Framtidas arbeidsplasser
Det grønne skiftet: – Økonomi blir en større utfordring enn sysselsetting
I løpet av de neste ni årene ventes omtrent 50.000 petroleumsarbeidsplasser å forsvinne i Norge. Samtidig blir det fra de folkevalgte snakket om en «rettferdig omstilling» med nye og grønne industriarbeidsplasser – men hvor er disse jobbene?
BATTERIPRODUKSJON: Det satses på batteriproduksjon en rekke steder i landet, blant annet satser Elkem med et pilotanlegg for batterimaterialproduksjon ved sin fabrikk i Kristiansand.
Arkivfoto: Jan-Erik Østlie
petter@lomedia.no
«Framtidas grønne arbeidsplasser skal bygges på skuldrene av dagens industri», har man hørt flere politikere si mange ganger gjennom valgåret. Men hvor er disse grønne jobbene, og hvilken kompetanse vil være aktuell for den nye industrien?
I et forsøk på å få noen konkrete og håndfaste svar på spørsmålene over, har vi snakket med tre fagfolk med hver sin bakgrunn, innfallsvinkel og kompetanse på området: En samfunnsøkonom, en arbeidslivsforsker og en meteorolog som investerer i klimateknologi for staten.
Men før de får forsøke gi oss svar, må vi ta en liten tur innom noen tall og fakta for å se hvilke betydning petroleumsnæringen har for samfunnet.
Les også: Nils Ottar var oljearbeider i 25 år. Nå er olja byttet ut med klimajobb
Over 150.000 sysselsatte
Ifølge Statistisk sentralbyrå jobbet det 158 400 personer i og rundt oljebransjen i 2019. 68 300 av disse var direkte sysselsatt i petroleumsnæringene, altså at de jobba på plattformer og med å bygge plattformer. Noe som er rundt 15 000 færre enn i toppåret 2014.
Samtidig står det i Perspektivmeldingen som Erna Solberg la fram på starten av året, at norsk olje- og gassproduksjon skal falle med 65 prosent fram mot 2050 – selv med nye funn. Rundt 50 000 arbeidsplasser i bransjen ventes å forsvinne innen de neste ni årene.
I tillegg til arbeidsplasser, er petroleumsbransjen fortsatt viktig for Norges eksportinntekter selv om den er synkende. I 2020 var eksportverdien av norsk olje og gass på 325,2 milliarder kroner, som er en nedgang på 5,3 prosentpoeng fra året før.
Krass tone i klimadebatten: – De som jobber i oljeindustrien, føler at deres interesser ikke har legitimitet lenger
Statistikk fra SSB
Så selv om den forrige regjeringa skriver i den ferskeste perspektivmeldinga at «Norsk petroleumsvirksomhet vil fortsatt spille en viktig rolle i norsk økonomi de neste årene», erkjenner de også at det ikke vil være en vekstmotor på samme måte framover. Og også de peker på mulighetene i ny, grønn industri. Så la oss høre hva fagfolka sier om nettopp disse grønne industrijobbene.
Miljøvernere og tillitsvalgte: Slik kan vi skape nye grønne arbeidsplasser i Norge
Alternative energikilder
I skyggen fra en av alleene på Blindern har professor David Jordhus-Lier ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo, tatt turen ut fra undervisningsopplegg og kontor.
På spørsmål om hvor de grønne jobbene finnes, blir det vanskelig å gi et enkelt svar. Men likevel kan han si at det vil komme jobber innenfor de alternative energikildene vi må ta i bruk etter oljen:
– De grønne jobbene er en blanding av at man endrer innholdet i eksisterende jobber, både i og utenfor petroleumsbransjen, og av nye jobber i bransjer som vi er ganske sikre på at skal vokse fram.
Fagforeningstopp: Industrien kommer til å ligge brakk hvis vi skal vente på alle de grønne prosjektene
Universitetsprofessoren interesserer seg blant annet for arbeidsliv i omstilling og fagforeningers evne til å fornye og tilpasse seg samfunnsendringer, og utover å forelese har han forsket på klimarelatert omstilling i norsk petroleumsindustri.
Av grønne næringer som kan skape norske industriarbeidsplasser, trekker han fram hydrogen, karbonfangst og -lagring, flytende og bunnfast havvind, vind på land, ammoniakk, batteriproduksjon, dekommisjonering av gamle oljeinstallasjoner, samt nye marine og maritime næringer.
I 2017 lagde Samfunnsøkonomisk analyse en rapport for «Broen til framtida»-alliansen, hvor de regner på to ulike måter «en politisk forsert reduksjon av norsk petroleumssektor» kan foregå.
Deres konklusjon var at det er fullt mulig med 100 000 klimajobber – i hovedsak jobber der man utvikler alternativer til fossile ressurser – i Norge, og «at en forsert utfasing av petroleumssektoren ikke trenger å påvirke sysselsettingen».
Aktuelt: Fire fra Industri Energi går inn det nye regjeringsapparatet
Den norske utfordringen
Fagdirektør Rolf Røtnes ved Samfunnsøkonomisk analyse poengterer også at det ikke først og fremst er sysselsettingen, men inntektstapet som gjør et grønt skifte utfordrende:
– Vi kommer til å trenge masse arbeidskraft uansett i framtida, og de som jobber eller har jobbet i petroleumsbransjen trengs et annet sted i samfunnet, er overveiende sannsynlig. Så selv om du klarer omstillingen faglig, er det inntektstapet som er problemet.
Det er den norske utfordringen, mener direktøren: Finne produksjoner som kan løse klimaproblemet eller som er klimanøytralt, og ikke nødvendigvis har en like høy avkastning som olje og gass, men mer enn gjennomsnittet.
– Vi har en ekstrautfordring ved at vi må erstatte noe vi har tjent såpass mye på. Men for å gjenta det; sysselsettingsproblemet er mindre enn det økonomiske problemet.
ROBOT: Integrerte operasjoner, robotisering og autonome systemer, som det er mye kompetanse på i olje- og gassbransjen, er kompetanse som også kan bli nyttig i et grønnere samfunn.
Petter Pettersen
De grønne næringene har ikke alle kommet like langt i utviklingen, noe som også gjør det vanskelig å fastslå hvor et eventuelt nytt industrieventyr kan komme. Men NHO anslår at batteriindustrien om få år kan skape 30 000 nye arbeidsplasser i Norge, der 50–80 prosent av de ansatte vil være prosessoperatører.
I Arendal planlegger Morrow en batterifabrikk med 2500 ansatte, Elkem skal bygge fabrikk i Porsgrunn for batterimateriale til bilbransjen og Freyr Battery håper å ha batteriproduksjonen i Mo i Rana i gang allerede til neste år.
Men også innenfor karbonfangst og -lagring er de i gang, blant annet med Langskip-prosjektet. Lykkes man her vil Norge ha etablert en teknologi som vil bli populær – og som vil gi både arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten, sier fagdirektør Røtnes.
Mye lest: Når folk ikke rekker ferga, får bryggemannskapet ofte skylda. En gang fikk Cato en pistol mot hodet
Kompetanse er fortrinn
Tilbake ved trærne på Blindern har professoren kommet fram til et viktig poeng. At det er stor forskjell mellom de ulike yrkene innenfor olje- og gassnæringa på hvor enkelt det er å omstille seg. Altså i hvor stor grad man har en omstillingsdyktig kompetanse.
Man kan tenke seg at de som jobber med renhold, catering, kokk eller som sykepleier i petroleumsbransjen enklere vil kunne finne jobb et annet sted. Mens det for andre i det minste trengs større eller mindre omstilling av kunnskapen og kompetansen.
– Vi har snakket med blant annet elektroingeniører i leverandørindustrien, som forteller at de på sett og vis kan ha akkurat de samme jobbene som i dag, bare at de skrur på nye ting. Mye av det de gjør kommer til å se veldig likt ut, men man gjør det for andre oppdragsgivere. Man utfører arbeid på vindturbiner i stedet for på oljeinstallasjoner, forklarer Jordhus-Lier.
Vår siste fagperson er for mange kjent fra værmeldingene på TV2 på 90-tallet, men siden 2018 har Siri Kalvig vært administrerende direktør for statseide Nysnø Klimainvesteringer. Der investerer de i «selskaper og fond som har teknologi eller løsninger som bidrar til reduserte klimagassutslipp», i tillegg til at de sørger for avkastning til staten.
– Jeg tenker at den kunnskapen vi har fått gjennom vårt velfungerende samfunn og gjennom olje- og gassutvinningen, gjør oss i stand til virkelig å være med å bidra internasjonalt på å få ned de globale klimagassutslippene, sier Kalvig.
Kunnskapen og den unike industrielle kompetansen fra olje- og gassnæringen og fra andre offshorenæringer og maritim industri, mener hun vi må bruke enda mer. Blant annet er det nærliggende å tenke at havvind, blå hydrogen og maritim miljøteknologi vil ha nytte av kompetansen.
– Men vi har også en veldig rik prosessindustri. I en avkarbonisering i tunge, industrielle prosesser, har Norge mye å bidra med. Noen av de tøffeste «klimaslagsmålene» står i å få til en mer bærekraftig prosessindustri.
I tillegg tror Kalvig at det olje- og gassbransjen har vært langt framme på, som integrerte operasjoner, robotisering og autonome systemer, er kompetanse som hører hjemme i et nullutslippssamfunn.
Aktuelt: Batteri-selskapet Freyr tror det er mulig med karbonfangst og lagring i batterier
– Haster enormt
Klimajobb-rapporten fra 2017 mener det er gode muligheter til å gå fra oljenasjonen Norge, til å bli lavutslipps-Norge. Men det krever politisk styring og store investeringer med høy risiko på kort sikt:
«Med de riktige tiltakene kan Norge både redusere egne utslipp av CO₂ og samtidig skape nye framtidsrettede arbeidsplasser», skriver rapportforfatterne.
Nysnø-direktør Kalvig mener vi har noen naturgitte forutsetninger for å få til flytende havvind, storskala batterifabrikker, store karbonfangsanlegg, produksjon av både blå, grønn og rød hydrogen og innenfor maritim industri. Men er redd for at vi skusler bort muligheten:
– Vi har mange fortrinn i det grønne skiftet på verdensbasis. Og jeg tenker vi ligger bra an, men det haster enormt. Vi verdensledende industri i dag som må skaleres opp.
Bok: Arbeiderbevegelsen og det grønne skiftet
Industri Energi har etterlyst at batteriindustrien og andre nye næringer må si hvilken fagkompetanse den trenger, så man kan få utdannet fagarbeidere med riktig kompetanse i tide.
Klimajobb-rapporten har også flere beregninger på hvor mange grønne jobber vi kan få i Norge. Blant annet er det beregnet opp mot 60.000 arbeidsplasser innenfor havvind, ved produksjon av 30 GW i året.
En bedrift som er veldig god på å produsere et teknologisk produkt, kommer til å gå til den bransjen eller det markedet de får best betalt, forklarer fagdirektør Røtnes:
– Derfor har vi den store konsentrasjonen om olje og gass. Når de andre markedene har mer alminnelig avkastning, vil norske virksomheter sannsynligvis spre seg mer.
Han tror at omstillingen til grønn industri i all hovedsak vil foregå ved at en pensjonerer seg i petroleumsbransjen, samtidig som en får læreplass i en grønn industri.
– De smarte folka som har jobbet med å finne løsninger og teknologi for oljebransjen, kommer til å finne smarte løsninger og teknologi for den grønne industrien også, sier Røtnes.
Men, som med mye annet, handler det om penger – om å finne noen som vil betale godt for de grønne løsningene.
Les også: Battericellefabrikk bygges i Arendal
Dette sier partene i arbeidslivet
Både Industri Energi og NHO peker på batteriindustrien som aktuell for å gi grønne arbeidsplasser i Norge.
– Det peker seg ut tre drivere for framtidas kompetansebehov i industrien. 1) Klimaendringer og bærekraft, 2) digitalisering og teknologiutvikling og 3) demografi og attraktivitet, sier direktør Gjermund Løyning for politikk og samfunnskontakt i NHO.
I tillegg til at batteriverdikjeden kan bli et vekstområde med store muligheter i Norge, trekker han fram droner som kan brukes til å overvåke strømnettet, at kunstig intelligens kan styre vannkraftproduksjonen og at krafthandelen kan robotiseres. Men påpeker samtidig hvor viktig tilgang på kompetanse er for en satsing her til lands.
Også områdeleder Barbro Auestad i Industri Energi løfter fram kunnskap og kompetanse hos norske fagarbeidere, når hun blir spurt om hvilken kompetanse de ser for seg som mest aktuell i Norges grønne omstilling:
– Det er industriarbeiderne og oljearbeidere som skal levere klimaløsningene, og dette er mest åpenbart innenfor solcelle- og batteriproduksjon. Industrien som helhet har levert på miljøkrav og nå blir det levert på klimakrav.
Det kommer fortsatt til å være etterspørsel og behov for industriprodukter i framtida, men da på en mer klimavennlig og bærekraftig måte enn i dag, sier Auestad, og legger til at det vil være Industri Energi-medlemmer som skal levere den omstillingen.