JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
ILLUSTRASJONSFOTO: Slik ser battericeller gjerne ut. Men de kan også være firkanta eller ha innholdet pakket i en myk pose (ikke uvanlig å finne i oppbladbar små-elektronikk). Settes tusevis av slike celler sammen i en pakke, kan det drive for eksempel en elbil.

ILLUSTRASJONSFOTO: Slik ser battericeller gjerne ut. Men de kan også være firkanta eller ha innholdet pakket i en myk pose (ikke uvanlig å finne i oppbladbar små-elektronikk). Settes tusevis av slike celler sammen i en pakke, kan det drive for eksempel en elbil.

Leif Martin Kirknes

Batteri-selskapet Freyr tror det er mulig med karbonfangst og lagring i batterier

Selskapet som lager fabrikk i Mo i Rana tror det skal være mulig med nullutslipp eller bedre innen batteriproduksjon.



18.02.2021
12:29
18.02.2021 12:42

leif.kriknes@lomedia.no

I år har batteriselskapet Freyr planlagt byggestart av sin fabrikk i Mo i Rana. Der skal de produsere battericeller. Som Nettverk har skrevet om tidligere, er det mange som tror batteriproduksjon kan bli en ny storindustri i Norge.

Les også: Morrow Batteries og Agder Energi mener Norge er godt egnet som batterinasjon - drømmen er at Norge og Norden får en posisjon som «Battery Valley»

Blant annet fordi vår grønne kraft kan sørge for virkelig grønn produksjon og dessuten er billig. Og fordi vi har kompetansen som trengs, innen områdene som trengs, innen alt fra prosessindustri til automatisering, robotisering og digitalisering.

Akkurat de siste tre er ganske sentrale, for det er det som skal gjøre Norge konkurransedyktig på pris målt mot asiatiske produsenter som dominerer markedet i dag. Det er her Freyr-direktør Tom Einar Jensens plan ligger, han vil produsere batterier med lavest mulig karbonavtrykk og som er konkurransedyktig på kost.

– Vi har store mengder kraft, med konkurransedyktig pris. Men kraften er også grønn, som vil bety mer og mer når verden begynner å prissette karbon på det nivået det trenger å prissettes på, sier han.

Les også: – Fornybar kraft og elektrifisering gir verdiskapning, inntekter og arbeidsplasser, sier NHO-presidenten

Stor etterspørsel

– Freyr mener batteribransjen trolig er den mest spennende bransjen Norge har sett på lang tid. Vi har alle forutsetninger for lå lykkes, sier Jensen.

Opprinnelig var tanken for Freyr avkarbonisering av transportsektoren, men sjefen ser at de ikke trenger å begrense seg til det. Det trengs batterier til nesten alt en kan tenke seg, og litt til.

Les også: Kan være lønnsomt å utsette reinvestering i strømnett ved å bruke batterier

– Det er en voldsom etterspørselsvekst etter batterier, sier Jensen.

Det er mange som har tro på prosjektet i Mo i Rana, også kapitalen. Det er ikke lenge siden det ble kjent at Freyr har fått hentet inn like over 7 milliarder kroner og går for børsnotering i USA. En sylfersk nyhet er også at de har fått en ny porsjon med støtte fra Innovasjon Norge, på 39 millioner kroner.

– Det er et enormt driv i Norge og internasjonalt. Batterier kan bli Norges viktigste hjørnesteinsindustri, sier direktøren.

Les også: EU vil være med i slaget om batterier

Flere ledd

Jensen mener Norge har potensial til å delta i alle ledd av batterikjeden. Selv skal de først inn på cellenivå, som er den minste bestanddelen i batterier slik vi kjenner dem i dag. Se for deg et klassisk «lommelykt-batteri», AA. Det er det som er en celle, bare med litt ulik størrelse og gjerne litium-basert nå for tiden.

En fabrikk setter sammen en drøss av disse cellene, og vipps har man en batteripakke. 7104 slike batterier går for eksempel med i en Tesla S (85KWh). Men Jensen understreker at de også vil lage batterier med andre former enn den nå svært populære sylinder-varianten.

Les også: EL og IT-leder Jan Olav Andersen heier på batteriproduksjon, men vil også ha resirkulering

Fabrikken som setter sammen celler til større pakker er en egen del i batterikjeden, der Norge allerede har et par fabrikker. Men også innen både forskning og uthenting av mineraler har Norge noe å fare med, poengterer Jensen.

– Det er mye større muligheter enn hva folk er klar over. Vi startet med elektrifiseringen av Norge før alle og ligger helt i front på å ta i bruk nye løsninger på persontransport, marint – og nå er det snakk om å elektrifisere kortbanenettet for fly innen 2025, sier Jensen, og legger til:

– Det som kanskje ikke er så kjent er at Norge har store forekomster av kritiske materialer som går inn batterier. Oppstrømsvirksomhet, som Norge har dyp og tung erfaring med, kan komme inn i bransjen i stort monn.

Les også: Mineraler for 1.000 milliarder funnet på havbunnen ved Svalbard

CCS

Han har tro på at de skal klare å gå ned mot null utslipp målt i livssyklus for batteriene de produserer – kanskje også under.

– Vi mener det kanskje går an å lagre CO₂ og karbon i batteriene, og dermed få en slags karbonfangst- og lagring (CCS) på toppen av den enorme verdiskapningen og avkarboniseringen, sier han.

Ved å bruke siste nytt innen teknologi har de også fått noen andre snedige effekter, som mye mindre fabrikker enn de først planla. I tillegg satser han på å effektivisere mest mulig blant annet ved å bruke digital tvilling-teknologi. Resultatet blir mer batteriproduksjon per kubikkmeter areal.

