Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Da Alberte Tennøe Bekkhus gikk siste året på ungdomsskolen og skulle velge hvilke videregående opplæring hun skulle ta, turte hun ikke gå for det hun egentlig ville.

– Jeg tenkte på yrkesfag og har konkrete minner av at jeg syntes det var spennende.

Men som jente med gode karakterer følte hun det nesten var forventa å gå studiespesialiserende, for så å studere videre. Og da ble det slik.

Fra politikk til industri

Etter tre år på den videregående skolebenken i Moss, gikk veien inn mot hovedstaden.

Det ble først et år i barnehage som assistent, så et år med filosofi på universitetet for Bekkhus. Men det var ikke full klaff.

Det var heller ikke tilværelsen som politiker. Allerede første dag som nyvalgt leder av Rød Ungdom (RU), skjønte hun at hun ikke skulle bli politiker.

Men hun ga alt i tre år og ble enda klokere på hva hun ville og ikke ville gjøre videre.

Det var likevel som RU-leder hun på nytt fikk tent interessen for en karriere som fagarbeider.

På en industritur med Industri Energi Ung på Herøya møtte hun noen industrimekanikere i arbeid.

– Å jobbe i industrien har alltid snakket til meg og magefølelsen har på en måte vært riktig på det. På Bilfinger Herøya så jeg noen industrimekanikere og det virket så gøy. Jeg kjente det klø i fingrene da, og da gikk jeg for det rett og slett.

Sjekk den nye tjenesten: Her kan du søke etter læreplass

Den kjemiske prosessen med å produsere harpiks krever både rør, tanker og pumper for å frakte produktet. Én av arbeidsoppgavene for Bekkhus som jobber med vedlikehold er å overhale, rense og sørge for at pumpene fungerer.

Petter Pettersen

På opplæringskontorets oversikt over bedrifter som så etter lærlinger, fant hun i juni i fjor den kjemiske bedriften Allnex i Lillestrøm.

Der produserer de aminoharpikser, som selges videre for å brukes i maling- og lakkprodukter. Det brukes for å herde overflatene, og finnes blant annet i billakk, på brusbokser og annen emballasje.

Bekkhus er såkalt voksenlærling i industrimekanikerfaget ved vedlikeholdsavdelinga, og sørger for at maskineriet i produksjonen går som det skal. Hun er veldig fornøyd med bedriften og sitt eget utdanningsvalg.

– Flere bedrifter bør gjøre som Allnex og ta inn voksenlærlinger. Og flere bør gjøre som meg, hvis de vil. Det er aldri for seint å snu.

Vil ha bedre rådgivning

For landets tiendeklassinger er fristen for å søke plass for videregående opplæring 1. mars.

Bekkhus håper rådgivninga og normer har endra seg siden hun måtte ta sitt valg.

Uavhengig av presset unge i dag måtte føle på yrkesvalg, håper hun de hører på rådet om å ikke bry seg om hva andre mener og klarer ta det valget som en selv mener er rett for deg.

Og da uavhengig av kjønn og karakterer.

Det er også et viktig poeng hun mener rådgivingstjeneste kan dra merke seg.

– Jeg tror vi taper veldig mye på at det er på en måte satt i stein – at de med gode karakterer automatisk rådes til å gå studiespesialiserende og motsatt. Det er basert på egentlig ganske overfladiske ting som kjønn eller karakterer.

Hun oppfordrer også til å fortelle om fagskolene og hvilket hav av muligheter som finnes, samt å ikke selge inn studiespesialiserende som at du kan bli alt.

– Du både åpner og lukker masse dører med det valget. Også er det heller ikke sånn at om du velger yrkesfag så låser du deg til et felt for resten av livet ditt. Det er masse dører enten man har lyst til et annet fag, ta påbygg eller videre studier senere.

Bekkhus vil også understreke hvor gøy yrkesfag er, og at du må bruke huet samtidig som man lærer et fag

– Jeg har aldri hatt så mye mestringsfølelse som jeg har som lærling. Selv om jeg gjør feil, spør masse om hjelp og jobber i et annet tempo enn de andre.

Innsikt: Hvor mye tjener lærlinger? Her er lønna i 50 yrker

Som voksenlærling uten noe forkunnskap er det mye å lære seg. Da kan det være greit med ordlister, oversikter og tabeller som hjelpeverktøy, som denne gjengetabellen.

Petter Pettersen

Stolt fagarbeider

Å skulle bli industrimekaniker uten noen form for skole er ikke kun en dans på roser. Den første uka hadde Bekkhus en liten notatbok hvor hun noterte ned ord hun ikke forsto, innrømmer hun.

– Det er litt flaut, men da hadde jeg en liste med ord jeg googlet hver dag. For eksempel ante jeg ikke hva en flens var.

En flens brukes for å for eksempel koble eller feste deler (som rør) sammen, og er ofte en rund kant eller krage med boltehull, kan hun nå forklare uten «googling».

I tillegg til Bekkhus er det to andre lærlinger i bedriften, én på automasjon og én på prosess. Men de går et ordinært løp og skal være lærlinger i tre og et halvt år til sammen. Det er like lenge som Bekkhus skal være såkalt «voksenlærling».

For selv om hun kun er 24 år, har hun mista mange år sammenligna med de som gikk yrkesfag på videregående.

De starter vanligvis læretida si som 17- eller 18-åringer. Som industrimekaniker er normalt løp 2+2, altså to år på skolen og to år læretid, og man er ferdig utdanna når man er 19–20 år.

Bekkhus er litt bitter over at hun må være lærling såpass lenge, men erkjenner at det er en konsekvens av valgene hun tok da hun var 15. Selv om hun nå blir ferdig utdanna industrimekaniker som 27-åring, er hun glad for at har endt på den hylla:

– Det å vite at jeg skal bli fagarbeider er noe jeg kjenner stolthet over.

Mye lest: Danmark vil tvinge flere over på yrkesfag: – Alle kan ikke bli hva de vil

Vil mangle 100.000

Fagforeninger, politikere og andre store samfunnsaktører har de siste årene løftet viktigheten av fagarbeiderne i landet.

Spesielt viktig blir det når Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at Norge i 2035 kan mangle nesten 100.000 fagarbeidere.

Selv har Bekkhus jobba med denne problemstillingen som ungdomspolitiker, men hun synes likevel tallene er ekstreme og at mangelen er enorm:

– Vi kan ikke vite konsekvensene før vi er der, men jeg tror det blir brutalt når vi plutselig står der uten så mye viktig arbeidskraft som holder Norge gående. Hjula holdes i gang av både ufaglærte og faglærte arbeidsfolk. Så vi trenger at mange går yrkesfag.

Nettopp derfor er hun opptatt av å fortelle de som vurderer en yrkesfaglig retning på videregående at de ikke må la vær å søke på grunn av usikkerhet og frykt.

– Man angrer ikke på at man begynte på yrkesfag, man angrer fordi man ikke gjorde det. Det er lærerikt og spennende, man får jobbe med hendene, og ikke minst får man ferdigheter som også er nyttige i andre deler av livet.

En del av vedlikeholdsoppgavene hun har ved industribedriften er å overhale pumper som brukes i produksjonen. Da må de renses godt.

Petter Pettersen