Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

– De er svært sårbare. Det er et maktforhold mellom dykkere og ledelse som virkelig overbeviste meg om å få det inn under arbeidsmiljøloven, sier Lundteigen til FriFagbevegelse.

Han la fram arbeids- og sosialkomiteens enstemmige innstilling om å innlemme innaskjærs yrkesdykkere inn under arbeidsmiljøloven for Stortinget. Saken ble debattert i Stortinget den 22. mars og voteringen tok sted påfølgende dag.

– Komiteen er enig med departementet i at ingen av løsningene er uten ulemper. Men komiteens flertall, alle uten Frps medlem, legger avgjørende vekt på at sikkerhetsbestemmelser, regulering av arbeidstid, samt ansettelsesforhold er mest og best helhetlig regulert i arbeidsmiljøloven, sa Lundteigen.

Stortinget har enstemmig vedtatt endringer i arbeidsmiljølovens slik at yrkesdykking og losvirksomhet skal være omfattet av arbeidsmiljøloven. Dette innebærer at innaskjærs dykking skal omfattes av loven, uansett om de dykker fra kai eller båt.

Stortinget vedtok lovendring

Lundteigen beskriver det som en svært vanskelig sak. Komiteen har brukt spesielt mye tid på å diskutere dykkermatrosene, som jobber som både dykkere og mannskap på båtene. Disse er omfattet av sjømannslovgivning per i dag.

– Vi brukte mye tid på prinsippløsningen, og komiteen måtte som regjeringen, vektlegge merknader fra Norsk senter for maritim medisin og dykkemedisin ved Haukeland og det som framkom fra LO-forbundet Industri Energi, sier stortingspolitikeren.

Kamskjelldykking og lignende fangstvirksomhet som foregår ved dykking, skal også underlegges arbeidsmiljølovens regler. Det er derimot gjort et unntak for rednings- og nøddykking som ikke skal legges inn under arbeidsmiljøloven. Dette i tråd med ønske fra Redningsselskapet.

Formelt sett skal lovendringen opp i Stortinget en andre gang.

– Det kommer over påske, og det er ingen grunn til å tro at det kommer noen forandring her, sier Lundteigen.

(Teksten fortsetter etter bildet)

VIKTIG: Per Olaf Lundteigen mener det er en viktig, men vanskelig sak. Her er han avbildet under Stortingets spørretime i 2019.

Arkivfoto: Nanna Aanes Wolden

Forventer snarlig lovendring

Komiteen har vært opptatt av at det skal komme lovendring og forskrift samtidig. Forskriften skal sikre at ingen faller mellom to stoler, mens lovendringen innebærer at arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid og ansettelsesforhold gjelder for innaskjærs yrkesdykkere.

– Det er bedt om at det skal gis en redegjørelse for Stortinget om eventuelle avgrensningsproblemer for å være på den helt sikre siden. For det er jo blitt så mye konflikt om denne saken, sier Lundteigen.

Det er også vedtatt at Arbeidsmiljøloven skal være tilsynsmyndighet for yrkesdykkerne innaskjærs. Lundteigen venter en snarlig iverksettelse av endringene.

– Dette er opp til regjeringen nå. Stortinget er utålmodige etter å få lovendring og forskriften på plass så fort som mulig. Det bør være absolutt mulig å komme med den redegjørelsen nå i vår fordi det er gjort et så stort arbeid med saken og det er gjort en så grundig komitéinnstilling. Slik at loven kan settes i verk fra 1. juli i år, anslår Lundteigen.

Det har vært et delt syn på lovendringen. I et brev datert 16. mars til blant annet arbeidsministeren skriver sjøfartsorganisasjonene på at «skipsarbeidsloven på en fullverdig måte ivaretar alle ansatte om bord på skipet», samt at «Det fremstår for oss som et alvorlig angrep på rammebetingelsen for norsk sjøfart hvis denne lovendringen vedtas uten nærmere konsekvensvurderinger».

Brevet er signert Sjømat Norge, NHO, NHO Sjøfart, Norges Rederiforbund, Kystrederiene, Norsk Sjømannsforbund, Norsk offisersforbund og Det norske maskinistforbund (Dnmf).

Vedtaket

Dette er vedtaket til lov om endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing):

«I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 1–2 andre ledd bokstav a lyde:

a) sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten om bord i skip, men likevel slik at dykkeoperasjoner og losing er omfattet av loven».

Et yrke med høy sikkerhetsrisiko

I en rapport fra 2019 oppsummerer Arbeidstilsynet 64 tilsyn i dykkebransjen fra 2016–2018. Mange av dykkebedriftene manglet opplæring og øvelse i beredskapsplan, nødprosedyrer og bruk av arbeidsutstyr som krever særlig forsiktighet. Tilsynet avdekket sikkerhetsmangler hos 6 av 10 kontrollerte dykkebedrifter.

– Dette er sikkerhetsmangler som kan få fatale konsekvenser. I dykking kan en liten feil bety forskjell på liv og død, sa direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet den gang i en pressemelding.

Ifølge Industri Energi har det skjedd ni dødsulykker i bransjen i årene 2004–16. En undersøkelse forbundet gjorde i 2018 viste at hele 57 prosent av dykkerne har vært i alvorlige situasjoner, der de har fryktet for sitt eget liv.

– Nødvendige grep

Margret Hagerup (H) sa under debatten på Stortinget at regjeringen nå gjør nødvendige grep.

– Det handler om livet, helsen og sikkerheten til yrkesdykkerne. Dykking er et yrke med høy risiko, sa Hagerup (H).

Fra talerstolen siterte hun også Industri Energi-tillitsvalgt Daniel Pilskog i Abyss Aqua uttalelse i FriFagbevegelse i fjor sommer;

– Dette er et stort skritt i riktig retning. Det er stort sett samme jobben vi dykkere gjør, uansett om det dykkes fra kai eller fra båt. Så derfor bør vi kunne ha et kompetent tilsyn og regelverk. Jeg tror det er et viktig steg på veien mot å profesjonalisere bransjen, sa han da.

Det finnes per i dag ikke et offisielt register over yrkesdykkere med godkjent sertifikat, men Arbeidstilsynet har anslått at det minst dreier seg om rundt 1 250 dykkere.

(Teksten fortsetter etter bildet)

FOR LOVENDRING: Daniel Pilskog er blant dykkerne som har organisert seg i LO-forbundet Industri Energi. Som tillitsvalgt har han jobbet for et samlet lovverk og tilsyn.

Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem