Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Det er veldig på tide. Det er ikke sånn at damene begynte i industrien i 2020 eller 2021, sånn har det vært i noen år, sier prosessoperatør og Industri Energi-medlem Camilla Landro.

Da Industri Energi møtte Norsk Industri til tarifforhandlinger for elektrokjemisk bransje i fjor høst, var et nytt punkt i avtalen om kjønnstilpasset arbeidstøy en viktig og etterlengta seier for forbundet.

Nå har de første tre prøvene av nytt arbeidstøy kommet til smelteverket helt nord i Vestland fylke.

Sitter bedre på kroppen

Landro er i barselpermisjon og har derfor ikke fått testet ut tøyet i arbeid, men hun har prøvd det på.

– Du merker at det nye arbeidstøyet går mer inn rundt midjen, så det sitter bedre på. Samtidig henger den bra på hoftene, så den ikke sklir opp på samme måte som den gamle. Alle damekropper er igjen forskjellige, men man merker at den er bedre tilpasset en damekropp, enn det de andre klærne har vært, forteller Landro.

Også prosessoperatør Julie Rakland Hagen har fått testet ut de nye klærne. Hun er enig i at det sitter bedre enn det gamle arbeidstøyet.

– Jeg synes stoffet det er laget av er veldig komfortabelt. Ellers er det et snitt i livet, mulighet til å stramme jakken nederst også merker man at buksen beveger seg mye mer riktig når man går eller bøyer seg ned, forklarer Rakland Hagen.

De forteller begge om en frustrasjon over det gamle arbeidstøyet, og at det jevnlig har vært et samtaleemne blant arbeidskollegaene.

– Vi som jobber sammen, har snakket om hvor mye bedre det hadde vært med tilpassede klær. Og det er mange, meg selv inkludert, som har påpekt at du egentlig ødelegger buksene fortere, fordi den blir for lang og vi går og tråkker i den, sier Landro.

– Jeg synes det er veldig merkbart at det er for menn, og ikke engang unisex. Det har vært et ganske stort irritasjonsmoment, for det skaper hindringer i arbeidshverdagen. Så jeg er veldig glad for at vi nå skal ta i bruk tilpasset tøy, legger Rakland Hagen til.

Ifølge de to prosessoperatørene vil arbeidshverdagen bli mye enklere når det nye arbeidstøyet er på plass for alle som måtte trenge de.

Enn så lenge er de i testfasen på hvilket arbeidstøy de skal velge, og etter at både ansatte og ledelse har delt erfaringer med bruken av det nye tøyet, tas det inn for alle. Samtidig skal det være åpning for å bruke de gamle arbeidstøyet, hvis noen vil det.

Under lønnsoppgjøret i 2020 fikk Industri Energi inn punkt om kjønnstilpasset arbeidstøy i flere tariffavtaler, blant annet for elektrokjemisk industri, kjemisk-teknisk industri, fiskemel- og fôrindustrien og NR Land.

Disse tariffavtalene omfatter ansatte i Elkem, Hydro, Eramet, Alcoa, Yara, Kronos Titan, Denofa, Norcem, Chemring Nobel, Pelagia, Biomar, Ewos med flere.

I tillegg til Bremanger, tester Elkem det nye arbeidstøyet på verkene i Bjølvefossen, Rana og Thamshavn. De regner med at tilbakemeldingene fra testingen er klar før påske, ifølge kommunikasjonssjef Fredrik Norman i Elkem.

Lønnsoppgjøret: Kvinner i industrien får tilpassede arbeidsklær

Hinder i arbeidet

Feilplasserte knebeskyttere på for lange bukser og for trange jakker er noe av det Bremanger-kvinnene har slitt med i det gamle arbeidstøyet.

– Man merker spesielt dersom man har litt hofter, som damer ofte har, at for å få en jakke som passer til hoftene, så blir den veldig stor rundt mageområdet. Om du går ned i størrelse, så blir den så liten at den hele tiden sklir opp, forteller Landro.

