ILLUSTRASJONSFOTO: Slik ser battericeller gjerne ut. Men de kan også være firkanta eller ha innholdet pakket i en myk pose (ikke uvanlig å finne i oppbladbar små-elektronikk). Settes tusevis av slike celler sammen i en pakke, kan det drive for eksempel en elbil.
Leif Martin Kirknes
Batteri-selskapet Freyr tror det er mulig med karbonfangst og lagring i batterier
Selskapet som lager fabrikk i Mo i Rana tror det skal være mulig med nullutslipp eller bedre innen batteriproduksjon.
leif.kriknes@lomedia.no
I år har batteriselskapet Freyr planlagt byggestart av sin fabrikk i Mo i Rana. Der skal de produsere battericeller. Som Nettverk har skrevet om tidligere, er det mange som tror batteriproduksjon kan bli en ny storindustri i Norge.
Blant annet fordi vår grønne kraft kan sørge for virkelig grønn produksjon og dessuten er billig. Og fordi vi har kompetansen som trengs, innen områdene som trengs, innen alt fra prosessindustri til automatisering, robotisering og digitalisering.
Akkurat de siste tre er ganske sentrale, for det er det som skal gjøre Norge konkurransedyktig på pris målt mot asiatiske produsenter som dominerer markedet i dag. Det er her Freyr-direktør Tom Einar Jensens plan ligger, han vil produsere batterier med lavest mulig karbonavtrykk og som er konkurransedyktig på kost.
– Vi har store mengder kraft, med konkurransedyktig pris. Men kraften er også grønn, som vil bety mer og mer når verden begynner å prissette karbon på det nivået det trenger å prissettes på, sier han.
Stor etterspørsel
– Freyr mener batteribransjen trolig er den mest spennende bransjen Norge har sett på lang tid. Vi har alle forutsetninger for lå lykkes, sier Jensen.
Opprinnelig var tanken for Freyr avkarbonisering av transportsektoren, men sjefen ser at de ikke trenger å begrense seg til det. Det trengs batterier til nesten alt en kan tenke seg, og litt til.
Les også: Kan være lønnsomt å utsette reinvestering i strømnett ved å bruke batterier
– Det er en voldsom etterspørselsvekst etter batterier, sier Jensen.
Det er mange som har tro på prosjektet i Mo i Rana, også kapitalen. Det er ikke lenge siden det ble kjent at Freyr har fått hentet inn like over 7 milliarder kroner og går for børsnotering i USA. En sylfersk nyhet er også at de har fått en ny porsjon med støtte fra Innovasjon Norge, på 39 millioner kroner.
– Det er et enormt driv i Norge og internasjonalt. Batterier kan bli Norges viktigste hjørnesteinsindustri, sier direktøren.
Les også: EU vil være med i slaget om batterier
Flere ledd
Jensen mener Norge har potensial til å delta i alle ledd av batterikjeden. Selv skal de først inn på cellenivå, som er den minste bestanddelen i batterier slik vi kjenner dem i dag. Se for deg et klassisk «lommelykt-batteri», AA. Det er det som er en celle, bare med litt ulik størrelse og gjerne litium-basert nå for tiden.
En fabrikk setter sammen en drøss av disse cellene, og vipps har man en batteripakke. 7104 slike batterier går for eksempel med i en Tesla S (85KWh). Men Jensen understreker at de også vil lage batterier med andre former enn den nå svært populære sylinder-varianten.
Les også: EL og IT-leder Jan Olav Andersen heier på batteriproduksjon, men vil også ha resirkulering
Fabrikken som setter sammen celler til større pakker er en egen del i batterikjeden, der Norge allerede har et par fabrikker. Men også innen både forskning og uthenting av mineraler har Norge noe å fare med, poengterer Jensen.
– Det er mye større muligheter enn hva folk er klar over. Vi startet med elektrifiseringen av Norge før alle og ligger helt i front på å ta i bruk nye løsninger på persontransport, marint – og nå er det snakk om å elektrifisere kortbanenettet for fly innen 2025, sier Jensen, og legger til:
– Det som kanskje ikke er så kjent er at Norge har store forekomster av kritiske materialer som går inn batterier. Oppstrømsvirksomhet, som Norge har dyp og tung erfaring med, kan komme inn i bransjen i stort monn.
Les også: Mineraler for 1.000 milliarder funnet på havbunnen ved Svalbard
CCS
Han har tro på at de skal klare å gå ned mot null utslipp målt i livssyklus for batteriene de produserer – kanskje også under.
– Vi mener det kanskje går an å lagre CO₂ og karbon i batteriene, og dermed få en slags karbonfangst- og lagring (CCS) på toppen av den enorme verdiskapningen og avkarboniseringen, sier han.
