt, er det Helgelands som er mest belastende: To uker på nattevakter, så fire uker i friperiode før to uker med dagvakter. Det betyr en utreisedag på onsdager.

Også Helgeland bruker rundt en uke på å komme tilbake til vanlig døgnrytme. Han mener sommer og sollys gjør det mye enklere, og at man ikke nødvendigvis må gjøre så mye uka etter vakt:

– Da må man også være forsiktig og påpasselig med hva man gjør. Det kan for eksempel være lurt å unngå bilkjøring eller å hente unger hvis man ikke er helt uthvilt.

Prosessteknikeren har tidligere jobbet på landanlegg og kjenner godt til hvordan de ulike skiftordningene spiller inn:

– Her ute er alle kun «ei sjel og ei skjorte», og vi har kun vår egen jobb å måtte forholde oss til.

For oljearbeiderne ute på sokkelen er det ingen dugnader, juleavslutninger eller familieselskap de må delta på. Noe man ofte må være med på når man jobber skift på land. Og ofte uten å være uthvilt.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra FriFagbevegelse

Fordelene er større enn ulempene

Selv om det er mange ulike meninger og holdninger til skiftordningen, finnes det noen felles punkter de alle er enige i:

At lys og sol på sommerhalvåret gjør nattevakter lettere, at alder og familiesituasjon spiller en viktig rolle, at å snu tilbake fra nattevakter til vanlig døgnrytme er hardest, og at det er en større belastning å ha nattevakter.

Men samtidig er de Magasinet snakket med enige i at fordelene med skiftordningen på sokkelen er større en ulempene, og at de trives.

Når oljearbeiderne er ferdige med sin tjeneste venter den gule redningsdrakta, vibrasjonen fra rotorbladene og musikken fra øreklokkene på nytt.

For Magasinets utsendte journalist har det kun gått et drøyt døgn siden sist. For oljearbeiderne er det 14 jobbdager i strekk de legger bak seg.

Etter den rundt 50 minutter lange helikopterturen tilbake til land, skiftes redningsdrakt med olabukse, og kollegaer med venner og familie.

I hvert fall for de neste fire ukene. Så venter en ny tur ut på sokkelen.

Les også: Ida Marie og samboeren jobber skift og ser hverandre kun i helgene