– Og de stedene der knebeskytterne er på buksene ender opp lenger ned på leggene. På sommeren så har vi noe arbeid der vi burde ta i bruk knebeskyttere, men det har jo ikke vært vits så lenge knebeskyttelsen ikke treffer kneet, legger Rakland Hagen til.

At det gamle arbeidstøyet har ført til mye frustrasjon fordi det ikke er komfortabelt og man ikke har passet i det er én ting, men noe som kanskje er mer kritisk er når det kan gå utover sikkerheten på arbeidsplassen.

– På min avdeling går vi rundt med radioer, og det er ikke sjelden at de har falt ut av lommen fordi den er for stor. Radioen har falt ut diverse steder, og det kan føre til skader på kommunikasjonsutstyret og det kan falle steder der det ikke burde falle. Det har vel litt med at arbeidstøyet sitter så feil, at man ikke kan montere radioen uten at det blir ukomfortabelt, forteller Rakland Hagen.

– Og så kommer jakken i veien når du skal jobbe og den tiltrekker seg ofte ekstra mye skit, vann og støv. Den stikker ut, så det er lett at lommene hekter seg fast i ting om du går forbi en kant for eksempel. Det vil være bedre om arbeidstøyet kan sitte inntil kroppen, sikkerhetsmessig, sier Landro.

Debatt: «Valg av riktig arbeidstøy er viktig for å unngå belastningsskader», skriver forsker Julie Renberg

Saken fortsetter etter bildene.

TILPASSET: Den nye arbeidsjakken i kvinnestørrelse (til venstre) sitter bedre og har høstet mange lovord fra kvinnene ved smelteverket i Svelgen.

Camilla Landro

NY OG GAMMEL: Den nye arbeidsbuksa (til venstre) sitter bedre på en kvinnekropp, noe som blant annet gjør det mulig å bruke knebeskyttelse om de skulle trenge det.

Camilla Landro

Sikkert, men komfortabelt

«Verneklær/arbeidstøy skal være kjønnstilpasset», lyder det nye underpunktet i tariffavtalen under bestemmelser om beskyttelsesmidler og verneklær. Samtidig forutsettes det i protokollen at et nytt tilpasset tøy ikke skal gå på bekostning av HMS-kravene, som både er viktige og nødvendige for arbeiderens sikkerhet i industrien.

– Klærne skal tilfredsstille noen krav, for eksempel ved arbeid med ovner eller syre. Det er dårlig at det går så lang tid før det kommer og at det har vært aktuelt for bedrifter å ta det inn, men det er veldig bra det skjer nå, sier prosessoperatør Landro.

Prosessoperatørene tror dette vil sette press på leverandørene, og at de vil produsere noe som er bedre enn dagens arbeidstøy.

– Det er viktig for alle, uavhengig av kjønn, at du har tilgang på god bekledning og godt verneutstyr. Det er en forutsetning for å gjøre en god jobb, sier SINTEF-forsker Julie Renberg.

Hun har forsket på bruken av arbeidstøy, og funnet ut at trelags arbeidsklær øker arbeidsbelastningen med rundt ni prosent. Legger man på verneutstyr, vil belastningen øke med hele 18 prosent.

– Vi ser at den fysiske arbeidsbelastningen ved å gå med arbeidsklær og verneutstyr gir en belastning i seg selv. Og det tror jeg det kan være lett å glemme. Derfor er det viktig og også tenke på vekt når klær og utstyr skal kjøpes inn, ifølge Renberg.

Det er passform, funksjonalitet, antall lag med klær og ikke minst vekt, som avgjør hvor mye «det koster» å ha på arbeidsklær. Arbeidstøyet skal gi beskyttelse, men bør også ha god bevegelighet og ha mulighet til ventilering og justering, forklarer SINTEF-forskeren.

– Det er viktig å opprettholde bevegelsesfrihet for å få utført arbeidet på en god måte. Det skal være funksjonelt, for så vidt både for kvinner og menn. For eksempel er det et problem dersom du må velge en størrelse eller to for stor bukse for å få plass til hoftene. Og at buksa da blir for lang og knebeskytterne kommer ned på leggen, sier Renberg.

Kjønnsdelt arbeidsmarked: Slik jobber EL og IT med kvinnerekruttering

Forslag fra Anne May

Det er ikke første gang kjønnstilpasset arbeidstøy har blitt diskutert i industrien. Før forhandlingene i 2018, var det prosessoperatør Anne May Hagen ved nikkelverket i Kristiansand som reiste kravet.

– Det var vanskelig å finne noe blant det arbeidstøyet vi har, som passet skikkelig. Vi måtte modifisere de ved å bruke strips i livet, legge ned buksene for å få de lange nok eller brette de opp hvis de var for lange. Også var det ikke veldig behagelig å gå med heller, forteller Hagen, som er sekretær i den lokale Industri Energi-klubben.

Saken fortsetter etter bildet.

BLE HØRT: Prosessoperatør Anne May Hagen kom med forslaget om kjønnstilpasset arbeidstøy i 2018. Hun er glad for at et medlem kan påvirke en hel bransje gjennom fagforeningen på den måten. Her sammen med kollega ved nikkelverket i Kristiansand, Ruben Enoksen.

Glencore Nikkelverk

Klubbleder ved nikkelverket Glencore, Cay Nordhaug var med på de sentrale forhandlingene i både 2018 og 2020. Da de ikke fikk kravet gjennom første gang, tok de saken i egne hender og fikk gjennomslag lokalt for å se på kjønnstilpasset arbeids- og vernetøy.

– Men allerede da kom den utfordringen man står overfor i dag. Leverandørene har ikke det rette arbeidstøyet med de riktige kvalifikasjonene til kvinner. Og det er derfor man håper og tror at med en sentral enighet, så kan man øke etterspørselen hos leverandørene, forklarer Nordhaug.

De er begge glade for at det nå er en sentral enighet om å jobbe for å få på plass arbeidstøy som også er tilpasset kvinner. Og synes det er fint at et forslag fra Hagen og nikkelverket har kommet hele veien opp til sentralt nivå.

– Det er den viktigste betydningen av å være et stort fellesskap – det å se at en har påvirkning. Fra ett medlem på nikkelverket, så plutselig gjelder det for en hel bransje og det smitter over til flere bransjer. Det er noe av grunnen til å være medlem av en fagforening, styrken av fellesskapet som viser seg til slutt, sier klubblederen.

Kommentar: Arbeidsklær tilpasset kvinner er det bare å fikse med en gang!

Etterlengtede kvinnestørrelser

For de kvinnelige prosessoperatørene i Bremanger var det en glede da det ble klart at de endelig skulle få arbeidstøy som passet dem.

– Jeg synes det er viktig, for vi må ha noe komfortabelt å gå i. Vi skal jo jobbe lange arbeidsdager, og vi har andre ting vi bør tenke på utenom klærne, sier Rakland Hagen.

– Nå blir det flere og flere damer i industrien, så da er det bare rett og rimelig at klærne også skal være tilpasset oss og ikke kun menn. Det er greit å ha klær som også er tilpasset oss, som er mye bedre å jobbe i og som ikke hindrer oss i arbeidet vårt, sier Landro.

Selv om det ikke har vært den viktigste grunnen til at de har tatt kampen om et bedre arbeidstøy, er Landro helt sikker på at dette også vil gjøre det mer attraktivt for flere kvinner å søke seg til industrien.

– Det er ikke det at kvinner ikke har vært velkommen i industrien, men når du gjør sånne ting som dette, så viser du at du er ute etter å ha kvinner i industrien. Så det sender et signal ut om at kvinner er velkommen.

– Så er det veldig ønskelig å få flere kvinner inn i mannsdominerte yrker, og da er det vel på høy tid at vi får arbeidsklær som er tilpasset oss også. Det kunne jo skjedd for ti år siden, men det er bra og absolutt på tide at vi får det nå, skyter Rakland Hagen inn.