Ved å bruke siste nytt innen teknologi har de også fått noen andre snedige effekter, som mye mindre fabrikker enn de først planla. I tillegg satser han på å effektivisere mest mulig blant annet ved å bruke digital tvilling-teknologi. Resultatet blir mer batteriproduksjon per kubikkmeter areal.
Les også: Full fart mot digitalisering i byggbransjen
Distriktsutvikling
Opprinnelig vekket fabrikkprosjektet i Mo i Rana litt harme i noen kretser, fordi Freyr også ville ha en vindmøllepark til å drive fabrikken sin. Jensen understreker at fabrikken de lager ikke er avhengig av vindkraft. Han mener den debatten ble litt løsrevet fra kjernen i deres plan, som først og fremst er å bygge fabrikk.
Innen 2025 skal de ha en produksjon på opptil 43 GWh med en videre ambisjon om å mer enn doble kapasiteten snarlig senere. De har ambisjoner mo å bygge fabrikker flere steder enn Mo i Rana. Det er et nøkkelelement for Jensen at alt det skal gå fort og bygges stort. Det er et bonuselement at det gagner distriktene, mener an.
– Dette er å utvikle bærekraft i distriktene. Fabrikkene vil ikke bli etablert i Oslo, men steder som Mo i Rana, Agder og så videre, og med det stimulere til samfunnsutvikling lokalt, sier han.
Les også: Battericellefabrikk bygges i Arendal
Beskjedne innlendinger
Anita Hager, daglig leder i Intek Engineering og Intek Automatisering i Raufoss, imøteser gjerne at innlandet settes på norgeskartet i batterifabrikksammenheng. Hun er redd for at innlendingene er litt for stille og beskjedne for å selge seg selv inn som den ultimate plass for slikt, men mener innlandet er nettopp det, med det industrielle miljøet, den fabrikkorienterte virksomheten og all den dertil relaterte arbeiderkompetansen som finnes der fra før.
Les også: Bli med til skifabrikken til Madshus i Biri!
Intek har mange jern i ilden med robotisering, automatisering og skreddersøm, sier hun, noe de har drevet med i over 40 år. Det er for ekesmpel Intek som har satt sammen de helautomatiserte batteripakkefabrikkene til Siemens i Trondheim og Corvus i Bergen.
– Det var ikke helt klart at Siemens-fabrikken skulle til Norge, den kunne like gjerne blitt bygget i Tyskland. Men en tysk innkjøper på reise i Trondheim kom i snakk med en meget stolt fagmann som overbeviste ham om at Trondheim måtte være plassen. Nordmenn er stolte av håndverket vårt, det skinner litt igjennom, sier hun.
Hun håper derfor på å få et møte med folk som Jensen, for å lokke dem ditover. Batteriproduksjon har hun klokkertro på.
– Jeg har veldig troa på at det er det nye industrieventyret i Norge, sier hun.
– Vi to har mye å snakke sammen om, repliserer Jensen.
Les også: Equinor tror på grønn olje, havvind, karbonfangst og hydrogen
Tomt-fasilitator
De to snakket sammen på et eiermøte i regi av selskapet Nordavind DC Sites, som er eid av en hel bråte norske kommuner i innlandet, og noen kraftselskaper.
Selskapet prøver å spleise folk som vil utvikle datasenter-prosjekter sammen med tomteeiere, og hjelper til slik at kommunale tillatelser, strøm og øvrige formaliteter er på plass.
Les også: Slik skal Statkraft bli store på datasenter
Men Nordavind ser ikke noen prinsipiell årsak til at de ikke kan gjøre det samme også for batteriindustrien.
– Det er ikke noen grunn til å se for seg at Norge ikke skal være attraktivt for etablering av datasenter, batterifabrikk eller annet. Vi er der, mellom grunneiere, kommuner og kraftkrevende industri, for å sørge for klargjorte tomter der etablerere nesten bare kan gå rett inn, sier Ola Mørkved Rinnan, styreleder i selskapet.
Les også: Korona gir datasenter-vekst for Bulk Infrastructure
Strategi-revisjon
Minister Linda Hofstad Helleland var til stede, og følte seg som plommen i egget som både minister for distrikt OG digitalisering, siden det er snakk om nye arbeidsplasser som kan etableres i Distrikts-Norge gjennom digitalisering.
– Digitalisering, sensorteknologi, kunstig intelligens og robotisering utgjør til sammen en industriell revolusjon som krever at vi er offensive i utviklingen av en god norsk industri- og næringspolitikk. Myndighetene må gjøre sitt ytterste for å legge til rette, sa hun.
Regjeringen kommer med en datasenterstrategi som kommer i juni, la hun til. Forrige datasenterstrategi kom i 2018.
Les også: Korona-press kan føre til bedre digitale offentlige tjenester
Mest lest
TØFT PÅ IKEA: Bjørn Høgberg, Irene Nilssen og Merethe Solberg (til høyre) hadde mange konflikter med ledelsen da de var tillitsvalgte for Fellesforbundet på Ikea. For alle tre gikk jobben som tillitsvalgt hardt utover helsa.
