Dagfinn Matre, fagsjef arbeidstidsforskning og seniorforsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt

Muskelskjelettplager konkurrerer med psykiske lidelser om å være den største årsaken til uførhet i verden, ifølge Global Burden of Disease-studien. Korsryggsmerter er på topp, men også hodepine er en svært vanlig årsak til uførhet. Liknende tall finner vi i Norge.

Om lag 4 av 10 arbeidstakere har vært plaget av ryggsmerter den siste måneden. Enda flere har vært plaget av nakke/skulder-smerter. Totalt oppgir 68 prosent at de har hatt en eller annen form for muskelskjelettsmerte i løpet av den siste måneden.

Tallene er fra 2019 og er hentet fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som innsamles av Statistisk sentralbyrå (SSB) hvert tredje år og presenteres av Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Muskelskjelettplager koster flesk. Ifølge en rapport fra Menon Economics koster det hele 255 milliarder per år i uføretrygd, sykemeldinger og utgifter til behandling. Til tross for den enorme pengebruken, opplever nesten halvparten at behandlingen de får ikke er god nok. 

Kroppen og arbeidslivet: Her er helseplagene vi får av jobben

Vel så viktig som behandling er forebygging. Arbeidsmiljøet påvirker arbeidstakerens helse. Arbeidsmiljøet er forskjellig fra arbeidsplass til arbeidsplass og krever ulike tilnærminger. Både mekaniske og psykososiale forhold på arbeidsplassen kan påvirke risikoen for å utvikle muskelskjelettsmerter. For eksempel tunge løft, jobbing med overkroppen foroverbøyd, samt høye jobbkrav og lav sosial støtte. Mindre kjent er det kanskje at arbeidstidsordningen er av betydning. 

Den nye studien fra STAMI bygger på data fra HUNT, en stor befolkningsbasert helseundersøkelse som omfatter helseopplysninger og biologisk materiale fra innbyggere i Trøndelag, hvor til sammen 240.000 trøndere har deltatt siden første datainnsamling i 1984. I løpet 2017-2019 ble den fjerde HUNT-datainnsamlingen gjennomført. Blant cirka 23.000 respondenter oppga om lag halvparten at de hadde hatt muskelskjelettplager i minst tre sammenhengende måneder det siste året. Blant skiftarbeiderne var det 51 prosent som rapporterte om muskelskjelettplager, mens blant de som jobbet alminnelig dagtid var det 48 prosent. Forskjellen er ikke veldig stor, men den er såkalt statistisk signifikant, noe som rett og slett betyr at den ikke er tilfeldig. 

Så kan man spørre hvorfor skiftarbeid skulle ha en sammenheng med muskelskjelettsmerter? En mulig forklaring er søvn.

Mange skift- og nattarbeidere opplever at arbeidstidsordningen påvirker søvnen. Erfaringene kan være redusert søvnlengde, problemer med innsovning, flere oppvåkninger etter innsovning eller at man våkner tidligere enn planlagt uten å få sove igjen.

Hvis søvnforstyrrelsene også fører til at man fungerer dårligere på dagtid, kalles de gjerne insomni. Tidligere studier, både fra HUNT og andre miljøer, viser at på lang sikt øker insomni og mangel på søvn risikoen for å utvikle muskelskjelettsykdommer forbundet med smerte, som fibromyalgi, artrose, leddgikt og hodepine.

Også på kort sikt ser søvn ut til å ha en sammenheng med smerte, viser tidligere studier fra blant annet STAMI. Forkortet søvnlengde, for eksempel etter nattarbeid, senker terskelen for hva som oppleves smertefullt. Studier viser også at gjentatte netter med lite søvn kan føre til økt kroppslig ubehag.

Ubekvem arbeidstid: Vi jobber mer kveld, natt og helg enn før. Disse bransjene skiller seg ut

En betennelsesreaksjon i kroppen er en mulig biologisk mekanisme som kan forklare hvorfor skift- og nattarbeid, insomni og forkortet søvn kan øke risikoen for muskelskjelettsmerter.

De fleste har gjennom livet fått målt CRP (C-reactive protein) i en blodprøve hos legen. Målet med den nye studien var å kartlegge både om de som oppgir å jobbe skiftarbeid, i større grad rapporter om muskelskjelettplager, samt å kartlegge om de har et høyere CRP-nivå. Deretter undersøkte vi forskere om det var støtte for å kunne si at sammenhengen mellom skiftarbeid og muskelskjelettplager gikk via CRP.

Resultatene viste at både skiftarbeid og CRP hadde en sammenheng med muskelskjelettplager og med antall smertefulle områder som for eksempel nakke, bryst og korsrygg.

Resultatene viste også at skiftarbeiderne hadde høyere CRP-nivå. En svak betennelsesreaksjon kan derfor være en biologisk mekanisme som kobler skiftarbeid til kroniske muskelskjelettplager.

En tidligere STAMI-studie antyder at jo flere år man har vært skiftarbeider, jo høyere CRP-nivå har man. Disse sammenhengene må imidlertid undersøkes nærmere i flere studier. 

Hvilken betydning har disse funnene for arbeidslivet? Først og fremst at arbeidstidsordning, spesielt skift- og antakelig nattarbeid, er en mulig risikofaktor for kroniske muskelskjelettplager.

I planlegging av arbeidstidsordninger og når dispensasjoner fra arbeidsmiljøloven skal vurderes, bør det derfor tas med i betraktning at skift- og nattarbeid muligens bidrar til de enorme økonomiske og personlige kostnadene ved kroniske muskelskjelettsmerter.

Kan vi, ved å sette inn de riktige virkemidlene under planlegging av arbeidet, redusere kostnadene med selv kun 1-2 prosent, så snakker vi 2,5-5 milliarder i sparte kostnader for det norske samfunnet. I tillegg kommer økt livskvalitet for de det gjelder. 

Avslutningsvis er det også på sin plass å påpeke at sekkebetegnelsene «skiftarbeid», «turnus» og «nattarbeid» egentlig er veldig lite presise. Når man skal planlegge arbeidstidsordninger blir man litt, men ikke så veldig mye, klokere av studier som finner at skiftarbeid kan øke risikoen for muskelskjelettplager. Problemet er at begrepet skiftarbeid eller nattarbeid sier lite om den faktiske belastningen.

I HUNT, som i de fleste andre spørreundersøkelser, er det opp til arbeidstakeren selv å definere begrepet skiftarbeid. Variasjonen i faktisk arbeidstidsordning mellom respondentene vil derfor være stor. 

Løsningen er å samle inn data om den faktiske arbeidstiden, noe STAMI gjør ved nå å opprette Nasjonalt arbeidstidsregister (A-TID). Med A-TID vil vi få et bedre data- og kunnskapsgrunnlag om samspillet mellom arbeidstidsordninger og helse og sikkerhet blant arbeidstakere i Norge. Virksomheten kan sammenlikne egne arbeidstidsordninger med bransjedata og nasjonale data over tid, samt få bedre kunnskap om alternative arbeidstidsordninger tilpasset deres behov og ansattes helse. De ansatte får bedre kunnskap om de beste arbeidstidsordninger med tanke på forebygging av sykdom og skade, samt råd om hvordan deres arbeidstidsordning kan redusere risikoen for sykefravær.