Petter Pettersen " />

Smelteverket i Finnfjordbotn:

Moddi har laget musikk om smelteverket: – Jeg ser noe vakkert

Artisten Pål Moddi Knutsen overså det lokale smelteverket da
miljøengasjementet startet i ungdomstida. Nå har han skrevet både masteroppgave om og laget musikk av det samme smelteverket i Finnfjordbotn.
På besøk: Artisten Pål Moddi Knutsen (t.v.) har de siste årene fått et nytt blikk på Norges smelteverk. Her er han på besøk hos Celsa Nordic sammen med sin venn og vannkraftingeniør Halvor Kjærås.

På besøk: Artisten Pål Moddi Knutsen (t.v.) har de siste årene fått et nytt blikk på Norges smelteverk. Her er han på besøk hos Celsa Nordic sammen med sin venn og vannkraftingeniør Halvor Kjærås.

Privat

06.11.2021
10:23
08.11.2021 11:16

petter@lomedia.no

«Før så vi ferroen knapt i det fjerne

Der var dårlig med himmel og stjerne

Og hvitvasken dektes av store, svarte filler»

«Ferroen», eller ferrosilisiumet, som Pål Moddi Knutsen synger om i låten «Omnan går», finner du ved smelteverket Finnfjord i Troms. Et smelteverk artisten selv har vokst opp ved siden av, uten å tenke noe særlig over det.

– Det som var så rart, var at vi var kjempeengasjert og miljøbevisst og interessert i alt som hadde med forurensning og klima. Likevel visste vi ingenting om at det bare noen hundre meter ifra oss sto et enormt smelteverk, som var et av Norges største utslippspunkter på fastlandet, forteller Knutsen.

Finnfjord ble i 2019 plassert som det syttende største utslippspunktet i landbasert industri av Miljødirektoratet, hvis man ikke regner med Equinors anlegg på Melkøya.

34-åringen spilte inn musikk under artistnavnet Moddi for første gang i 2007. I 2013 vant han kategorien for visesang på Spellemannsprisen med musikkalbumet «Kæm va du?».

Finnfjord i Troms: Smelteverket kunne fortsatt med stans og permitteringer. I stedet ble de ansatte omskolert til klimavennlige jobber

– Jeg ser noe vakkert

I NRKs radioprogram «Sommer i P2» fortalte artisten i sommer at han i løpet av de siste årene har fått øynene opp for både Finnfjordbotns smelteverk og resten av prosessindustrien i Norge:

– Når jeg ser et smelteverk, så ser jeg noe vakkert. Og det er ikke nødvendigvis fordi jeg synes det er så utrolig flott med partikkelstøv og asfalterte industriområder. Det er på grunn av at det ligger en sannhet i det. Dette er det verden vår er – det knytter på en måte sammen verden min og gjør at jeg forstår litt mer av hvem jeg er som menneske.

SMELTEVERKET: Et smelteverk er et fabrikkanlegg hvor man framstiller metaller eller halvmetaller fra malmer og mineraler. På Finnfjord bruker de høye temperaturer for å framstille ferrosilisium.

SMELTEVERKET: Et smelteverk er et fabrikkanlegg hvor man framstiller metaller eller halvmetaller fra malmer og mineraler. På Finnfjord bruker de høye temperaturer for å framstille ferrosilisium.

Man

Det nye blikket kom for alvor da han for noen år siden skrev masteroppgaven sin om Finnfjord, og om prosessen og visjonen deres for å gjøre smelteverket Co₂-nøytralt.

– Det familieeide verket har investert vanvittige summer. Likevel, 15 år og én milliard kroner etter, så er de fortsatt et stort utslippspunkt i Norge. Oppgaven min handler om hvor vanskelig det er – selv når man setter alle kluter til, forklarer senjaværingen, som i ettertid har innsett at prosessindustrien har gått under radaren for de aller fleste:

– Både når det gjelder klima- og miljødebatten og når det gjelder verdiskapningsdebatten, og hvor viktig det er for sysselsetting og eksport i Norge. Tenk at en så stor, viktig, vanskelig og interessant industri går under radaren til så mange mennesker i Norge?

Hovedtillitsvalgt Liv-Mette Storelvmo for Industri Energi ved Finnfjord er enig med Moddi at det miljømessige aspektet han tar opp, har gått under radaren:

– Industrien har fått stempel som miljøverstinger og ferdig med det! Den litt ukjente sannheten er egentlig at smelteverksindustrien begynte med miljøtiltak lenge før det var noe som het grønt skifte. Det gjelder både her i Finnfjord, og for all del i resten landet også. Det er lagt ned ufattelig summer på grønne tiltak for å redusere utslippene av Co₂ og klimagasser i vår daglige drift, sier hun.

EN ÆRE: Hoved­tillitsvalgt ved smelte­verket i Finnfjordbotn, Liv-Matte Storelvmo (t.v.), er glad og ser på det som en ære at Moddi har laget en sang om og med dem.

