Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

– Jeg tror ikke at noen politiske partier er interessert i at vi skal komme dit at det ikke investeres i landindustrien i Norge. Men del for del gjøres det vedtak som rammer konkurransekraften til en industri som konkurrerer på det internasjonale markedet, sier Alfheim.

Industri Energi har nå bedt om møte med finansminister Jan Tore Sanner, næringsminister Iselin Nybø, olje- og energiminister Tina Bru og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

Framtidens arbeidsplasser må utvikles

Det å ha gode og langsiktige rammevilkår er viktig for at industribedrifter i Norge skal kunne gjøre større investeringer, som sikrer verdiskaping og utbygging av arbeidsplasser.

– Når vi en gang går tom for olje, må vi fortsatt ha en eksportnæring og arbeidsplasser i Norge. Det er særdeles viktig at vi ikke roter bort den viktige og klimavennlige landindustrien vår, men tar gjennomtenkte grep i energipolitikken. Her må politikerne være bevisste, mener Alfheim.

p

Norske smelteverk er en stor forbruker av strøm, noe som gjør at relativt små økninger i strømprisen gir store utslag på bunnlinja. I tillegg kommer nettleia.

Industri Energi hadde møte med daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i fjor høst, etter at Statnett økte nettleien til industrien for andre år på rad.

Hydro legger investeringer på is

Tidligere i februar ble det kjent at Hydro legger planene om en fullskala produksjonslinje på Karmøy på is. Selskapet har signalisert at produksjonslinja kunne komme i drift fra 2022/2023 og ha et årlig forbruk på 3,7 terawattime (Twh).

Bransjenettstedet Montel har fått innsyn i et brev som konserndirektør Arvid Moss i Hydro har sendt til Statnett. Her skriver direktøren at årsaken til at utvidelsene ble stilt i bero er «manglende lønnsomhet og et krevende aluminiumsmarked, men hvor også de betydelig økte nettkostnadene var en del av vurderingen».

Moss kritiserer Statnetts nye tariffmodell for industrien, som innebærer økt nettleie, og anslår at det gir 200–300 millioner kroner i økte kostnader for Hydros metallverk i året. I et svarbrev, som Montel også har fått innsyn i, forsvarer Statnett-sjef Auke Lont imidlertid økte kostnader for industrien, der han blant annet forklarer økningen med at kraftprodusentene slipper for billig unna.

Enormt viktig for bygdene

Ørjan Normann er hovedtillitsvalgt for Industri Energi på Hydro på Husnes og leder Industri Energis samarbeidskomité for aluminium.

– Den kraftforedlende industrien, som er bygd opp på vannkrafta vår, har enorm betydning for lokalsamfunn rundt om i Norge. Det er selve livsgrunnlaget for mange bygder og noe vi må ta vare på, sier Normann.

p

Han viser til at Hydro har investert 18 milliarder kroner i norske verk de siste ti årene.

–Vi er også en kapitalintensiv industri og trenger forutsigbare vilkår for å kunne ta risikoen med å investere i stor skala. Nå er det mye usikkerhet knyttet til både nettleie, strømpriser og CO₂-kompensasjonen til industrien. Samtidig er aluminiumsmarkedet tøft, sier Normann.

CO₂-kompensasjon er en ordning hvor bedrifter som bruker mye strøm, kan søke om økonomisk kompensasjon fra staten. Formålet er å forhindre at industri skal flytte produksjonen til land som har lavere strømpriser og ikke har en like streng klimapolitikk, såkalt «karbonlekkasje». Nåværende kompensasjonsordning varer ut 2020.

Tina Bru: – Ambisjon om å være en ledende industrinasjon

I en epost svarer olje- og energiminister Tina Bru at regjeringens ambisjon er at Norge skal være en ledende teknologi- og industrinasjon, og at regjeringen fører en aktiv industripolitikk for å videreutvikle norsk energi og trygge arbeidsplasser.

– Derfor har vi en rekke virkemidler for å styre konkurransekraften til norsk industri, inkludert redusert elavgift, CO₂-kompensasjon, storstilt satsing på forskning og ikke minst Enova-støtte. Jeg håper Hydro vil fortsette å bygge videre på det arbeidet som er gjort med pilotanlegget på Karmøy som 2015 fikk 1,55 milliarder i investeringsstøtte fra Enova, kommenterer Bru.

Hun viser til at norsk strømproduksjon i all hovedsak er basert på fornybar energi.

p

– De relativt lave strømprisene i Norge sammenlignet med andre land, er et konkurransefortrinn for norsk industri. Industrien i Norge er vant til at strømprisen varierer og sikrer seg i stor grad mot dette gjennom egen produksjon og langsiktige kraftkontrakter. Når det gjelder utforming og fastsettelse av tariffer i transmisjonsnettet, er det Statnett som er ansvarlig for dette som eier av nettet. De viktigste prinsippene for utarbeiding av tariffer er at de skal være basert på ikke-diskriminerende og objektive vilkår og bidra til effektiv utvikling og utnyttelse av vårt felles strømnett, skriver Bru.

Statnett er eid av staten ved Olje- og energidepartementet.

Finansdepartementets, næringsdepartementets og klima- og miljødepartementets presseavdelinger viser til olje- og energiministerens kommentar.