Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Både lønn og arbeidsvilkår er på bordet når tarifforhandlingene for landets operatører innenfor elektrokjemisk industri starter i dag.

– Det er et forbundsvist oppgjør, og vi skal følge opp frontfaget, sa Industri Energi-leder Frode Alfheim før forhandlingene.

Han leder delegasjonen fra forbundet når de møter Norsk Industri til forhandlinger om ny tariffavtale.

Klokken 13 i dag overrekkes kravene. Partene har to dager på å bli enige.

Gode resultater i bedriftene

Avtalen for elektrokjemisk industri gjelder 7600 Industri Energi-medlemmer.

De jobber som operatører i blant annet solcelleproduksjon, på Glencore Nikkelverk eller i store industrikonsern som Hydro, Elkem, Yara og Alcoa.

– Veldig mye av det vi produserer leveres videre til videreforedling i annen industri, så det er klart at det var veldig spennende hva som skjedde med omsetningen og priser da de stengte ned, forklarer Alfheim.

Siden forrige hovedoppgjør i 2020 har det skjedd mye: Koronapandemi, økning i strøm- og kraftpriser, og senest krigen i Ukraina. Alt påvirker industrien på ulike måter.

– Men det har jo tatt seg opp siden pandemien, og nå går det rimelig bra på bedriftene, forteller forbundslederen.

Blant annet har krigen satt en stopper for Yaras innkjøp fra Russland, men prisen på kunstgjødsel har økt betraktelig. Og gjødselprodusentens resultat i år ble mangedoblet sammenlignet med fjoråret.

Silisiumprodusenten Elkem har også et historisk godt resultat i årets første kvartal – de økte resultatet med over 300 prosent fra i fjor.

– Vi er en gjeng med bedrifter som har gjort en stor innsats for å holde smitten ute og holde produksjonen i gang gjennom pandemien, sier Alfheim.

Vaskeriansatte fikk gjennom lønnshopp: – Et viktig skritt for de lavtlønte

START: Industri Energi-leder Frode Alfheim overrekker deres krav til administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri ved forhandlingenes oppstart.

Egil Brandsøy/Industri Energi

Lokale forhandlinger og mulighet for streik

I år er det hovedoppgjør. Det vil si at man forhandler om alt i avtalen, både lønn og andre tekstbestemmelser. Ved forrige hovedoppgjør i 2020 fikk man for eksempel gjennom at kvinner i industrien skulle få tilpassa arbeidsklær.

I tillegg har arbeidstakerne også streikerett ved hovedoppgjør.

Frontfagets ramme ble på 3,7 prosent, hvor alle fikk fire kroner mer i timen og lavtlønte to kroner ekstra.

For at operatørene i elektrokjemisk industri ikke skal miste kjøpekraft, må lønnsveksten være lik eller høyere enn prisveksten. Anslaget for årets prisvekst er på 3,3 prosent – men det er usikkert tall med tanke på situasjonen i verden.

Alfheim tar utgangspunkt i rammene som er lagt fra frontfaget, samt LOs målsetting om økt kjøpekraft:

– Det er utgangspunktet, og det er for en bransje som nå tjener penger. Det er bedrifter som signaliserer at de har lyst til å gjøre mer med industrien i Norge.

Elektrokjemisk tariffavtale er en minstelønnsavtale med lokale forhandlinger. Det vil si at man fortsetter forhandlingene på den enkelte bedrift, etter at de sentrale forhandlingene er over.

Industri Energis motpart, Norsk Industri, ønsker ikke uttale seg i forkant av forhandlingene, ifølge kommunikasjonssjef Cathrine W. Eidal i Norsk Industri.