Petter Pettersen (tekst og foto)

petter@lomedia.no

AFP-ordningen var tenkt som et sikkerhetsnett for sliterne i arbeidslivet, industriarbeidere inkludert.

Logistikkoperatør Michael Lundberg Tande (30) ved Denofa i Fredrikstad er bekymret for at han ikke kommer til å bli fanget opp av dette nettet når han skal gå av med pensjon.

Sparer selv

Pensjonen din består av flere deler. Alle norske statsborgere får pensjon gjennom folketrygden, størrelsen avgjøres av hvor lenge du har jobba.

Så har alle en tjenestepensjon, enten privat eller offentlig, hvor arbeidsgiver betaler inn for deg. I 1989 kom Avtalefestet pensjon (AFP), som enkelte i dag har rett på.

Det er en tidligpensjonsordning som blant annet skulle gi dem som står i tunge yrker, altså sliterne, en mulighet til å gå av tidsnok for å få en levelig pensjonisttilværelse.

Tande har rett på alle disse tre. Likevel har 30-åringen gjort som stadig flere unge har gjort de siste årene; Begynt å spare til pensjon selv.

– Jeg er overbevist om at jeg må jobbe lenger. Min forventa levealder er fortsatt ikke noe bedre. Hvis jeg skal gå av tidligere, må jeg ha spart penger hele livet for å få en verdig alderdom, forklarer operatøren.

Pensjon og uføretrygd: Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Fellesforbundet fast

Frykter pensjonistelite

I 2011 kom en bredt politisk forankra pensjonsreform som skulle få ned pensjonsutgiftene og gjøre ordningen mer levedyktig for framtida.

Levealdersjustering ble da et viktig virkemiddel.

Det innebærer at pensjonen du skal få fra folketrygda fordeles på antall år ditt årskull er forventa å leve. Den tar ikke hensyn til kjønn eller yrke.

Når flesteparten av oss lever lenger og snittet i levealder stiger, betyr det at hvert årskull må jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Petter Pettersen

De av oss som kan stå i jobben lenger vil få mer utbetalt fra folketrygda, fordi du kan vente med å ta ut pensjonen. Slik kan de som jobber i tyngre yrker komme skjevt ut, fordi de ofte må gå av tidligere på grunn av helsa.

Dermed kan de ikke vente med å ta ut pensjonen.

Automatisering, robotisering og effektivisering gjør at det trengs færre hender i industrien. Men det finnes fortsatt behov for folk der, og de lever ikke nødvendigvis så mye lenger.

– De folka blir straffa når du tar snittet av hele alderskullet ditt fordi flere og flere jobber i en sektor der du kanskje blir opp mot 90, sier Tande.

Statistisk sentralbyrå har tall som viser at industriarbeidere lever i snitt til de er 78 år, uavhengig av kjønn.

– Hvis levealdersjusteringa for ditt årskull gjør at du som industriarbeider må jobbe til du er 72 år for å få full pensjon, da er det noe feil og det kommer til å bli en «akademisk pensjonselite», mener logitiskkoperatøren.

Må jobbe lenger

I juni i fjor kom Pensjonsutvalget med sine forslag til endringer i pensjonssystemet. Blant annet bedre minstepensjon og at uføre ikke skal bli tapere.

I tillegg legges det opp til at vi skal stå lenger i jobben. For logistikkoperatør Tande og andre som er født på 90-tallet, vil det si at vanlig pensjonsalder blir rundt 70,5 år.

Hva regjeringa ønsker å gjøre med pensjonssystemet har ikke kommet ennå. Men arbeidsminister Tonje Brenna har signalisert at de er enig med utvalget i hovedtrekkene. Blant annet økt pensjonsalder, men de har ikke noen løsning for sliterne ennå.

Det er strenge regler og viktig med renslighet i produksjonen av soyamelet, på grunn av matsikkerhet. På vei inn til hallen med ferdig produkt står det par etter par med sko som er rene og som sikkert kan brukes innenfor hallens dører.

Petter Pettersen

Tande ser at det er nødvendig med en gjennomgang av pensjonsordninga. At pensjonen fra folketrygda blir justert kan han være med på. Men da må AFP-ordninga bli en motvekt til levealdersjusteringa.

– Jeg frykter at «pensjonsstigen» trekkes lenger og lenger opp, og at sliterne tvinges til å måtte gå av tidlig med minstepensjon fordi de aldri rekker opp.

Operatøren mener tida ikke er inne for å kjempe for en ny AFP som favner bredere i lønnsoppgjøret til våren. Han vil heller at man ser på hvordan man kan reformere ordningen.

Mye lest: Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene

Må ha et «AFP-tau» til sliterne

Det finnes både AFP-ordninger i privat og offentlig sektor som er litt ulike.

I denne omgang er det snakk om den i privat sektor, men den offentlige vil mest sannsynlig følge etter. Et av argumentene for å endre ordninga fra LOs side er at den er skjør siden den gjelder for relativt få.

De frykter også at et annet politisk flertall enn dagens vil kunne fjerne det statlige bidraget.

Operatør Tande er uenig i at det gjør det nødvendig å få på plass en helt ny ordning. Han mener det er mulig å reformere den eksisterende.

Han vil vri ordninga inn mot sektorer som har lavere forventa levealder, ifølge SSBs tall.

– Uansett må du ha noen som går 5-skiftet, om det så er ingeniører som passer på robotene, sykepleiere eller bussjåfører som kjører folk til jobb. De må være der. Da må de få muligheten til å gå av. Du må ha en formel som beregner ut og gjør pensjonstiden lik for alle.

Han mener det ikke blir rettferdig om alle skal få litt mer penger, men at alle skal få like mye tid som pensjonist uten for store helseplager. Og da er AFP-ordningen viktig for å veie opp for belastninga fra yrket ditt, mener Tande:

– Vi må tenke gjennom dette grundig. Passe på at den stigen ikke blir dratt for langt opp. Og skulle det skje, må vi ha muligheten til å slippe ned et «AFP-tau», så de fortsatt kan gå av og få en verdig pensjonstilværelse.

Én av oppgavene til logistikkoperatør Tande er å sørge for at krana vedlikeholdes og smøres jevnlig. Det er via denne at de sender ut soyamel og de andre ferdige produktene ut i lastebåter langs kaia.

Petter Pettersen