Det Roald og kollegene gjorde, endrer arbeidslivet: – Ingen skal måtte gå i mine fotspor
Operatør Roald Sandal gikk sammen med kollegaer for å tilrettelegge arbeidsplassen for ansatte med lese- og skrivevansker. Nå starter en rekke bedrifter på samme arbeid.
Operatør Roald Sandal har hatt en lang reise både før og etter han sto fram med sine skrivevansker. Nå finner han stor glede i å kunne hjelpe andre med å få det bedre på jobb.
Petter Pettersen
tonje@lomedia.no
For sju år siden skjedde det noe på nikkelverket i Kristiansand. I en industri hvor det kom stadig høyere krav til å lese prosedyrer og skrive avviksmeldinger, fant operatør Roald Sandal ut at han ikke lengre klarte å henge med.
Roald har dysleksi og kan ikke skrive. Magasinet Industri Energi har tidligere skrevet om konflikten som oppsto når titalls ansatte skjulte dysleksien på grunn av skam og ledelsen presset på med lange prosedyrer som skulle øke sikkerheten.
I dag bruker de erfaringene fra nikkelverket til å hjelpe andre bedrifter med å bli «dysleksivennlige».
Store endringer
Den 13. mars sto Roald og Arild foran over 100 ledere og tillitsvalgte, som hadde møtt opp for å høre på deres erfaringer. Mange av bedriftene som var representert, er allerede i gang med egne prosjekter.
– Ingen skal måtte gå i mine fotspor. Jeg er så stolt av den lille bedriften min, sier en tydelig beveget Roald Sandal.
De to operatørene startet konferansen med å dele sin reise; Fra møtet med en skole som ikke hadde kunnskap og lese- og skrivevansker til et arbeidsliv som over tid har blitt mer og mer basert på skriftlige instrukser og beskjeder.
Det har også vært en personlig reise; Dette med å ta tak i tabuene og skammen. Etter samtalen ga de hverandre noen gode klemmer og var tydelig rørt.
– Vi er utrolig stolte av det vi har fått til. Og det er rørende når vi ser at flere bedrifter rekrutterer og tilrettelegger for arbeidere, sier Arild Magnussen.
Han startet på Glencore som 14-åring, etter at han hadde vært innom flere skoler som ikke håndterte lesevanskene hans.
Operatørene mener de har fått «hull på en verkebyll», og hverdagen for de med dysleksi har blitt mye bedre. Et par dager før konferansen, skulle Arild gjøre enn jobb hvor høye temperaturer var involvert.
Da må arbeiderne fylle ut et Tenk Sikkerhet Først-skjema, en såkalt TSF.
– Det var en ung læregutt som tok tak i det og hjalp meg. Han har bare vært hos oss noen måneder, så det sier litt om kulturen vi har fått til, sier Magnussen.
Han erfarer at åpenheten de har fått til på jobben, har hjulpet flere enn bare dyslektikerne. Nå har også de hørselshemmede meldt seg på for å få bedre tilrettelegging, forteller han.
Operatør Arild Magnussen (t.v) gir kollegaen sin Roald Sandal en stor klem etter at de delte sine erfaringer foran bedriftsledere og tillitsvalgte i industrien.
Petter Pettersen
Testet prosjekt
Cay Nordhaug var hovedtillitsvalgt på nikkelverket for LO-forbundet Industri Energi og deltok i pionerarbeidet med å tilrettelegge arbeidsplassen for de som skriver og leser dårlig. I senere tid er han valgt inn i ledelsen til forbundet, som nå heter IE&FLT.
– Det er viktig for IE&FLT å følge dette arbeidet videre. Vi trenger en åpenhetskultur på jobben og så trenger ikke alle skrive avviksmeldinger, mener Nordhaug, som viser til at kolleger kan hjelpe hverandre med å få avviket skrevet ned.
IE&FLT har sammen med Norsk Industri, IA-bransjeprogrammet til leverandørindustrien olje og gass og Dysleksi Norge jobbet med å kartlegge hvilke tiltak som gjør det lettere for dyslektikerne å gjøre jobben. På konferansen la de fram erfaringer de har samlet fra et pilotprosjekt hvor åtte bedrifter har jobbet med å bli dysleksivennlige over to år.
