Washington Mills:
Her går alt på skinner under krisen: – Vi selger jo varene i euro, og kursen har aldri vært bedre så lenge jeg har arbeidet her
Ingen koronasmittede, ingen permitteringer, ingen omsetningssvikt. Alt går på skinner for Washington Mills i Orkanger i Trøndelag.
Tillitsvalgt Jan Haugen i Industri Energi ved Washington Mills i Orkanger kan melde om gode tider for salg av silisiumkarbid.
Trond Elstad
trond.elstad@lomedia.no
Silisiumkarbid er hovedproduktet og brukes i blant annet dieselpartikkelfilter.
– Vi selger jo varene i euro, og kursen har aldri vært bedre så lenge jeg har arbeidet her, sier tillitsvalgt Jan Haugen i Industri Energi.
Navnet deres gir assosiasjoner til hovedstaden Washington i USA, og Mills kaviar. Hvor kommer dette fra?
– Ja, det kan du saktens lure på, humrer Jan. Bedriften er faktisk oppkalt etter general og første president i USA, George Washington (1789-1797). Det er ikke uvanlig at amerikansk eide bedrifter blir oppkalt etter amerikanske helter. Mills er jo greit. Det er jo mølle, sier han.
Reagensrør og sprit
Mellom reagensrør og produktprøver holder medlem i Industri Energi Berit By oversikt på laben. Det er verken større, eller mindre aktivitet siden koronakrisen traff Norge. Lukten av 85 prosent sprit er ikke til å unngå, enten en er på en på laben i industrien, eller trener i små grupper på fotballbanen.
– Ja, slik er denne perioden i livet. Alle samfunnsaktører blir berørt på en eller annen måte. Ingen hadde vel sett for seg at det skulle bli slik. Et usynlig virus som svever rundt og nærmest lammer samfunnet. Jeg føler veldig sympati med dem som sliter og er permittert, eller er sagt opp fra sine jobber på grunn av koronapandemien.
– Hva konkret har dere foretatt dere ved bedriften?
– Det vi er ekstra nøye på er å holde alt utstyr rent og vaske ofte med Antibac. Det er mye utstyr som skal sees over med jevne mellomrom. Det er ikke til å komme forbi at man har blitt en skikkelig ekspert på rengjøring, sier hun.
Berit By valgte å forlate jobben som førskolelærer for å arbeide som laborant hos Washington Mills i Orkanger.
Trond Elstad
Drar lasset sammen
– Hva tenkte du da det ble innført strenge tiltak i hele samfunnet?
– Jeg tenkte og håpet at arbeidsplassen ikke skulle bli rammet. Vi har vært heldige og unngått at noen har blitt smittet av koronaviruset hos oss ved Washington Mills. Vi kjenner hverandre godt, og blir som en familie. Samholdet er sterkt blant de ansatte. Vi drar lasset sammen, og selv om jeg nå arbeider på dagtid, blir det lunsj med kolleger fra det skiftet jeg var på tidligere når de er på dagtid. Det er en fin måte å holde kontakten på, sier hun.
– Hva har du ellers foretatt deg i disse koronatider?
– Vervet som verneombud tar også en del tid. Det er mennesker vi har med å gjøre på godt og vondt. En blir spesielt godt kjent med arbeidskamerater i en slik rolle. Jeg har hatt mer enn nok med å studere på fritida. Jeg skal ta fagprøve i laboratoriefag. Teorien har jeg tatt på kveldene, og det har blitt en del oppgaveinnleveringer etter hvert. Washington Mills er godkjent som lærebedrift, og det er en stor fordel, sier hun.
– Hva er det beste med arbeidsplassen og arbeidsoppgavene dine?
– Det er et utmerket arbeidsmiljø, lærerikt, og selvstendig arbeid. Da jeg startet her, var det mange unge gutter på skiftet mitt og for dem var det jo artig å få kjøre truck. Dermed ble det til at jeg var mye på laben også mens jeg jobbet skift. Jeg har det utmerket her med mine stikkprøver, sier hun.
Berit er utdannet førskolelærer og begynte ved Washington Mills i 2005.
– Det var tilfeldigheter. Jeg kjente noen som arbeidet her og snakket varm om arbeidsplassen. Jeg bestemte meg for å søke, og det har jeg ikke angret på. Jeg er her fortsatt. Men arbeidet som førskolelærer var også en fin periodet i livet, sier Berit By.
Ikke søvnløs
I Glomfjord holder Yara til, og nordlendingene er kjent for «å stå an av». Det er nok en industribedrift som har klart seg greit.
– Søvnløs?
– På ingen måte. Her i nord sover vi godt uansett korona og skiftarbeid. Da ungene hadde hjemmeskole, gikk det en kule varmt til tider, men vi har vært fleksible underveis og prøvd å være tålmodig, sier prosessoperatør Line Rasmussen.
Nå har ungene på 10, 13 og 14 år vært tilbake på skolen igjen i to måneder. Både Line og samboeren arbeider på hjørnesteinsbedriften Yara, som er viktigere enn noen gang for lokalsamfunnet i Glomfjord.
Line Rasmussen, prosessoperatør i Yara i Glomfjord.
Line Rasmussen
De fleste av Norges skoleunger har vært tilkoblet Teams med direkte videoundervisning.
– Den måten å drive undervisning på har vært spennende å oppleve både for oss og ungene. Teknologien har noen åpenbare fordeler, men det blir tross alt noe annet å møte skolekameratene på vanlig måte. Det er ikke rart at ungene har blitt rastløse av å holde seg mest mulig hjemme. Alt i alt synes jeg de har vært flinke, sier hun.
Yara i Glomfjord har en syre- og en fullgjødselfabrikk.
– Vi har hatt en multi-operatør som vanligvis arbeider på begge de to fabrikkene etter behov. Under koronakrisen har han bare arbeidet ved en av fabrikkene som et smitteverntiltak. Ellers har vi tatt alle mulige forholdsregler med antibac-vask av alle berøringspunkter, sier hun.
– Hva tror du om fremtiden?
– Om noen år vil vi tro at det nesten ikke var sant at vi var gjennom denne krisen. Samfunnet er heldigvis i ferd med å åpne opp og bli mer normalt igjen. I Nord-Norge har det vært få tilfeller av koronasmitte, og vi har vært heldige slikt sett. Det er lange avstander og folk bor spredt, noe som sikkert har vært en fordel for oss, sier hun.
Det som var litt synd var at familiens påskeferie til Florida måtte avlyses.
– I det store og hele ikke noe å klage på. Det kommer flere sjanser, sier Line Rasmussen, medlem i Industri Energi.