Batteri-selskapet Freyr tror det er mulig med karbonfangst og lagring i batterier
Selskapet som lager fabrikk i Mo i Rana tror det skal være mulig med nullutslipp eller bedre innen batteriproduksjon.
ILLUSTRASJONSFOTO: Slik ser battericeller gjerne ut. Men de kan også være firkanta eller ha innholdet pakket i en myk pose (ikke uvanlig å finne i oppbladbar små-elektronikk). Settes tusevis av slike celler sammen i en pakke, kan det drive for eksempel en elbil.
Leif Martin Kirknes
leif.kriknes@lomedia.no
I år har batteriselskapet Freyr planlagt byggestart av sin fabrikk i Mo i Rana. Der skal de produsere battericeller. Som Nettverk har skrevet om tidligere, er det mange som tror batteriproduksjon kan bli en ny storindustri i Norge.
Blant annet fordi vår grønne kraft kan sørge for virkelig grønn produksjon og dessuten er billig. Og fordi vi har kompetansen som trengs, innen områdene som trengs, innen alt fra prosessindustri til automatisering, robotisering og digitalisering.
Akkurat de siste tre er ganske sentrale, for det er det som skal gjøre Norge konkurransedyktig på pris målt mot asiatiske produsenter som dominerer markedet i dag. Det er her Freyr-direktør Tom Einar Jensens plan ligger, han vil produsere batterier med lavest mulig karbonavtrykk og som er konkurransedyktig på kost.
– Vi har store mengder kraft, med konkurransedyktig pris. Men kraften er også grønn, som vil bety mer og mer når verden begynner å prissette karbon på det nivået det trenger å prissettes på, sier han.
Stor etterspørsel
– Freyr mener batteribransjen trolig er den mest spennende bransjen Norge har sett på lang tid. Vi har alle forutsetninger for lå lykkes, sier Jensen.
Opprinnelig var tanken for Freyr avkarbonisering av transportsektoren, men sjefen ser at de ikke trenger å begrense seg til det. Det trengs batterier til nesten alt en kan tenke seg, og litt til.
Les også: Kan være lønnsomt å utsette reinvestering i strømnett ved å bruke batterier
– Det er en voldsom etterspørselsvekst etter batterier, sier Jensen.
Det er mange som har tro på prosjektet i Mo i Rana, også kapitalen. Det er ikke lenge siden det ble kjent at Freyr har fått hentet inn like over 7 milliarder kroner og går for børsnotering i USA. En sylfersk nyhet er også at de har fått en ny porsjon med støtte fra Innovasjon Norge, på 39 millioner kroner.
– Det er et enormt driv i Norge og internasjonalt. Batterier kan bli Norges viktigste hjørnesteinsindustri, sier direktøren.
Les også: EU vil være med i slaget om batterier
Flere ledd
Jensen mener Norge har potensial til å delta i alle ledd av batterikjeden. Selv skal de først inn på cellenivå, som er den minste bestanddelen i batterier slik vi kjenner dem i dag. Se for deg et klassisk «lommelykt-batteri», AA. Det er det som er en celle, bare med litt ulik størrelse og gjerne litium-basert nå for tiden.
En fabrikk setter sammen en drøss av disse cellene, og vipps har man en batteripakke. 7104 slike batterier går for eksempel med i en Tesla S (85KWh). Men Jensen understreker at de også vil lage batterier med andre former enn den nå svært populære sylinder-varianten.
Les også: EL og IT-leder Jan Olav Andersen heier på batteriproduksjon, men vil også ha resirkulering
Fabrikken som setter sammen celler til større pakker er en egen del i batterikjeden, der Norge allerede har et par fabrikker. Men også innen både forskning og uthenting av mineraler har Norge noe å fare med, poengterer Jensen.
– Det er mye større muligheter enn hva folk er klar over. Vi startet med elektrifiseringen av Norge før alle og ligger helt i front på å ta i bruk nye løsninger på persontransport, marint – og nå er det snakk om å elektrifisere kortbanenettet for fly innen 2025, sier Jensen, og legger til:
– Det som kanskje ikke er så kjent er at Norge har store forekomster av kritiske materialer som går inn batterier. Oppstrømsvirksomhet, som Norge har dyp og tung erfaring med, kan komme inn i bransjen i stort monn.
Les også: Mineraler for 1.000 milliarder funnet på havbunnen ved Svalbard
CCS
Han har tro på at de skal klare å gå ned mot null utslipp målt i livssyklus for batteriene de produserer – kanskje også under.
– Vi mener det kanskje går an å lagre CO₂ og karbon i batteriene, og dermed få en slags karbonfangst- og lagring (CCS) på toppen av den enorme verdiskapningen og avkarboniseringen, sier han.