Likestillingsombudet er positiv

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm kjenner ikke til de konkrete forholdene ved Elkem Bremanger, men mener på et generelt grunnlag at kjønnstilpasset arbeidstøy er positivt.

– Mange virksomheter har nok funnet gode lokale løsninger for å sikre komfortable arbeidsantrekk for de ansatte. Det er likevel positivt med en innføring av kjønnstilpasset arbeidstøy, noe som kan gjøre det lettere å være kvinne i industrien, sier hun.

Bjurstrøm sier videre at det er viktig å skape gode arbeidsplasser, både for nåværende arbeidstakere og for rekruttering i framtida.

– Arbeidsantrekk skal aldri utgjøre en sikkerhetsrisiko fordi det ikke er tilpasset den enkelte, og skal heller aldri være grunnen til at en er ukomfortabel på jobb.

Ombudet oppfordrer alle bedrifter som har innført kjønnstilpasset arbeidstøy, om å nevne det i redegjørelsen for tilstanden i likestillingsarbeidet som de snart skal sende inn.

Saken fortsetter etter bildet.

KAN STRAMMES: Det nye arbeidstøyet som nå testes ved Elkem Bremanger, har flere justeringsmuligheter som vil gjøre arbeidshverdagen enklere.

Camilla Landro

Det var viktig for Industri Energi å få gjennomslag for å innføre arbeidstøy og verneklær i kvinnestørrelser under fjorårets tariffoppgjør.

– Skal du ha et system der alle er velkomne i industrien, så må det ikke være sånne idiotbarrierer som dette. Det er 40 år siden vi klarte å fjerne nakne kropper på lunsjrommet, nå må vi komme lenger enn det, sier Asle Reime i Industri Energis valgte ledelse.

Det har vært spesielt viktig å få på plass i elektrokjemisk tariffavtale, som blant annet de Elkem-ansatte går fordi den på en måte styrer dialogen mest i norsk industri.

Etter gjennombruddet innen elektrokjemisk industri, fikk også tariffavtalene for kjemisk-teknisk industri, fiskemel- og fôrindustrien og NR Land rettighetsfestet kjønnstilpasset arbeidstøy.

Prioriterer HMS

Lite etterspørsel etter kjønnstilpasset arbeidstøy har ført til at det er få leverandører som har dette som en standard «hyllevare». Selv om både treningstøy og klær til friluftslivet har hatt egne klær for kvinner en god stund, er blant annet sikkerhetskravene noe som kan ha ført til at kjønnstilpasset klær ikke for alvor har kommet til arbeidslivet tidligere.

Også advokat for Norsk Industri Hans-Martin Møllhausen, ser viktigheten dette har hatt for kvinner i industrien:

– For Norsk Industri er det viktig at flere kvinner finner sin naturlige plass i industrien, og at dette også gjenspeiler seg i tilpasset arbeidstøy. Videre skal ikke dette gå på bekostning av HMS-krav. Partene oppfordret de lokale parter til å samarbeide med å utvikle tilfredsstillende tilbud, sier han.

Kan komme i flere bransjer

I forlengelsen av at kjønnstilpasset arbeidstøy ble et punkt i tariffavtalen, ble det satt ned et utvalgsarbeid med representanter fra både Norsk Industri og Industri Energi. De skal sammen jobbe for å finne de gode løsningene.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått den dialogen med Norsk Industri, og at vi er vi enige om å fronte det som en god sak i fellesskap, sier Reime.

Både Reime og Møllhausen mener det ikke er utenkelig at dette kan føre til at det kommer lignende krav også i andre yrkesgrupper med arbeidstøy primært tilpasset ett kjønn.

Reime tror i tillegg det kan føre til flere norske arbeidsplasser hos norske leverandører, og at dette kan ha betydning for rekruttering av kvinner til industrien.