Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

– Det er kanskje fordelen med innlandsindustrien. Det tæk ældri helt av, men du kjem heller itte ut i de djupeste bøljedalene, sier Jan Arve Sinnerud fra Moelven Elektro.

– Industrien i innlandet har litt svakere konjunkturutslag og liker å ha trua på framtida. De fleste kundene våre har sunn økonomi og stabile vedlikeholdsbudsjett, fortsetter Sinnerud.

Vi er i Biri, Oppland. I dette ellers ganske beskjedne tettstedet i Gjøvik-traktene, finnes en industri snønasjonen Norge av ikke helt unaturlige årsaker er god på: her ligger Madshus. Og akkurat her produserer de sine raffeste ski. Servicetekniker Sinnerud er mer eller mindre fast utplassert for å holde maskinene i gang.

– Alt fra småjusteringer som å skru opp en ekstra stikkontakt, til feilsøking på maskiner, til prosjektering med tegning av maskiner, bestilling av deler, sette opp styringssystem og programmere det, sier Sinnerud, som legger til at det for det meste er industriautomasjon på dagsordenen.

KOBLINGSSKAP: I dette skapet gjemmes styringen som sørger for at skikjernen får en svært spesifikk form.

Leif Martin Kirknes

Få nyhetsbrevet vårt her:

Hektisk i ferien

Rundt 90.000 par med ski innen alt fra treningsski til løpski og racing-ski ruller gjennom systemene her på Biri årlig. På fabrikken er det jevnt over hektisk for å få nok ski klare til høsten.

– Det er forholdsvis jevnt sig gjennom året, men sommerferien har en tendens til å være mest hektisk for meg. Sånn er det i industrien. Når de som arbeider i bedriften har fri er det som regel sesongen din, sier han.

SKI-AKTIG: Slik ser en stabel ski-kjerne ut før videre prosessering.

Leif Martin Kirknes

Han er utdannet datateknikker og hadde elektronikk og EDB på videregående skole, pluss fagskole. Så begynte han som hjelpearbeider. Så lenge han har drevet med elektro, har Sinnerud vært i Moelven Elektro, siden 1996. I 2007 begynte han oppdragene for Madshus. Nå er han der tilsvarende opptil 80-90 prosent av et årsverk.

– Det viktigste for å kunne drive med ting som dette, er nok interessen. Interessen for å ordne opp i ting har jeg hatt siden jeg var forholdsvis ung. Jeg pleier å si at jeg er så heldig at faren min har lært meg å jobbe. Je har vøksi opp på gar’ og fått vørri med på dæ som skjedde, itte sant? Det er ofte noe annet med lærlingene i dag, sier Sinnerud.

FELL: Skien er ferdig støpt. Nå skal en maskin frese plass til en fell.

Leif Martin Kirknes

Følg oss på Facebook og Twitter

Går lite på ski

Han har skrudd på de fleste av maskinene. Han og hans forgjenger har også satt opp en stor andel av dem og justert dem helt ned til slipestruktur, og slipetrykk. Det er også her på Biri landslagets ski lages. Sånn sett kan man vel si Sinnerud har laget skia til landslaget, på et vis?

– Jo, det er vel sånn med de maskinene jeg har laget styring på, sier Sinnerud.

– Men du da, går du på ski?

– Nei, det blir altfor lite. Det er vanskelig å finne tid til det i hverdagen i en småbarnsfamilie, så jeg sliter litt med å ta meg tid.

KRONEN PÅ VERKET: I denne maskinen monteres såle, som bindingen senere skal monteres på. Snart er skien kasnkje på vei til en butikk nær deg - eller til smørebussen?

Leif Martin Kirknes

Les også: Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

Kvalitet ned på strips-nivå

Sinnerud viser Nettverk rundt i fabrikken der ski blir til. Det starter med en blokk rå-
materiale som så files og slipes til en skikjerne, og allerede her kan man se at en ski er på gang. Etter hvert går den mer og mer bearbeidede kjernen inn til støpning, såle og topp limes rundt kjernen slik at skien virkelig begynner å ligne på noe vi kjenner igjen.

Det er en kombinasjon av lange bånd med presisjonsmaskiner og enkelte robotarmer, og manuell arbeidskraft for visse prosesser. For å frakte skiene mellom maskiner og bånd, men ikke minst for visuell inspeksjon, for å luke bort ufullkomne ski. Det kan være snakk om en liten, nesten usynlig skavank du aldri i verden hadde sett mens du sto i sportsbutikken. Kvalitet er viktig, og perfeksjon en del av dette.

DETALJERT: Tiendedelen holder ikke. Preisjonen må være på hundredelen, ifølge Jan Arve Sinnerud.

Leif Martin Kirknes

– Det er en stor forskjell fra treski til dagens høyteknologiske ski med karbon og glassfiber, påpeker Sinnerud.

Idéen om perfeksjonen gjelder også for utstyret som produserer og lokalene generelt, ifølge driftsdirektør i Madshus, Tom Bjerregård, som for øvrig har en fortid som klubb-leder i EL & IT, hos Hydro Automotive i Raufoss i årene 1998-2000. Det stilles store krav til ryddighet.

Overflødige deler av strips må klippes bort og ryddes vekk. Det skal være ryddig rundt maskinene. Til og med kopirommet skal være rent. Alle på Madshus må stå på. Selv om det altså kan medføre litt overtid, som er en elektrikerverden langt bortenfor nybyggmontørenes stabile 7-15-skift.

MANGE TYPER: Rundt 90.000 par ski produseres årlig på Biri.

Leif Martin Kirknes

Les også: Nå blir det skatt på kjøregodtgjørelse

Må være fleksibel

Som «utlånt inhouse»-tekniker fra Moelven i en industribedrift er det nemlig viktig å yte det lille ekstra, å vise forståelse for produksjonslinjene. Om en maskin stopper 15:30, må den fikses kjapt, senest til dagen etter, ellers stopper hele produksjonen og kunden taper store penger.

– Om telefonen ringer klokka 16:30 på ettermiddagen, så tar du den. I dette segmentet er nedetid farlig. Skal du tjene penger i Norge må du lage et smart produkt i en smart fabrikk, og at maskineriet går er viktig. I industrien er det sånn. Skjer det noe, stiller du opp, sier Sinnerud.

SUSER AVGÅRDE: Tre robotarmer på rad behandler ski-kjernene. Snart skal de til støping med topp og såle, der menneskehender er mer invovlert.

Leif Martin Kirknes

Tett på

Når han jobber på denne måten mot privat næringsliv i industrien som er helt avhengig av å drifte for at ting skal gå, blir kundeforholdet dreid mer mot person enn bedrift.

– Det er en tettere relasjon mellom montør og kunden. Gode kunderelasjoner er alfa og omega.

– At Madshus kjenner deg?

– Ja, men også at jeg kjenner fabrikken, sier Sinnerud.

Sinnerud har for øvrig også en tilsvarende kollega på Swix-fabrikken ved Lillehammer.

SKITUPPEN: En robotarm bark Jan Arve Sinnerud løfter skien på skrå inn i maskinen slik at også tuppen blir behandlet.

Leif Martin Kirknes

KLARE: Ferdig freste ski klare for fell.

Leif Martin Kirknes

BRANN: Skiene brennes blanke.

Leif Martin Kirknes

TRYKKER PÅ KNAPPER: Disse maskinene har Jan Arve Sinnerud satt opp.

Leif Martin Kirknes

Les også: Slik kan du unngå AFP-smellen