Les også: Full fart mot digitalisering i byggbransjen

Distriktsutvikling

Opprinnelig vekket fabrikkprosjektet i Mo i Rana litt harme i noen kretser, fordi Freyr også ville ha en vindmøllepark til å drive fabrikken sin. Jensen understreker at fabrikken de lager ikke er avhengig av vindkraft. Han mener den debatten ble litt løsrevet fra kjernen i deres plan, som først og fremst er å bygge fabrikk.

Innen 2025 skal de ha en produksjon på opptil 43 GWh med en videre ambisjon om å mer enn doble kapasiteten snarlig senere. De har ambisjoner mo å bygge fabrikker flere steder enn Mo i Rana. Det er et nøkkelelement for Jensen at alt det skal gå fort og bygges stort. Det er et bonuselement at det gagner distriktene, mener an.

– Dette er å utvikle bærekraft i distriktene. Fabrikkene vil ikke bli etablert i Oslo, men steder som Mo i Rana, Agder og så videre, og med det stimulere til samfunnsutvikling lokalt, sier han.

Les også: Battericellefabrikk bygges i Arendal

Beskjedne innlendinger

Anita Hager, daglig leder i Intek Engineering og Intek Automatisering i Raufoss, imøteser gjerne at innlandet settes på norgeskartet i batterifabrikksammenheng. Hun er redd for at innlendingene er litt for stille og beskjedne for å selge seg selv inn som den ultimate plass for slikt, men mener innlandet er nettopp det, med det industrielle miljøet, den fabrikkorienterte virksomheten og all den dertil relaterte arbeiderkompetansen som finnes der fra før.

Les også: Bli med til skifabrikken til Madshus i Biri!

Intek har mange jern i ilden med robotisering, automatisering og skreddersøm, sier hun, noe de har drevet med i over 40 år. Det er for ekesmpel Intek som har satt sammen de helautomatiserte batteripakkefabrikkene til Siemens i Trondheim og Corvus i Bergen.

– Det var ikke helt klart at Siemens-fabrikken skulle til Norge, den kunne like gjerne blitt bygget i Tyskland. Men en tysk innkjøper på reise i Trondheim kom i snakk med en meget stolt fagmann som overbeviste ham om at Trondheim måtte være plassen. Nordmenn er stolte av håndverket vårt, det skinner litt igjennom, sier hun.

Hun håper derfor på å få et møte med folk som Jensen, for å lokke dem ditover. Batteriproduksjon har hun klokkertro på.

– Jeg har veldig troa på at det er det nye industrieventyret i Norge, sier hun.

– Vi to har mye å snakke sammen om, repliserer Jensen.

Les også: Equinor tror på grønn olje, havvind, karbonfangst og hydrogen

Tomt-fasilitator

De to snakket sammen på et eiermøte i regi av selskapet Nordavind DC Sites, som er eid av en hel bråte norske kommuner i innlandet, og noen kraftselskaper.

Selskapet prøver å spleise folk som vil utvikle datasenter-prosjekter sammen med tomteeiere, og hjelper til slik at kommunale tillatelser, strøm og øvrige formaliteter er på plass.

Les også: Slik skal Statkraft bli store på datasenter

Men Nordavind ser ikke noen prinsipiell årsak til at de ikke kan gjøre det samme også for batteriindustrien.

– Det er ikke noen grunn til å se for seg at Norge ikke skal være attraktivt for etablering av datasenter, batterifabrikk eller annet. Vi er der, mellom grunneiere, kommuner og kraftkrevende industri, for å sørge for klargjorte tomter der etablerere nesten bare kan gå rett inn, sier Ola Mørkved Rinnan, styreleder i selskapet.

Les også: Korona gir datasenter-vekst for Bulk Infrastructure

Strategi-revisjon

Minister Linda Hofstad Helleland var til stede, og følte seg som plommen i egget som både minister for distrikt OG digitalisering, siden det er snakk om nye arbeidsplasser som kan etableres i Distrikts-Norge gjennom digitalisering.

– Digitalisering, sensorteknologi, kunstig intelligens og robotisering utgjør til sammen en industriell revolusjon som krever at vi er offensive i utviklingen av en god norsk industri- og næringspolitikk. Myndighetene må gjøre sitt ytterste for å legge til rette, sa hun.

Regjeringen kommer med en datasenterstrategi som kommer i juni, la hun til. Forrige datasenterstrategi kom i 2018.

Les også: Korona-press kan føre til bedre digitale offentlige tjenester

18.02.2021
12:29
18.02.2021 12:42



Mest lest

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.

Jan-Erik Østlie

Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben

Berit Roald / NTB

Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.

Knut Viggen

Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.

Helge Rønning Birkelund

Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.

Brian Cliff Olguin

Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»

Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix

Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.

Morten Hansen

Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.

Erlend Angelo

Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.

Privat

Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie

Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve

Anita Arntzen

500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.

Eilin Lindvoll / Dagsavisen

Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.

Bane NOR

Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.

Jan-Erik Østlie

LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie

Jan-Erik Østlie

Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Snart får lærerne vite hva den nye lønna blir

Håvard Sæbø

Fryktar for fagrørslas framtid: – Redselen er at folk ikkje tør å stille

Benjamin A. Ward

Oppvaskmøte om eldreomsorg i Oslo: – Jeg forventer endringer

Arbeidet med særaldersgrense pågår, og til sommeren skal regelverket avklares.

Arbeidet med særaldersgrense pågår, og til sommeren skal regelverket avklares.

Tri Nguyen Dinh

Pensjonsalderen for renholdere, politi og brannfolk er under lupen


Flere saker