EN ÆRE: Hoved­tillitsvalgt ved smelte­verket i Finnfjordbotn, Liv-Matte Storelvmo (t.v.), er glad og ser på det som en ære at Moddi har laget en sang om og med dem.

Arkivfoto: Tom Benjaminsen

Det grønne skiftet: Nils Ottar var oljearbeider i 25 år. Nå er olja byttet ut med klimajobb

Lyder fra smelteverket med i låten

Arbeidet med masteren har også påvirket måten Moddi skriver sanger på og hele lydbildet i låten om smelteverksovnene. Før man får høre stemmen hans, hører man nemlig lyd fra smelteverket – bor som går, metallisk knirking og luft under trykk som slippes ut.

– Det er opptak ifra tappetørken på Finnfjord, og gitarsoloen er modellert etter trykkluftboret som brukes for å tømme øsene med størkna ferrosilisium, forklarer musikeren.

«Og vi lurte på om omnan går

Omnan går, omnan går

Eller om dem står?»

Låten «Omnan går» har han skrevet sammen med Stein-Gunnar Bondevik. Teksten har rot fra 2005, da høye strømpriser førte til en 17 måneder lang produksjonsstopp og avskrudde industriovner ved Finnfjord.

– Sangen sier noe om et marked som svinger mye opp og ned, litt om redsel for langvarige permitteringer og optimismen også. Det er jo en ære i seg selv at han har laget sang om oss. De velkjente lydene fra smelteverket setter en ekstra spiss på sangen, mener hovedtillitsvalgt Storelvmo.

Som sanger prøver man å beskrive samfunnet rundt seg gjennom musikken. Og samfunnet, spesielt i Nord-Norge, forandrer seg «helt sinnssykt for tida», ifølge Moddi selv:

– Når verden forandres, så er det i distriktene du merker det best. Det er der en ny bedrift fullstendig kan snu alt på hodet og det er der en nedleggelse fører til at bygda er tom. Det er i periferien at utviklinga virkelig skjer, og det prøver jeg å ta innover meg i de sangene jeg skriver nå. At det er en ny tid, det er hele tida en ny tid. I det ligger det utrolig mye bra musikk som ennå ikke er skrevet, forklarer artisten.

«FERROEN»: Ferrosilisiumet eller «ferroen» som Moddi synger om i sin sang «Omnan går» produsert på smelteverket, som ligger rett i nærheten av der artisten gikk på videregående og miljøengasjementet starta.

«FERROEN»: Ferrosilisiumet eller «ferroen» som Moddi synger om i sin sang «Omnan går» produsert på smelteverket, som ligger rett i nærheten av der artisten gikk på videregående og miljøengasjementet starta.

Arkivfoto: Rød Tråd

Bygda skal satse på hydrogen og det grønne skiftet: – Godt eksempel på mulighetene i distriktene, sier LO-leder

Sniker seg innenfor industriens dører

Musikeren har siden videregående vært brennende opptatt av klima, forbrukersamfunnet og at vi sammen må ta store grep om vi skal nå klimamålene som er satt.

– I framtida må vi bruke mindre metaller og andre ikke-fornybare ressurser, uansett hvor effektivt vi klarer å produsere det. Jeg skulle ønske man hadde et mer bevisst forhold til hvor de tingene som utgjør vår hverdag, kommer fra. Da vet man også mer om hva vi er nødt til å bruke mindre av i framtida.

Etter at han ble kjent med Finnfjord i voksen alder har interessen for hele den norske industrien vokst seg større:

– Jeg benytter hver anledning jeg har til å snike meg innomhus når jeg er i nærheten av kraftkrevende industri. Rett og slett fordi jeg synes det er så overveldende kult å få se og forstå hvilke prosesser det er som foregår der, forteller han.

Og selv om det å snike seg innafor smelteverksdørene ikke er det samme som å jobbe side om side med industriarbeiderne, har han fått en mye større forståelse for usikkerheten de kan føle på med tanke på omstillingen de er nødt til å gå gjennom i de kommende åra.

– Selvfølgelig er det en enorm kompetanse i industrien, som hadde vært spennende å se hvor man kan bruke ellers. Industri kommer vi uansett alltid til å ha, forhåpentligvis, spørsmålet er bare hva vi produserer og hvordan, forteller artisten med sitt nye blikk på barndommens bortgjemte smelteverksindustri.

Finnfjord AS

Driften startet opp i 1962 med to reduksjonsovner.

Har i dag tre ovner med en årlig produksjonskapasitet på 100 000 tonn ferrosilisium.

Er en av verdens mest energieffektive og miljøvennlige produsenter av ferrosilisium.

Har Norges største industrielle dampturbin, som kan produsere opp til 340 GWh elektrisk kraft.

130 ansatte og omtrent 1 milliard kroner i omsetning.

Kilde: Finnfjord AS

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
06.11.2021
10:23
08.11.2021 11:16