Petter Pettersen
Utdanning
Familien må flytte for Arnes skoledrøm: – Ikke så mye annet som interesserer meg
17-åringen vil ta fagbrev i brønnteknikk. Men de to videregående skolene som tilbyr linja, prioriterer lokale søkere.
petter@lomedia.no
Arne Stømer-Johansen avslutter til sommeren første året på elektro- og datateknikk på Lier videregående skole.
Hans store ønske er å fortsette utdanninga si ved å gå brønnteknikk i andre klasse på videregående.
– Det er tøft arbeid, men et spennende yrke hvor jeg gjør noe som har en mening og som føles veldig viktig. Det er ikke så mye annet som interesserer meg, forteller han.
Problemet er at linja kun tilbys ved to videregående skoler i Norge, i Bergen og Stavanger, og at disse kun prioriterer lokale søkere.
Oljefar reagerer
Begge foreldrene til Arne har lang fartstid i oljebransjen. Far Per Steinar Johansen har 40 års erfaring fra bransjen, blant annet 10 år offshore for ConocoPhillips, og går i år av med pensjon fra jobben sin i Equinor.
– Oljeindustrien er så spesiell. Den skal komme hele landet til gode, både når det gjelder arbeidsplasser og skatteinntekter. For å få det til må ungdom få kunne konkurrere på like vilkår uavhengig av hvor de bor, mener Johansen.
Han mener det er urettferdig og diskriminerende at de som vokser opp i andre landsdeler ikke får konkurrere på like vilkår.
Snittet for VG2 Brønnteknikk i Rogaland var ved fjorårets opptak 37,5 poeng. Det tilsvarer en snittkarakter på 3,75. Det er et snitt Arne Stømer-Johansen er langt over, ifølge han selv.
– Nesten alle stillingene på plattformene er sikkerhetskritiske. De trenger de desidert mest motiverte med gode karakterer og som kan ta til seg masse informasjon. Så jeg tenker at det er en mulig sikkerhetsrisiko hvis man får søkere med for lavt snitt, sier Johansen.
Både foreldre og sønn mener det beste hadde vært om dette var en landsdekkende linje.
Både mor Tone Stømer og far Per Steinar Johansen har mange år bak seg i oljebransjen. De mener det ikke er riktig at det kun er elever på Vestlandet som skal ha mulighet til å få en oljeutdanning, og dermed jobb i olja.
Petter Pettersen
Familien flytter
Stømer-Johansen er født og oppvokst i oljebyen Stavanger, men han flyttet til Lier med familien for fire år siden.
Han meldte først flytting alene, men fikk avslag på søknaden. Familien har derfor valgt å leie en leilighet og flytter i juni tilbake til Stavanger.
De ser det som eneste mulighet for at sønnen i det hele tatt skal bli vurdert, men de har ingen garanti for at han kommer inn.
– Jeg har ikke lyst til å sitte på noe kontor når jeg er 20 år. Så virker det som et trygt yrke å starte i, med en kunnskap det er lett å bruke andre steder om man finner ut at jobb i Nordsjøen ikke passer likevel, sier han.
Linja er en innføring i norsk petroleumsvirksomhet og brønnaktiviteter, som gir elevene en grunnplanke for å kunne jobbe med bore- og brønnoperasjoner.
Med andre ord er linja spesielt retta mot olje- og gassbransjen. Tidligere har det vært flere videregående skoler i landet som har hatt linja som en del av sitt tilbud, men nå tilbys det kun ved Laksevåg videregående i Bergen og Goddalen videregående i Stavanger.
Når du skal begynne på videregående skole har du opplæringsrett i det fylket du bor i. Som elev har du rett til å bli tatt inn på én av de tre linjene du har søkt på, men man har ikke rett til å bli tatt inn på en bestemt linje.
– Jeg har kompiser som får dra til Amerika, Australia eller Asia på utveksling alene. Da synes jeg faktisk det er veldig teit at en 16-åring får dra til et annet kontinent uten problem, mens jeg ikke får flytta meg til et annet fylke innenlands engang, sier Stømer-Johansen.
Klassekameratene Arne Stømer-Johansen (t.v.) og Joakim Peter Julius Knutsen synes det er urettferdig og demotiverende at de ikke får gå brønnteknikk fordi de bor i Lier, og ikke Stavanger.
Petter Pettersen
Prioritere lokale elever
Når fylkene dimensjonerer skoleplasser gjør man det ut fra lokale behov og i samråd med næringslivet og opplæringskontoret, ifølge Helge Eide. Han er seksjonssjef i opplæringsavdelingen til Rogaland fylke.
De hadde i år har rundt 250 søkere til brønnteknikk, hvorav 80 av disse er bosatt i andre fylker. Men linja har kun 60 plasser, noe den har hatt i mange år.
Det er ikke behov for flere per år, ifølge opplæringskontoret.
– Alle kan søke, men på denne linja vil de komme bak alle lokale søkere med opplæringsrett. Dette er et tilbud som er ekstremt populært, forteller Eide.
Hvert eneste år har foreldre flyttet til Rogaland fordi barnet vil gå på en videregående linje der, forteller Eide.
– Tenker du at denne linja, som er spesielt retta mot olja, kan ha en særstilling på grunn av grunntanken om at olja skal komme hele landet til gode?
– Det tenker jeg må være opp til sentrale myndigheter å ta stilling til. Så lenge dette ikke er en landslinje, må vi behandle det som en vanlig linje, sier Eide.
Hvis brønnteknikk i Rogaland skulle bli en landslinje, ville minst halvparten av plassene gått til søkere fra andre steder i landet, ifølge seksjonssjefen.
Da måtte de økt antall plasser på andre linjer for å sikre de med rett til skoleplass i fylket.
– Det er presset kapasitet knytta til teknologi- og industrifag, så det er ikke bare-bare å øke kapasiteten, mener han.
Også på Laksevåg skole i Vestland er det trangt om de 45 plassene de tilbyr på brønnteknikk. For kommende skoleår har de 155 lokale søkere.
Mye lest: Martine sto fram som transkvinne på jobb: – Letta over responsen
Slik er inntaksordningen
Det er opp til hvert enkelt fylke å bestemme hvilke linjer som finnes og hvilken inntaksordning de bruker. Det kan enten være karakterbasert, såkalt fritt skolevalg, eller nærskoleprinsippet eller en blanding av de to.
Felles for alle inntaksordningene er at fylkene prioriterer elevene som er bosatt i fylket og som da har rett på opplæring, før søkere bosatt i andre fylker blir vurdert.
For å være med i potten av de lokale søkerne, må man ha søkt linje og meldt flytting innen 1. mars, hvis du flytter alene og er under 18 år. Hvis du flytter med foreldre eller foresatte, holder at du har flytta innen 23. juni.
Du står likevel helt fritt til å søke skoleplass i andre fylker, men er da avhengig av at plassene ikke fylles opp av elever som allerede bor i fylket og at ditt hjemfylke er villige til å betale for skoleplassen din i det andre fylket.
Det finnes én mulighet hvor alle elever fra hele landet stiller likt i søknadsprosessen; nemlig landslinjeordningen. Landslinjeordningen skal bidra til å sikre elever fra hele landet et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare utdanningsprogram i videregående opplæring, skriver Utdanningsdirektoratet i en epost.
I dag finnes det landslinjer flere steder i landet innenfor blant annet idrettsfag, smedfag, jazzmusikk, romteknologi og flyfag. Men ikke for brønnteknikk.
Det er opp til hvert fylke å søke om å opprette en landslinje. Denne søknaden må støttes av alle fylkeskommuner.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Slik er inntaksordningen
Det er opp til hvert enkelt fylke å bestemme hvilke linjer som finnes og hvilken inntaksordning de bruker. Det kan enten være karakterbasert, såkalt fritt skolevalg, eller nærskoleprinsippet eller en blanding av de to.
Felles for alle inntaksordningene er at fylkene prioriterer elevene som er bosatt i fylket og som da har rett på opplæring, før søkere bosatt i andre fylker blir vurdert.
For å være med i potten av de lokale søkerne, må man ha søkt linje og meldt flytting innen 1. mars, hvis du flytter alene og er under 18 år. Hvis du flytter med foreldre eller foresatte, holder at du har flytta innen 23. juni.
Du står likevel helt fritt til å søke skoleplass i andre fylker, men er da avhengig av at plassene ikke fylles opp av elever som allerede bor i fylket og at ditt hjemfylke er villige til å betale for skoleplassen din i det andre fylket.
Det finnes én mulighet hvor alle elever fra hele landet stiller likt i søknadsprosessen; nemlig landslinjeordningen. Landslinjeordningen skal bidra til å sikre elever fra hele landet et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare utdanningsprogram i videregående opplæring, skriver Utdanningsdirektoratet i en epost.
I dag finnes det landslinjer flere steder i landet innenfor blant annet idrettsfag, smedfag, jazzmusikk, romteknologi og flyfag. Men ikke for brønnteknikk.
Det er opp til hvert fylke å søke om å opprette en landslinje. Denne søknaden må støttes av alle fylkeskommuner.
Kilde: Utdanningsdirektoratet
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 nordmenn venter på erstatning: – Vi mister hus og hjem om det ikke skjer noe
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
KAN BLI OPPSAGT: Widerøe mister 80 prosent av bakketjenestene de leverer til SAS. Det vil ramme de ansatte på flyplassene i Trondheim, Stavanger, Bodø, Haugesund, Kristiansund og Ålesund (Illustrasjonsfoto)
Håvard Sæbø
14 fakta om nedbemanning. Dette må du vite
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB