Petter Pettersen " />

Kjønnstilpassa arbeidstøy

Først da vikaren ble brannskadd, fikk kvinnene tilpassa arbeidstøy

Kvinneklær handler minst like mye om sikkerhet som komfort. Det har damene på Alcoa Mosjøen erfart.
PASSER BEDRE: I motsetning til de såkalte unisex-modellene av arbeidstøyet, har arbeidsjakkene i kvinne­modell innsving rundt livet. Da sitter den bedre på, og man reduserer risikoen for at den hekter seg fast eller skaper farlige situasjoner.

PASSER BEDRE: I motsetning til de såkalte unisex-modellene av arbeidstøyet, har arbeidsjakkene i kvinne­modell innsving rundt livet. Da sitter den bedre på, og man reduserer risikoen for at den hekter seg fast eller skaper farlige situasjoner.

Petter Pettersen

10.09.2022
06:00
19.09.2022 10:30

petter@lomedia.no

Ferievikaren måtte opp i størrelse på jakka for at hun skulle få plass til hoftene. Men da ble ermene for lange og måtte brettes opp. Dermed fikk hun ikke hanskene over ermene, og hun hadde et område med eksponert hud ved håndleddet.

Det var sommeren 2018, og aluminiumsverket i nord hadde kun unisex-størrelser på lageret. Vikaren endte opp med å brenne seg på en varm gjenstand i glippa ved håndleddet. Det skal ha vært en mindre brannskade.

Hun fortalte om hendelsen til verkets nyvalgte hovedverneombud Stian Nordal Jensen. Han beskriver hendelsen som en vekker.

Tidlig ute med kvinneklær

Det var tydelig for verneombudet at ferievikaren hadde skadet seg på grunn av unisex-arbeidstøyet.

– Med glippa ved håndleddet mister man verneevnen. Så dette er ikke snakk om bare komfort; Det er rett og slett godt vernearbeid å ha arbeids- og vernetøy som passer, sier Nordal Jensen.

Han forteller at prosessen med å få kjønnstilpassa arbeidstøy var ganske enkel. Da den kvinnelige direktøren fikk greie på at det fantes, ville hun ha det:

– Vi pressa på for å få dette raskt på plass, i stedet for å teste masse. Vi måtte bare starte, så fikk vi utvikle det videre etter hvert. Vi var trolig det første smelteverket med kjønnstilpasset vernetøy.

Siden har Alcoa videreutviklet sitt tilbud av arbeids- og vernetøy.

– Dette var på en tid hvor kvinnelig arbeidstøy var så godt som ikke-eksisterende og kvinneandelen i operatørrollen var langt lavere. Vi er stolte over at Alcoa har vært en pionér i å ønske kvinner velkommen til industrien på en trygg og sikker måte, sier kommunikasjonssjef i Alcoa Norge, Trym Vassvik.

VERN: Sikkerheten til kvinnene er det viktigste argumentet for tilpassa vernetøy, for hovedverneombud Martin Drzewicz (t.v.) og klubbleder og tidligere hovedverneombud Stian Nordal Jensen.

VERN: Sikkerheten til kvinnene er det viktigste argumentet for tilpassa vernetøy, for hovedverneombud Martin Drzewicz (t.v.) og klubbleder og tidligere hovedverneombud Stian Nordal Jensen.

Petter Pettersen

I dag er Nordal Jensen hovedtillitsvalgt i den lokale Industri Energi-klubben, mens Martin Drzewicz har tatt over verneombudspinnen.

Likestilling i industrien: Julie, Eva og Camilla har gått i arbeidstøy tilpasset mannskroppen – helt fram til i dag

Flere arr og skader

Historien til Alcoa-vikaren som fikk brannskaden, er ikke noe nytt for kvinnene ved smelteverket:

– Det er ganske mange her som har arr i akkurat det området, fordi man har kommet borti noe akkurat der til feil tid, forteller prosesskoordinator Lena Nilsen.

Hun har jobbet ved smelteverket siden 2010. Når Magasinet møter henne har hun arbeidstøy i blå og signalgule farger. Jakka har innsving i midjen, sitter godt over hoftene og har ermer som følger armen til Nilsen uten å være for lang eller vid.

– Vi får bedre kontroll på hvor klærne er når vi jobber. Det er veldig mange bevegelige deler på både smått og stort utstyr vi jobber med, så det er viktig at det ikke er en bit av klærne som er utsatt for å kunne sette seg fast, forteller hun.

FORNØYD: Prosesskoordinator Lena Nilsen har jobbet ved Alcoa i Mosjøen i 12 år. Det nye arbeidstøyet bidrar til mer komfort og en sikrere arbeidshverdag, ifølge henne.

FORNØYD: Prosesskoordinator Lena Nilsen har jobbet ved Alcoa i Mosjøen i 12 år. Det nye arbeidstøyet bidrar til mer komfort og en sikrere arbeidshverdag, ifølge henne.

Petter Pettersen

Nilsen fikk heldigvis ikke noen skader på grunn av det forrige unisex-tøyet de brukte, men hun har opplevd å hekte seg fast i skruer eller lignende som sto ut.

– Det var ikke den farligste situasjonen, men potensialet og risikoen for at det kan bli det var til stede, mener hun.

Metall i skoen

Et annet eksempel på en risiko med unisex-tøyet, handlet om buksene. Hvis de var for lange kunne de skape en grop mellom skoen og leggen. Flytende metall renner av buksene til vanlig, men hvis det hadde samlet seg i denne bretten ville det brent seg gjennom og rent ned i skoen. Og hvis buksene var for korte, kunne det renne flytende metall rett ned i skoen.

Også ergonomisk er det nye tilpassa tøyet bedre, forteller Nilsen.

Når de ansatte er ute på anlegget er det mange ulike arbeidsposisjoner; du må sitte på huk eller reise deg opp og ned. Derfor må du kunne bevege deg i arbeidstøyet.

Hvis for eksempel buksene da ikke er tilpasset og har dårlig passform på ulike plasser, blir det trangt og gir en dårlig arbeidsstilling. Da måtte de gjerne opp en størrelse, forklarer prosesskoordinatoren.

RISIKO: Hvis arbeidsbuksa blir for stor og lang kan den legge seg som en grop mellom skoen og leggen. Da risikerer du at flytende metall samler seg og etter hvert trenger gjennom - dermed forsvinner buksas verneevne.

RISIKO: Hvis arbeidsbuksa blir for stor og lang kan den legge seg som en grop mellom skoen og leggen. Da risikerer du at flytende metall samler seg og etter hvert trenger gjennom - dermed forsvinner buksas verneevne.

Petter Pettersen

En arbeidsuniform

Fagoperatør Lise Røsdal deler Nilsens syn på det forrige tøyet:

– Feil størrelser til feil kropp. Hvis jeg skulle ha jakke i «small» hvilte den på hoftene mine og bulte ut lenger opp. Og buksa var enten altfor lang eller for vid, sier hun.

Med 11 års erfaring ved verket, har hun opplevd mange ulike varianter av unisex-modeller og nå til slutt det tilpassa tøyet.

– Det er veldig bra. Så er det greit å føle seg litt som ei dame, og at vi kan føle oss vel. Det er jo en uniform, understreker hun.

Likestilling: Nå har Connie (27) krav på egen damegarderobe, men hun mener det ikke er nok

Vil ha de beste folka

Ved Alcoa i Mosjøen har andelen kvinner økt jevnlig de siste årene. Ifølge klubbleder Nordal Jensen er det i dag rundt 12 prosent kvinner blant de over 500 ansatte:

– Ser vi på ferievikarene, er det nærmere 50 prosent kvinner. Sikkerheten deres må bli ivaretatt skikkelig. Vil vi ha muligheten til å kunne rekruttere de beste folka, uavhengig av kjønn.

For ham og klubben handler tilpassa arbeidstøy først og fremst om sikkerhet for de som jobber ved verket. Men han erkjenner at dette også kan være viktig for rekruttering av kvinner til industrien.

Prosesskoordinator Nilsen er enig med klubblederen. Hun tror førsteinntrykket med å få utlevert klær som har passform og ikke «bare henger på en», vil bidra positivt på kvinneandelen.

SIGNAL: Fagoperatør Lise Røsdal mener arbeidstøy som passer en kvinnekropp sender et signal om at jenter og kvinner er velkomne.

SIGNAL: Fagoperatør Lise Røsdal mener arbeidstøy som passer en kvinnekropp sender et signal om at jenter og kvinner er velkomne.

Petter Pettersen

Kollega og fagoperatør Røsdal tror ikke unisex-modellene av arbeidstøyet nødvendigvis har vært et stort hinder for kvinner.

– Men det er sikkert et pluss, og det sender signal; «damer, kom hit!».

Eramet får ikke tak i tilpassa arbeidstøy: Ingen kvinnemodeller tilfredsstiller sikkerhetskravet

Kvinnene får jobb-BH

Tilbakemeldingene klubbleder Nordal og hovedverneombud Drzewicz har fått de fire siste årene, har stort sett vært gode.

Det er likevel noen kvinner som fortsatt bruker unisex-modellen, fordi de mener det passer bedre.

– Det er jo ting vi må se på – betyr det at vi kanskje på sikt må ha flere type kvinnemodeller, og kanskje flere herremodeller også, undrer klubblederen.

På rundturen med Magasinet, fikk de også innspill på ting de skal fortsette jobbe med.

STRETCH: Også bukser for kvinner som er gravide er på plass ved Alcoa Mosjøen. Da Magasinet var på besøk, var de i bruk av høygravide Nina Helene Omdahl.

STRETCH: Også bukser for kvinner som er gravide er på plass ved Alcoa Mosjøen. Da Magasinet var på besøk, var de i bruk av høygravide Nina Helene Omdahl.

Petter Pettersen

Så langt har de fått på plass tilpassede sko, masker og snart kommer ullundertøy – i tillegg får kvinnene på verket nå tilpassa BH-er til arbeid.

Prosesskoordinator Nilsen er fornøyd med det de har fått til så langt, men håper at det skal utvikles videre:

– Vi er ikke alle støpt i den samme forma. Og selv om man er mannfolk eller kvinnfolk, er man veldig forskjellig i både høyde og bredde. Men det er en god start, også må vi fortsette jobben, sier hun før hun går tilbake til arbeidet i smelteverkets støperi.

Arbeidsgiverne svarer om kvinneklær

Industri Energi ble i 2020 enige med tre arbeidsgiverorganisasjoner om å få inn punktet om kjønnstilpassa arbeidstøy i fire tariffavtaler.

Tariffavtalen for Fiskemel- og fiskeforindustrien er mellom Industri Energi og Sjømat Norge.

Ifølge advokat og fagsjef arbeidsliv Rune Dyrvik i Sjømat Norge, har ikke bedriftene gitt tilbakemelding om utfordringer med kjønnstilpassa arbeidstøy.

Utover å informere om at det er kommet med i tariffavtalen, har de ikke gjort andre tiltak, ifølge Dyrvik.

Han legger til at det er lav kvinneandel i bedriftene denne avtalen gjelder for.

Advokat Pål Tangen i Norges Rederiforbund, som har Landavtalen NR, understreker at det i deres avtale ikke er snakk om spesifikt tilpasning i forhold til kjønn:

– Det er viktig at arbeidsgiver, hvis praktisk mulig, gir sine ansatte verneutstyr og eventuelt arbeidstøy i så nøyaktig størrelse som mulig.

Rederiforbundet er trygge på at medlemsbedriftene jobber for å etterleve HMS-standarden.

Norsk Industri er Industri Energis motpart både i tariffavtalen for elektrokjemisk og kjemisk-teknisk industri.

De ønsker ikke uttale seg i denne saken, men Norsk Industri-advokat Hans-Martin Møllhausen har tidligere uttalt:

– Det er viktig at flere kvinner finner sin naturlige plass i industrien, og at dette også gjenspeiler seg i tilpasset arbeidstøy. Dette skal ikke gå på bekostning av HMS-krav.

I tillegg til disse fire, ble det under årets oppgjør tatt inn i tariffavtalen for farmasøytisk industri.

Under årets frontfagsoppgjør fikk også Fellesforbundet det inn i industri­overenskomsten.

Dette sier leverandørene

Det finnes flere leverandører av arbeids- og vernetøy til industrien. To av dem forteller om stadig økende etterspørsel etter kjønns­tilpassa tøy.

Klesleverandøren Blåkläder brenner for tilpassa tøy, ifølge salgssjef Robert Mørch. De leverer komplette kvinnekolleksjoner innen alle yrkeskategorier.

– Det er for oss ingen tvil om at kvinner har rett til de samme mulighetene innen arbeidsklær.

Siden de satset på arbeidsklær for kvinner i 2015, har de utviklet over 100 ulike modeller som er kjønnstilpassa. I tillegg til sko og hansker. I 2020 lanserte de en arbeidsbukse for gravide, og de vil fortsette å utvikle dette segmentet.

– Etterspørselen etter disse produktene øker stadig, forteller Mørch.

Også leverandøren Victoria kan fortelle om økende forespørsel om kjønnstilpasset arbeidstøy.

– Det har vært en markant endring av fokus de siste årene, først ut var kommune/stat i sine anbud, kan daglig leder Gisle Jacobsen fortelle.

Han synes pågangen er positiv, og sier de ikke har noen utfordringer med å levere slikt tøy.

Forskning om arbeidsklær

• Tre lag med arbeidsklær øker arbeidsbelastningen med rundt ni prosent. Legger man på verneutstyr, vil belastningen øke med hele 18 prosent.

• Passform, funksjonalitet, antall lag med klær og vekt avgjør hvor mye «det koster» å ha på arbeidsklær.

• Arbeidstøyet skal gi beskyttelse, men bør også ha god bevegelighet og ha mulighet til ventilering og justering.

• Viktig å opprettholde bevegelsesfrihet for å få utført arbeidet på en god måte. Det skal være funksjonelt.

Kilde: SINTEF v/forsker Julie Renberg

10.09.2022
06:00
19.09.2022 10:30

Forskning om arbeidsklær

• Tre lag med arbeidsklær øker arbeidsbelastningen med rundt ni prosent. Legger man på verneutstyr, vil belastningen øke med hele 18 prosent.

• Passform, funksjonalitet, antall lag med klær og vekt avgjør hvor mye «det koster» å ha på arbeidsklær.

• Arbeidstøyet skal gi beskyttelse, men bør også ha god bevegelighet og ha mulighet til ventilering og justering.

• Viktig å opprettholde bevegelsesfrihet for å få utført arbeidet på en god måte. Det skal være funksjonelt.

Kilde: SINTEF v/forsker Julie Renberg