Ved å bruke siste nytt innen teknologi har de også fått noen andre snedige effekter, som mye mindre fabrikker enn de først planla. I tillegg satser han på å effektivisere mest mulig blant annet ved å bruke digital tvilling-teknologi. Resultatet blir mer batteriproduksjon per kubikkmeter areal.
Les også: Full fart mot digitalisering i byggbransjen
Distriktsutvikling
Opprinnelig vekket fabrikkprosjektet i Mo i Rana litt harme i noen kretser, fordi Freyr også ville ha en vindmøllepark til å drive fabrikken sin. Jensen understreker at fabrikken de lager ikke er avhengig av vindkraft. Han mener den debatten ble litt løsrevet fra kjernen i deres plan, som først og fremst er å bygge fabrikk.
Innen 2025 skal de ha en produksjon på opptil 43 GWh med en videre ambisjon om å mer enn doble kapasiteten snarlig senere. De har ambisjoner mo å bygge fabrikker flere steder enn Mo i Rana. Det er et nøkkelelement for Jensen at alt det skal gå fort og bygges stort. Det er et bonuselement at det gagner distriktene, mener an.
– Dette er å utvikle bærekraft i distriktene. Fabrikkene vil ikke bli etablert i Oslo, men steder som Mo i Rana, Agder og så videre, og med det stimulere til samfunnsutvikling lokalt, sier han.
Les også: Battericellefabrikk bygges i Arendal
Beskjedne innlendinger
Anita Hager, daglig leder i Intek Engineering og Intek Automatisering i Raufoss, imøteser gjerne at innlandet settes på norgeskartet i batterifabrikksammenheng. Hun er redd for at innlendingene er litt for stille og beskjedne for å selge seg selv inn som den ultimate plass for slikt, men mener innlandet er nettopp det, med det industrielle miljøet, den fabrikkorienterte virksomheten og all den dertil relaterte arbeiderkompetansen som finnes der fra før.
Les også: Bli med til skifabrikken til Madshus i Biri!
Intek har mange jern i ilden med robotisering, automatisering og skreddersøm, sier hun, noe de har drevet med i over 40 år. Det er for ekesmpel Intek som har satt sammen de helautomatiserte batteripakkefabrikkene til Siemens i Trondheim og Corvus i Bergen.
– Det var ikke helt klart at Siemens-fabrikken skulle til Norge, den kunne like gjerne blitt bygget i Tyskland. Men en tysk innkjøper på reise i Trondheim kom i snakk med en meget stolt fagmann som overbeviste ham om at Trondheim måtte være plassen. Nordmenn er stolte av håndverket vårt, det skinner litt igjennom, sier hun.
Hun håper derfor på å få et møte med folk som Jensen, for å lokke dem ditover. Batteriproduksjon har hun klokkertro på.
– Jeg har veldig troa på at det er det nye industrieventyret i Norge, sier hun.
– Vi to har mye å snakke sammen om, repliserer Jensen.
Les også: Equinor tror på grønn olje, havvind, karbonfangst og hydrogen
Tomt-fasilitator
De to snakket sammen på et eiermøte i regi av selskapet Nordavind DC Sites, som er eid av en hel bråte norske kommuner i innlandet, og noen kraftselskaper.
Selskapet prøver å spleise folk som vil utvikle datasenter-prosjekter sammen med tomteeiere, og hjelper til slik at kommunale tillatelser, strøm og øvrige formaliteter er på plass.
Les også: Slik skal Statkraft bli store på datasenter
Men Nordavind ser ikke noen prinsipiell årsak til at de ikke kan gjøre det samme også for batteriindustrien.
– Det er ikke noen grunn til å se for seg at Norge ikke skal være attraktivt for etablering av datasenter, batterifabrikk eller annet. Vi er der, mellom grunneiere, kommuner og kraftkrevende industri, for å sørge for klargjorte tomter der etablerere nesten bare kan gå rett inn, sier Ola Mørkved Rinnan, styreleder i selskapet.
Les også: Korona gir datasenter-vekst for Bulk Infrastructure
Strategi-revisjon
Minister Linda Hofstad Helleland var til stede, og følte seg som plommen i egget som både minister for distrikt OG digitalisering, siden det er snakk om nye arbeidsplasser som kan etableres i Distrikts-Norge gjennom digitalisering.
– Digitalisering, sensorteknologi, kunstig intelligens og robotisering utgjør til sammen en industriell revolusjon som krever at vi er offensive i utviklingen av en god norsk industri- og næringspolitikk. Myndighetene må gjøre sitt ytterste for å legge til rette, sa hun.
Regjeringen kommer med en datasenterstrategi som kommer i juni, la hun til. Forrige datasenterstrategi kom i 2018.
Les også: Korona-press kan føre til bedre digitale offentlige tjenester
