Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Siden midten av 90-tallet har automasjonsingeniør Nils Ottar Ekerhovd brukt arbeidstimene ved Equinors olje- og gassterminal Sture i havgapet nord i Øygarden kommune. En drøy mil fra der han startet, bygges nå hans nye arbeidsplass. Et mottaksanlegg som gjør omtrent det motsatte av Sture-terminalen.

– Det vi gjør nå, er at vi snur det. Her tar vi på en måte tilbake CO₂-utslippene til de som bruker olja, forklarer han.

Industri Energi-medlemmet har gått gradene i oljebransjen. Da han fikk ny jobb som planlegger for Sture- og Kollsnes-terminalene til Equinor i 2019, visste han at arbeidet med en grønn industri var i gang. I januar ble han ansatt i klimaprosjektet.

Det grønne skiftet: - Økonomi blir en større utfordring enn sysselsetting

Katalysator for grønne prosjekter

26. mai i år la daværende statsminister Erna Solberg ned grunnsteinen til det som skal bli Equinors administrasjonsbygg for Northern Lights. Det er transport- og lagringsdelen av statens karbonfangst og -lagringsprosjekt Langskip.

Det innebærer både karbonfangst ved sementfabrikken Norcem i Brevik og transport og lagring av karbonet fra Northern Lights i Øygarden.

(Saken fortsetter etter bildet)

HAVGAP: Terminalen som bygges i Øygarden skal ta i mot skip med flytende CO₂, før det fraktes ut i Nordsjøen og ned under havbunnen.

Eivind Senneset

Solberg har tidligere sagt til NTB at hun tror anlegget kan bli en katalysator for nye grønne prosjekter, og trakk fram produksjon av blått hydrogen som eksempel.

Hele karbonfangst- og lagringsprosjektet er anslått å koste staten nærmere 17 milliarder kroner.

Bygda skal satse på hydrogen og det grønne skiftet: – Godt eksempel på mulighetene i distriktene, sier LO-leder

Kompetansen ligger hos oljearbeiderne

Om et år skal administrasjons- og verkstedbygget i Øygarden være ferdig, før selve prosessanlegget skal bygges. Fra sommeren 2024 skal de ta imot flytende CO₂ fra karbonfangst og deretter sprøyte det ned under havbunnen.

Når de kommer så langt vil de injisere flytende CO₂ i et nytt sandsteinsreservoar fylt med saltvann. Den nye brønnen de skal bruke ved oppstart ligger ved Troll-feltet, og med planlagt utbygging kan de lagre halvannen million tonn med CO₂ i året, ifølge Ekerhovd.

Både kunnskapen som er hentet offshore med geologer og brønnteknologi, og kompetansen til å drifte et anlegg som oljearbeiderne har, har de også behov for på Ekerhovds nye arbeidsplass:

– Kompetansen ligger på en måte allerede i petroleumsnæringa. Den bruker vi videre for å få anlegget opp å gå, og til å drifte det mest mulig effektivt framover, sier ingeniøren.

Krass tone i klimadebatten: – De som jobber i oljeindustrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger

(Saken fortsetter etter bildet)

2024: Byggingen av Equinors karbonlagringsterminal i Øygarden har så vidt startet. Ingeniør Nils Ottar Ekerhovd og de andre ansatte ser fram til å ta imot de første båtene med flytende CO₂ sommeren 2024.

Eivind Senneset

Han mener folk i oljebransjen har gode utsikter for jobb i grønn industri, og at Northern Lights er en god mulighet for å få vekk en god del av CO₂-utslippene:

– Det som vi får til her, er på langt nær nok, men det er en start og et nybrottsarbeid. Så er det viktig at politikerne følger med på teknologien, og at de støtter seg til industrien som har kompetansen.

Olje og klima: Tord (22) er på vei inn i bransjen som «alle» vil bli kvitt

Store forpliktelser

Innen 2030 skal Norge kutte 50–55 prosent av klimagassutslippene. Selv om både tidligere prosjekter og sterke fagmiljøer gir gode forutsetninger for å få til karbonfangst og -lagring, er vi i 2050 nødt til å kunne lagre 600 millioner tonn CO₂ i året, ifølge Ekerhovd.

– Så det er ikke for tidlig at anlegget blir bygd, det er heller for seint. Dette er bare en start, sier han, og legger til at teknologien de tilbyr må tas i bruk, for at det skal monne skikkelig:

– Markedet for det vi bygger her er egentlig ikke opprettet. Vi må finne kunder som er villig til å investere på å levere sine CO₂-utslipp til oss. Vi har teknologien og tilbudet tilgjengelig, men det er ikke sikkert de vil velge oss. Om det blir økt etterspørsel, det vet vi ikke. Det er usikkerheten vår.

Etter over 20 år i oljebransjen, er hele «oljeomløpet» snudd på hodet for Ekerhovd. Automasjonsingeniøren er omstilt til en klimajobb – uten å bytte bedrift og kun ved å forflytte seg drøye 10 kilometer sørover.