Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Hjørnesteinsbedriften i Kvinesdal kommune har i overkant av 200 ansatte – rundt 10 prosent av dem er kvinner.

De jobber på elektrokjemisk tariffavtale, som har rettighetsfesta krav om kjønnstilpassa arbeids- og vernetøy. Men på smelteverket har de kun unisex-modeller.

Fornøyd med tøyet

På smelteverkets kontrollrom sitter operatøren Eline Rosdøl. Foran seg har hun et par dataskjermer som viser status for verket.

Hun har jobbet der i to år, og arbeidsoppgavene innebærer også jobb i kran og med tapping. De er alltid ikledd arbeidsklærne, som er unisex-modeller ved alle Eramets verk.

– Jeg trives veldig godt i tøyet. Det er «extra small»-størrelse, så det passer fint for meg, forteller 25-åringen.

– Kunne man trengt kjønnstilpassa arbeidstøy her?

– For min del så har jeg ikke hatt noen problemer, og jeg trenger ikke det. Men det er kanskje andre som gjør det, erkjenner hun.

Ved Alcoa Mosjøen har de fått tilpassa tøy: Først da vikaren ble brannskadd, fikk kvinnene tilpassa arbeidstøy

Sikkerheten trumfer

Smelteverket i Kvinesdal har tre smelteovner, som årlig produserer 180 000 tonn silikomangan. Arbeidet med det flytende metallet og risikoen det innebærer, gjør at konsernet har et høyt sikkerhetskrav. Tøyet har ISO-standarden 11612 E3. Det vil si kvaliteten for jern i kategori 3, som også er den høyeste kvaliteten.

– Vi har støtt på utfordringen med at kjønnstilpassa tøy rett og slett ikke finnes på markedet i den standarden vi har her, forteller nestleder Frode Engedal i Industri Energi-fagforeninga.

Han jobber ved lageret og har full kontroll på de ulike modellene av arbeidstøyet. I dag kan ansatte be om å få tilpasset lengde på ermer og buksebein, men arbeidstøyet blir ikke formsydd.

RØRSLA: Fagforeningas nestleder, Frode Engedal (t.h.) og fagforeningsleder Bjørn Åge Nilsen har ikke hørt at arbeidstøyet skaper noen sikkerhetsrisiko for kvinnene. Men dersom leverandørene hadde kunne levere tilpassa vernetøy, mener de bedriften hadde tatt det inn.

Petter Pettersen

Verksdirektør Sem Gysland skulle likevel ønske leverandørene hadde fått på plass en egen kvinnekolleksjon med sikkerhetskravet de har.

– Det ville gjort prosessen lettere for alle parter, og det ville skapt en lavere terskel for kvinnene til å ta i bruk arbeidstøyet.

Gysland påpeker at det ikke har vært noen klager fra kvinnene som er ansatt.

Tror på bedring

Smelteverket ble etablert i 1974 og leverer i dag til kunder i Europa og Nord-Amerika.

Fagforeningsleder Bjørn Åge Nilsen understreker at bedriften vil legge til rette for at arbeidstøyet skal være kjønnstilpassa, men at det i dag ikke er mulig fordi det ikke leveres av leverandørene med høy nok sikkerhetskategori.

– Vi skulle hatt egne klær for kvinner, fordi kvinner er annerledes bygd i kroppen. Og fordi vi da sender signal om at vi ønsker arbeidstakere av alle kjønn, legger han til.

AVSTAND: Noen timer før de tapper den flytende metallegeringen mangan, fjerner de slagg som har samlet seg i toppen av kjelen. Selv på god avstand kan du kjenne varmen, og forstå hvorfor det er høye sikkerhetskrav for arbeidstøyet ved verket.

Petter Pettersen

Både fagforeningsduoen og hovedverneombud Sven Thore Lyding, erkjenner at det kan være kvinner som ikke har sagt fra om problemer med tøyet til dem.

De tror at en stadig større andel kvinner i bedrifter med E3-kvalitet på arbeidstøyet, og dermed også større etterspørsel etter tilpassa tøy, vil presse og påvirke leverandørene.

– I dag er markedet så forsvinnende lite at det dessverre ikke er økonomisk lønnsomt å utvikle de modellene for leverandørene, forteller foreningsnestleder Engedal.