Petter Pettersen

petter@lomedia.no

– Det er ikke skattelettelser, men jobbtilbud som gjør at ungdom begynner å jobbe, sier områdeleder Barbro Auestad i Industri Energi til Høyres forslag om skattefradrag for unge.

Regjeringen vil gi over 200.000 unge inntil 5170 kroner i årlig skattelette med et nytt «jobbfradrag», ifølge et nytt forslag som nå er sendt ut på høring.

– Fradraget slik det er skissert vil i snitt gi skattelette på inntil 20 prosent til unge med lave og middels inntekter, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Bakgrunn: Jan Tore Sanner foreslår nytt skattefradrag for unge med middels inntekt

– Meningsløst å bruke 1,5 mrd. på dem som allerede er i jobb

I løpet av de siste 20 årene har andelen sysselsatte under 30 år gått ned, og andelen unge som mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger gått opp.

Denne økningen i antall unge som har problemer med å komme inn i arbeidslivet, er noe av bakgrunnen for at fradragsforslaget kommer:

– Den vil komme unge i etableringsfasen med lav inntekt til gode, har finansministeren uttalt til Aftenposten.

(Saken fortsetter etter bildet)

SKATTEFRADRAG: Finansminister Jan Tore Sanner mener det nye forslaget om skattefradrag for unge kan bidra til flere i arbeidslivet.

Arkivfoto: Jan-Erik Østlie

Det endelige forslaget blir presentert i statsbudsjettet til høsten, og jobbfradraget blir innført fra og med neste år dersom dagens regjering får fortsette etter høstens valg. Det vil bety et inntektstap for staten på rundt 1,5 milliarder kroner.

– Det er meningsløst å bruke 1,5 mrd. på dem som allerede er i jobb. I stedet burde disse pengene brukes på dem som ikke er i jobb, og skape flere arbeidsplasser, sier Auestad.

Auestad leder forbundets kompetanseutvalg, og etterlyser en mer aktiv stat som skaper flere arbeidsplasser og sikrer lærlingplasser i framtida:

– I industrien er vi opptatt av å få ungdom i jobb. Blant annet ved å sikre gode og trygge lærlingplasser, og ved å fokusere på å få flere inn på fagutdanninger som samfunnet vil trenge framover. Vi må få på plass læreplassgaranti, og å styrke retten til heltid.

Statssekretær Magnus Thue (H) i Finansdepartementet reagerer på at «Auestad omtaler en betydelig skattelette for unge lavtlønte som «meningsløst»»:

– Med dette forslaget vil en 25-åring med 2–300 000 i lønn kunne sitte igjen med 5 000 kroner ekstra i året. Det er en sosialt treffsikker skattelette som bidrar til mindre ulikhet, og er tvert imot et svært meningsfullt tiltak.

Et fokus på skattelettelser framfor arbeidsplasser

I fradragsmodellen som regjeringen legger opp til gis det 22 prosent skattefradrag i alminnelig inntekt, som holdes flatt fram til inntekten er 300.000 i kroner i året.

Derfra vil fradraget trappes ned fram til man når en årsinntekt på 535.000 kroner, hvor fradraget er helt borte. Skattefradraget vil gjelde for unge med årsinntekt fra 97.000 til 535.000 kroner, der man maksimalt kan få 5170 kroner i fradrag.

– Det kan bidra til flere i arbeidslivet. Lavtlønte unge i etableringsfasen får mer å rutte med. Det vil derfor også bidra til mindre ulikhet, sier Sanner om tre fordeler ved fradraget til Aftenposten.

(Saken fortsetter etter bildet)

DUMT: Flere sentrale folk i Arbeiderpartiet har ytret stor skepsis til Høyres jobbfradrag for unge, og leder Jonas Gahr Støre har kalt tiltaket for «dyrt og dumt».

Arkivfoto: Jan-Erik Østlie

Forslaget ser ut til å ha støtte fra regjeringspartiene og FrP, og da et flertall med dagens storting, ifølge Aftenposten. Men Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre har derimot kalt forslaget for «både dyrt og dumt»

Til samme avis sier partiets finanspolitiske talsperson, Hadia Tajik, at Ap vil «ha et mer omfordelende skattesystem hvor de med lave og middels inntekter betaler mindre».

Hun peker videre på at problemet for unge i dagens arbeidsmarked ikke er at det ikke er lønnsomt nok, men heller:

– At det ikke er jobber for dem, og at for mange unge ikke er rustet til å få en skikkelig jobb, sier hun, sier Tajik til avisen.

Auestad i Industri Energi mener Høyre bør starte med tiltak man vet virker, og ikke skattelettelser, dersom de ønsker å gjøre det mer attraktivt å ta arbeid:

– Det som historisk sett har vært det viktigste tiltaket for å få opp lønnsnivået i Norge har vært fagorganisering. Altså det at arbeidstakere har organisert seg, stiftet fagforeninger og krevd tariffavtaler. Det er også oppskriften på å heve lavlønnsyrkene, og redusere ulikhet, sier områdelederen, og legger til:

– Denne regjeringa har heller valgt å slå fast at den anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet, og de har år for år gjort det dyrere å organisere seg så lenge de har sittet med makta. Blant annet ved å fryse kronebeløpet i fagforeningsfradraget.

Statssekretær Thue er helt enig med Auestad i at Norge trenger flere lønnsomme arbeidsplasser for å få flere unge ut i jobb:

– Og jeg er også enig i at fagforeningene spiller en verdifull rolle i norsk arbeidsliv. Det er samtidig liten tvil om at det å gjøre det mer lønnsomt å jobbe også er et viktig virkemiddel for å få flere inn i arbeid, skriver Thue i en epost til FriFagbevegelse.no.