Fra venstre: Cay Nordhaug i IE&FLT, operatør Arild Magnussen. operatør Roald Sandal og HMS-sjef Harald Eik fra Glencore nikkelverk.
Petter Pettersen
Rapporten legger vekt på viktigheten av å jobbe med åpenhet og kunnskap om dysleksi, samt god forankring for prosjektet i bedrift og ledelse.
– Målet vårt er at alle bedrifter i Norge skal bli dysleksivennlig, sier fagsjef Pernille Vogt i Norsk Industri.
Også statsminister Jonas Gahr Støre har besøkt gjengen på verket i Kristiansand og latt seg imponere.
– Det viser at nytter. Dere har gjort et veldig viktig arbeid for andre mennesker og arbeidslivet i Norge, sa Støre i en videohilsen som ble vist på konferansen.
Fikk du med deg denne? Truls (30) delte på Facebook at han har dysleksi. Da strømmet jobbtilbudene inn
– Må videreføres
Partene bak pilotprosjektet er opptatt av at prosjektet dysleksivennlig arbeidsplass må tas videre av partene i arbeidslivet.
– Du kan ikke stoppe dette nå, når ballen først har begynt å rulle, mener Petter Arnesen i IA-bransjeprogrammet til leverandørindustrien olje og gass.
Rapporten ble overlevert til LO og NHO. Direktør for strategi, medlem og virksomhetsstyring, Kristian Enger tok imot rapporten på vegne av NHO.
– Jeg er glad for at rapporten er handlings- og løsningsorientert. Jeg lover at vi skal distribuere den ut til de 4300 medlemmene i Norsk Industri. Vi skal jobbe videre, sier Enger.
NHO og LO har foreløpig ikke forpliktet seg til å organisere og finansiere videreføring av prosjektet, men de er i dialog.
– Det er utrolig inspirerende og verdifullt, og vi skal ta dette videre, sier Kristin Sæther i LO-ledelsen.
Lest denne? Kim trodde han hadde fått sin første jobb tross dysleksien. Så ringte arbeidsgiver tilbake
Pilotprosjektet
Følgende bedrifter jobbet med å tilrettelegge arbeidsplassen for ansatte med lese- og skrivevansker; Coor, Technip FMC, Aker Solutions, Linjebygg, Aibel, Ineos, Glencore Nikkelverk, STS-Isonor.
I en periode på 1,5 år er det høstet erfaringer fra de ulike arbeidsplassene. En rekke industribedrifter som ikke er med i piloten, jobber på egen kjøl for å tilrettelegge sine arbeidsplasser.
Rapporten konkluderer med at det er viktig at arbeidet er godt forankret i ledelse og representanter for de ansatte. De erfarer også at det er viktig å jobbe med å spre kunnskap om dysleksi, å etablere en åpenhetskultur, å tilgjengeliggjøre viktig informasjon for alle på arbeidsplassen og å ha dialog med dyslektikerne for å få på plass individuell støtte.
Prosjektet er et samarbeid mellom Industri Energi, Norsk Industri, Dysleksi Norge og IA-bransjeprogrammet til leverandørindustrien til olje- og gassnæringa.
Dette er en artikkel fra
Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri, ledere, ingeniører og teknikere.
Flere saker
Pilotprosjektet
Følgende bedrifter jobbet med å tilrettelegge arbeidsplassen for ansatte med lese- og skrivevansker; Coor, Technip FMC, Aker Solutions, Linjebygg, Aibel, Ineos, Glencore Nikkelverk, STS-Isonor.
I en periode på 1,5 år er det høstet erfaringer fra de ulike arbeidsplassene. En rekke industribedrifter som ikke er med i piloten, jobber på egen kjøl for å tilrettelegge sine arbeidsplasser.
Rapporten konkluderer med at det er viktig at arbeidet er godt forankret i ledelse og representanter for de ansatte. De erfarer også at det er viktig å jobbe med å spre kunnskap om dysleksi, å etablere en åpenhetskultur, å tilgjengeliggjøre viktig informasjon for alle på arbeidsplassen og å ha dialog med dyslektikerne for å få på plass individuell støtte.
Prosjektet er et samarbeid mellom Industri Energi, Norsk Industri, Dysleksi Norge og IA-bransjeprogrammet til leverandørindustrien til olje- og gassnæringa.