Håvard Sæbø
Merethe, Irene og Bjørn sier at jobben på Ikea nesten tok livet av dem: – En brutal verden
Brian Cliff Olguin
Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg
Hovedstillitsvalgte Alexander Jordnes i montørklubben i Schindler fikk avskjed på dagen i november. Men hva har skjedd etterpå?
Leif Martin Kirknes
Alexander fikk avskjed på dagen. Det nektet kollegene hans å akseptere
Hvis lønnsforhandlingene drar ut i tid, vil du få etterbetalt lønnstillegg fra virkningsdatoen, altså datoen det står i tariffavtalen at satsene skal reguleres.
Colourbox
Når får du din nye lønn? Her er de viktigste datoene i lønnsoppgjøret
INFLUENCER: Victoria Rummelhoff håper hun kan inspirere andre kvinner til å jobbe i industrien. Bildene er hentet fra Instagram-kontoen hennes.
privat
Victoria (23) fikk beskjed om å ikke «jåle seg» da hun skulle på jobbintervju
Maja og Simon Lotric ble permittert i mars. Det gikk 15 uker, og kanskje 15 uker til? Foto: Ylva Seiff Berge
Ylva Seiff Berge
Maja og Simon har hatt redusert inntekt i ett år. Slik har det gått
GRØNT FLAGG FOR MER KONKURRANSE: Jernbanedirektorat har lagt strekninger på Østlandet ut på anbud.
Morten Hansen
Flere togstrekninger skal ut på anbud før valget. Se lista
TØFT: - Det blir tøft økonomisk, sier Linn Wognild. Både hun og samboeren ble rammet da nær halvparten av de ansatte i Widerøe Ground Handling på Trondheim Lufthavn Værnes mistet jobben.
Line Mette Finnøy
Linn en av mange som har mistet jobben: – Jeg føler det er rett at jeg er blant dem som skal gå
Illustrasjonsbilde
Anna Granqvist
Skal aldersgrensa for ansatte i staten økes? Nei, sier LO Stat
Koronapandemien har satt flere utfordringer for arbeidslivet på spissen, mener Venstres Terje Breivik.
stortinget.no
Dagens arbeidsmiljølov er overmoden for endring, mener Venstre
Laila Robert synes det er tøft å måtte gjennom kontroll på grensa mellom Norge og Sverige på vei til og fra jobb. Nå er hun sykmeldt.
Privat
Vernepleier Laila ble syk av Sverige-pendling: – Du føler deg som en kjeltring
Trygve Slagsvold Vedum og Audun Lysbakken
Martin Guttormsen Slørdal
Stadig større SV-motstand i Senterpartiet
Joakim Ahlström (t.h.) betaler skatt og ville fått sykepenger eller ledighetstrygd hvis han var syk eller ledig. Men han kan ikke få dekket tapt inntekt.
Helge Rønning Birkelund
Joakim mistet en månedslønn da grensen ble stengt: – Reglene er like for alle, svarer regjeringen
Fra kvinnedagen i Trondheim i fjor.
Tormod Ytrehus
Sjekk ditt yrke: Hvor mye mer tjener menn enn kvinner?
Arild Grande vil nok en gang prøve å få ILOs kjernekonvensjoner inn i Menneskerettsloven. Han får ikke støtte fra Heidi Nordby Lunde og Høyre.
Jan Erik Østlie og Høyre
Ap har et forslag for å stoppe fagforeningsknusing: – Bare vås, svarer Høyre
Store folkemengder 8. mars, som her fra kvinnedagen i 2019, erstattes i år av digitale arrangementer på grunn av faren for koronasmitte.
Jan-Erik Østlie
Hva skjer på kvinnedagen 8. mars? Her er oversikten og parolene
FANEMARKERING: – Selv om det nå er åpnet for at svenske dagpendlere kan komme på jobb i Norge, er ikke dette over, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.
Helge Rønning Birkelund
Grensene åpnet for svenske dagpendlere, men månedslønna er tapt inntil norske myndigheter bestemmer noe annet
VURDERER DANSKE REGLER: Danmark har innført strengere regler for utenlandske turbusser enn resten av Europa. Hvordan EU reagerer på de danske reglene vil få betydning for om Norge skal innføre de samme reglene, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.
Martin Guttormsen Slørdal
Hareide vurderer å gjøre som danskene og innføre strengere regler for utenlandske turbusser
REDDET: Elin får fortsette læretida i fiskebutikk.
Øyvind Sætre
Lærling Elin ble permittert to ganger og kunne mistet fagbrevet. Så kom redningen
Jonas Gahr Støre har snakket med mange fagpersoner den siste tiden. Han mener vi må leve med dette lenge ette at siste vaksine er satt.
Jan-Erik Østlie